Bokelskere.no

Maren gikk ut på trammen for å se bedre. Da oppdaget hun at enden på den vakre regnbuen senket seg ned over kirkegården ute på odden. Den glitrende,fargerike regnbuen endte midt i Erlends grav! Det søkk i henne. Hun ble stående helt stiv og stirre på den utrolige regnbuen som lyste opp hele Kirkegården, midt i alt det grå og mørke. Det var et tegn, tenkte hun. Det måtte være et tegn, et budskap fra Erlend og en annen verden. En undelig ro fylte henne, og hun kjente bare varme, fred og takknemlighet. Hun sto der på trammen, løftet ansiktet mot regnbuen og kjente at tårene rant nedover ansiktet. Erlend hadde det bra!Dette var svaret på alle hennes tause, fortvilende spørsmål om hvorfor og hvordan. Dette var guds svar: Hun skulle minnes sønnen sin, men hun skulle vite at han ikke led. Han lekte med englene på Guds vakre regnbue, i et vell av farger, varme og overjordisk lys.