Bokelskere.no

Barbro skuffet møkk gjennom luka i veggen og sa at Ingrid måtte ta seg sammen, det hun gikk og tenkte på var bare et tegn på at hun begynte å bli stor. Til høsten skulle hun begynne på skolen i Havstein, sammen med andre unger fra de andre øyene. Fra da av ville alt bli annerledes, det er ingen ting å være redd for, ingenting er noe å være redd for, til det er det for mange øyer. Den røde prikken løste seg opp i hvit damp. Ingrid slo armene rundt tanta og slapp henne aldri.