Rolf Ingemundsen siterer Sangen om den røde rubin. Roman av Agnar Mykle
21:58, 6. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
Den mann som har vært i helvede, glemmer det aldri. Han bærer for alltid en krans av tungsinn og bitterhet rundt pannen, hvor krøllet og maisgult hans unge hår enn er. De opplevelser som her har vært nevnt, hadde slått en bresje i hans selvtillit. Han var redd for at menneskene skulle finne ut om hans fortid og forakte ham.
Viser 6 svar.
Jeg kan erindre at jeg har lest Sangen om den røde rubin en gang i tiden, men ikke sånn som Mykle fortjener at jeg leser den, og dine sitater er ofte som om jeg skulle plukket dem ut selv.
Faktisk svever jeg i den tro at denne roman aldri ble eller blir lest som Mykle fortjener at man leser den. Til det ble den for tilsølt av dobbeltmoralens og misundelsens renkespill. Selv sier han som en del av en slags prolog:" Denne bok bør leses to ganger. Den har et budskap også." Jeg mener at selv to ganger, eller tre alltid vil bli en gang for lite. At "mine" sitater sammenfaller med dem du selv kunne plukket, forundrer meg ikke det aller minste!
Du har helt sikkert rett, og jeg skal definitivt plukke denne boka frem igjen.
Registrerer at den ikke er i mitt eie lenger, men det spiller ingen rolle. Etter dine sitater vil jeg huske den, skaffe meg den, og jeg skal lese den med andre øyne.
Rubicon har jeg stående her ulest, har du lest den? Kanskje ikke sammenlignbart?
Jeg har lest Rubicon. Det er en god bok. Men, etter alt oppstyret Mykle helt ufortjent fikk omkring "Rubinen", ble Mykle aldri den samme mer, ikke som forfatter, og mest sørgelig: Heller ikke som menneske. Hans psyke fikk en alvorlig knekk som bare forverret seg. Etter Rubicon kom Largo. Etter den forstod jeg intuitivt at det var slutt. Så den vil jeg aldri lese om igjen. Forfatteren døde i 1994. Han var kanskje den mest betydelige forfatter født i forrige århundre. Men han er også den forfatter som måtte tåle den mest nærgående rettsprosess mot sitt verk ("Sangen om den røde rubin"). Hvis du vil ha et skarpt bilde av denne meningsløse prosessen vil jeg anbefale " Agnar Mykle og Norge" av Anders Heger. (Gyldendal 1994-ISBN 82-05-21944).NB når jeg sier at jeg ikke vil lese Largo på nytt, betyr det på ingen måte at jeg ikke vil anbefale den for deg! For all del!
Takk for at du deler dine følelser og tanker omkring dette. Jeg har det vel bare i bakhodet et sted, rettsprosessen og alt det meningsløse, men det at vi kan snakke sammen her og dele, gjør at jeg for alltid kommer til å se på Agnar Mykle med andre øyne.
Ja, mange burde se på Mykle med nye øyne. Særlig de som den gang rettet tiltale mot ham.
Sist sett
