Spesiell og god krim fra Grønland, men ganske groteske skildringer til tider. Interessante karakter, og gode miljø- og naturskildringer. Mer i min omtale her

Interessant utgangspunkt, men forfatteren går dessverre i alle nybegynnerfellene. Boken har et slapt og dårlig språk samt veldig underutviklede karakterer. Historien henger rett og slett ikke på greip og gir ikke leseren noen mulighet til å prøve å løse mysteriet selv, mysteriet blir simpelthen bare løst gjennom meningsløs uinspirert dialog. Mot slutten virker det som om forfatteren er like sliten av historien som jeg er som leser og selv bare vil få det hele overstått. Ville gjerne at denne skulle være bra, men den gang ei.

Jeg leser mye krim og er spesielt glad i skandinavisk krim og det var spennende og lærerikt å lese en krim fra Grønland!

Den danske journalisten, Matthew Cave, har mistet kona og deres ufødte barn i en voldsom bilulykke, og han ender med å flytte fra Danmark til Grønland og Nuuk.
Han får jobb i lokalavisen, og det første oppdraget hans blir mer interessant enn han trodde var mulig. Ute på innlandsisen har det blitt funnet en mumie av en nordisk utseende mann. Mest trolig stammer han fra vikingtiden, noe som er et uhyre sjeldent funn. Nuuk står ovenfor en verdenssensasjon!
Dagen etter er kaoset et faktum. Mumien er forsvunnet og politimannen som voktet den, er brutalt myrdet.
Matthew finner en uoppklart sak i arkivet fra begynnelsen av 70-tallet. Ofrene har blitt drept på samme måte som politimannen. Den gamle saken har visstnok også forbindelse til en forsvinningssak der to elleve år gamle jenter forsvant sporløst. Kan det være en sammenheng?

Veldig god krim, men ikke for sarte sjeler.

Vi er vel vant med krimbøker fra Island. Miljøene som skildres her kunne for en stor del like gjerne vært lagt til hvilket som helst nordeuropeisk land. Men hva når handlingen foregår på Grønland? Da må det vel bli mer eksotisk og annerledes? Og det blir det virkelig når menneskenes handlinger trekkes fram.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen i boka er den danske journalisten Mattew Cave som har kommet til Nuuk for å arbeide i en avis. Mattew har som barn bodd på Grønland, men han og moren flyttet så tilbake til danmark. Et lik er nettopp blitt funnet inne i isen. Noe helt enestående, tror man først. Er dette en mann som har ligget der i hundrevis av år? Kan funnet av ham kaste et nytt lys over historien og bosettinga på øya? Det skal snart vise seg at dette aldeles ikke stemmer. Men det er likevel noe rart her. Politimannen som er blitt satt til å vokte på funnstedet blir funnet drept. Magen hans er skåret opp og innvollene er fjernet. Mattew som har vært innstilt på å skrive om dette, blir bedt om å la være. I stedet får han et tips om en gammel uløst sak.

I 1973 ble fire menn som bodde i samme boligblokk, funnet drept inne i egen leilighet. Huden deres var flådd av, og innvollene som var skåret ut, lå spredd ut over alt. Like ved lå en kniv, et kvinnevåpen. Datteren til en av de drepte var forsvunnet. Var hun blitt misbrukt av faren, og var drapet en hevn? Mattew får overrakt en notisbok fra 1973. Den er tydeligvis ført i pennen av politimannen Jakob. En ny synsvinkel oppstår. Heretter veksler fortellingen mellom Mattew og hans opplevelser på bokas nåtidsplan og Jakob sine opplevelser i 1973.

Mattew møter en ung kvinne. Hun heter Tupaarnaq og ser unektelig ganske spesiell ut. Hele kroppen hennes er dekket av fargerike tatoveringer. I flere år har denne kvinnen sittet i fengsel i danmarkfor drapet på sin far. Sin mor og sine småsøsken. Hun har hele tiden benektet sin skyld og er omsider blitt løslatt av mangel på fellende bevis. Det oppstår snart et forhold mellom Tupaarnaq og Mattew. (Like før han kom til Grønland, hadde han mistet sin kone og sitt ufødte arn i en trafikkulykke). Disse to menneskene er på hvert sitt vis plaget av sterke traumer, og de hjelper hverandre med å komme videre i livet. Dessuten hjelper Tupaarnaq med å komme til bunns i den 40 år gamle saken.

I sin tid prøvde Jakob å gjøre det samme. Han engasjerte seg sterkt i saken rundt Paneeraq – en misbrukt jente som hadde rømt hjemmefra og som var blitt full av mistro og redsel overfor andre mennesker. Men jakob oppsøkes av myndighetspersoner som kommer med trusler. Han møter også liten støtte hos sin overordnede. Senere forsvant Jakob.

