Det skal du ikke gjøre, Pauline, at du står der og geiper, sier August og gløder atter opp.. Natten før var det kommet et varsel til meg, det stod en hvit skikkelse hos meg, jeg vet ikke om det var han Gabriel eller en annen engel, men han sa at jeg skulle ta på meg den gummivesten som jeg hadde kjøpt i Singapore, og den skulle jeg ha nærmest kroppen, sa han. Hvorfor det? tenkte jeg, men jeg stod opp og gjorde som han sa. Det frelste meg, pilene kunne ikke gå gjennom gummien. Og nå var det at de ville begynte å se forundret på meg: hva betydde det at piler ikke bet på meg? Men da var det min tur: Jeg skrek til høvdingen og pekte rett på ham og tok på å legge ut om evangeliet og altsammen. Atten piler stod i meg, dem plukket jeg ut én for én og kastet dem på marken: Død, hvor er din brodd, helvede, hvor er din elendige seier over en kar som meg! sa jeg. Nei så forstod jo både høvdingen og de andre at jeg var sendt fra himmelen og så ville de døpes.
Ti stille, August! sa Pauline.