En venninne har av alle ting lært seg sibirsk strupesang. På nedturen etter en søndagstur til en liten topp, slår hun plutselig til med et underholdningsinnslag i et lite skogholt. Det høres som en elgokse med baryton midt i brunsttida. Jeg ser meg nervøst omkring. Det er de siste dagene av elgjakta. Jeg venter bare på skuddet fra en nærsynt gamling med gevær, som stresser med å få fylt kvota og fryseren på tampen av jakta. Elgjaktlag er ikke å spøke med. Et av lagene på hjemplassen min går under kallenavnet Taliban i resten av bygda. Gamlinger som verken ser eller hører utstyres som rene drapsmaskiner og sendes med fullt overlegg ut i skogen, på Den Store Jakten.