Bokelskere.no

Det er en utbredt misforståelse at Weimar-republikken var spesielt sårbar for nazistenes undergravingsforsøk fordi den var så liberal, eller "for" liberal. Rettsprotokollene forteller en annen historie. Mellom 1923 og 1933 ble det sørtyske naziorganet Der Stürmer trukket for retten 36 ganger. Redaktøren var Julius Streicher, som ble dømt til døden av Nürnberg-tribunalet etter krigen. Tiltalene på 20-tallet gjaldt de groveste former for antisemittisk propaganda, slik som artikler om jødiske ritualmord på barn. Streicher ble idømt fengselsstraff to ganger. Nazistene utnyttet oppmerksomheten maksimalt. Hundrevis av sympatisører fulgte han i triumftog når han skulle inn og sone, og ved løslatelsen gjentok folkefesten seg. Prosessene gjorde Streicher og hatblekka hans landskjente. De ga hans synspunkter større spredning, ikke mindre, slik det var tilsiktet. Der Stürmer nådde opplag på mer enn en halv million. Her fins en leksjon også for vår tids mennesker, og et viktig korrektiv til den fullt forståelige refleksen når majoriteten krever forbud mot ytringer den opplever som avskyelige. Er det virkelig verd det?
Samme mønster så man i Berlin. Goebbels ble i perioder effektivt kneblet. Angriff ble beslaglagt og stanset 16 ganger, i opptil seks ukers varighet. Det hadde liten effekt. Folk ble nysgjerrige på hva som var så farlig med denne mannens meninger, og opplaget begynte å stige. I februar 1928 solgte Angriff 31 000 eksemplarer i uka; I november 1930 var den blitt dagsavis med et opplag på 68 000.