Mattew har nå, 40 år senere litt friere tøyler. Men også han opplever stengsler når han vil publisere brennbare ting, særlig når det rammer høytstående, respekterte mennesker i samfunnet. Mattew klarer å finne fram til Jakob som nå har blitt en gammel mann og nærmest har levd i skjul. Han får også høre historien til Paneeraq. Hun var som barn med tuberkulose blitt sendt på sanatorium. Her hadde det forekommet merkelige eksperimenter og jentene var blitt misbrukt seksuelt.

Historien boka forteller, er absolutt interessant nok. Men måten den er blitt fortalt på, takler jeg ikke helt. Jeg synes selve framstillingen til tider virker noe rotete. Jeg klarte ikke å bli ordentlig grepet under lesingen. Dessuten gir den jo et merkelig bilde av menneskene og forholdene på Grønland. Så mange parterte lik og så mye pedofilt overgrep! Man får nesten inntrykk av at dette er daglig kost der i landet. Forfatteren har tydeligvis en sterk forkjærlighet fot ytterligheter. Dette går igjennom hele handlingen – tingene er enten sterkt negative eller overdrevent positive (sjelden noe midt imellom). Som eksempel kan jeg nevne den utrolig byrdefulle fortiden til Tupaarnaque sammenstilt med hennes enestående evne til å reise seg. Det samme er alle ovasjonene i starten rundt ”mannen i isen” og drapene som funnet deretter resulterte i . Sett under ett gir slik hang til overdrivelser boka et skjær av lite troverdighet.

Milde himmel.. Må det være så brutalt ? På samme tid er jo Mathew, hovedpersonen, en følsom mann. Interessant med historie fra Grønland. Ser ut som overgrepene blir verre og verre til lenger nord man kommer.. Ikke helt min greie dette her. Lastet den ned i VY (NSB) appen.

Nordbo var hittil et ukjent navn og vanligvis liker jeg dansk krim, både når det gjelder bøker og Tv-serier, men ble ikke helt overbegeistret over denne krimboka.

Groteske drap
Jenta uten hud er om den danske journalisten Matthew Cave og han oppholder seg på Grønland etter en tragisk hendelse. Hans samboer og deres ufødte barn døde i en ulykke. Selv er han i slutten av tjueårene og har hele livet foran seg, men vet ikke hvordan han skal fortsette. Han mistet også kontakten med faren da han selv var liten, så livet hans har ikke vært spesielt enkelt. Han er sent på oppdrag. Det er nemlig blitt gjort et oppsiktsvekkende funn. En mumifisert viking skal ha blitt funnet, og en politimann som stor vakt, blir funnet drept, og den mumifiserte vikingen er forsvunnet. Mysteriet forbindes med en grotesk sak som skjedde i 1973. Da fire menn ble drept på en morbid måte. Matthew oppdager raskt at det ikke er mange å stole på mens han jobber med saken.

Dette er som nevnt min første bok av Nordbo og jeg ville lese den fordi det virket som grotesk krim, noe jeg liker, men dermed ble det i stedet en kjedelig opplevelse. Det meste skyldes språket eller oversettelsen. Man ble aldri helt revet med til tross for alt det mørke.

Kjent stemme
Jeg hørte Jenta uten hud på lydbok og jeg måtte stoppe for å finne ut hvor jeg hadde hørt stemmen til Trond Teigen før. Det er en god stemmen å høre på, det var ikke derfor jeg måtte stoppe. Det var stemmen som var altfor kjent. Jeg måtte søke på navnet for å finne ut hvor jeg hadde hørt den før, før jeg kunne fortsette med boka. Jeg fant ut at det var selveste Aladdin som leste, og fant dermed ut hvorfor stemmen var så kjent. Rart hva man blir opphengt i.

Utgangspunktet virket mørkt, groteskt og det var resten av handlingen også, temmelig mørkt, men likevel kjedet jeg meg voldsomt. Det var noe med språket som ikke engasjerte i det hele tatt og man mistet fokuset mange ganger underveis. Til tross for anstrengelsen, fikk jeg med meg hele historien, men må ærlig innrømme at jeg ble lettet da lydboka tok slutt, for dette var temmelig kjedelig og umotiverende. Det var ikke Teigen sin skyld som leste med innlevelse, men selve handlingen. Det ble for ensformig for min del og karakterene var ikke spesielt troverdige. Har lest bedre krim fra Danmark.

Fra min blogg: I Bokhylla

Skjønnlitteratur der handlingen er lagt til Grønland.

Egen oversikt over leste bøker i 2018

Bøker lest i 2018