Patrik følte seg merkelig lett om hjertet og forserte trappen hos Dagmar Petrén med to trinn av gangen. Men vel oppe bøyde han seg fram med hendene på knærne og pustet ut en liten stund. Han var visst ikke tjue lenger. Det var definitivt ikke kvinnen som åpnet døren heller. Noe så lite og rynkete hadde han ikke sett siden han sist åpnet en pose svisker.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 2 svar.

Leste nettopp dette avsnittet i dag, da jeg laa paa en deilig dansk strand. Jeg lo godt, og tenkte at dette ville jeg bruke som sitat fra boka. Men av alle sitater aa velge imellom, hadde du brukt nöyaktig det samme, Lene. Morsomt!

Saa en kommentar til Elen Fossheim Betanzo: Av og til snubler Läckberg i noen setninger, men jeg er uenig med deg i at spraaket er ubehjelpelig. Tvert i mot synes jeg hun skriver paa en temmelig fornöyelig maate, som nettopp faller i smak naar man trenger en pause i fra tyngre verk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hehe, ja jeg lo litt for meg selv når jeg leste dette jeg også :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Heidi Nicoline ErtnæsHanne Kvernmo RyeMads Leonard HolvikIngeborg Kristin LotheCecilieEllen E. MartolMarianne  SkagePi_MesonAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde Merete GjessingAud Merete RambølbrekStig TSynnøve H HoelHarald KIreneleserTove Obrestad WøienFindusBjørg Marit TinholtgretemorAvaKnut SimonsenPiippokattaIngeborg GKjerstiIngvild SritaolineLailaRufsetufsaEvaHilde H HelsethConnieKaramasov11mgeJarmo LarsenSissel ElisabethAnniken LDolly DuckEli HagelundDemeter