Det var en bedrøvelig dag, en dag i grå nedstemthet. Det var som om vinden sørget over glad tid som skulle forsvinne og nynnet en stillferdig og øm elegi over den. Men på beitene stampet tunge arbeidshester nervøst, og overalt fløy små, brune fugler kvitrende fra tre til tre i flokker på fire og fem mens de kalte sammen til den lange turen sørover. Noen geiter klatret opp på klippeblokker der de stirret opp med gule øyne og været mot himmelen.
Ettermiddagstimene gikk som en lang prosesjon skulle ende i kveld, og nå ble vinden sterkere. det rusket i det tørre gresset og jamret stillferdig over landet. Natten senket seg som en mørk hette, og Hans Høyhet Vinteren hadde beordret sin utsending til Wales.