Han husket at onkel Leopold en gang hadde forklart - han hadde nok antagelig vært litt på druen, og Valdemar hadde toppen vært ni eller ti år - at livet, selve livet, i motsetning til det mange trodde, ikke foregikk hele tiden. Et par timer i uken var det man kunne regne med, fjorten dager i året hvis man la dem sammen, og at den andre tiden, den grå og seige hersens elendigheten, var noe helt annet og annerledes. Som kald grøt mens man ventet på kaffen eller en seiglivet forstoppelse.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

AnneMilleHedvigIngeborg GBerit B LieIngunnJAnniken RøilGVLailaAnniken LAnne-Stine Ruud HusevågInger-LiseToveAgurSiv ÅrdalAnjaClarityHeleneEivind  VaksvikMargrete Dyvik CardonaOle Jacob OddenesTor BergHanne Kvernmo RyeElin LuråsTralteBenedicteHildeE .Synnøve H HoelHilde SkrettingPirelliThea EmiliegretemorsiljehusmorHeidi Lcamillaingar hMarianne MHeleneIdaHelge-Mikal HartvedtAud- Helen