Døm aldri dagen før solen er gått ned.

(...) det er en lang vei å gå, og det er ikke sikkert verden vil vente på meg.

Hvis teorien skulle vente på erfaringen, så ville den aldri se lyset.
Novalis (1772-1801)

Når der er en vedvarende ubalanse mellom hva en gir til andre, og hva en får tilbake, vil dette over tid kunne medføre utbrenthet. Særlig er dette tilfellet når klienten eller kunden er helt avhengig av deg som tjenesteyter.

Vi måselv sette grenser for hvor mye av våre krefter vi vil bruke på arbeidsarenaen, sett i forhold til andre livsarenaer. En slik individuell ansvarliggjøring er imidlertid et tveegget sverd. Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at vi alle er vår egen lykkes smed. Det er et påtakelig behov for nye kollektive strategier og virkemidler for å fremme et arbeidsliv der arbeidstakerne kan opprettholde god helse.

mangelen på svar drukner i forklaringer

– Gråt alt du orker, du, sier Alva. – Gråt ut alt sammen og glem det etterpå, ellers kan du få vonde drømmer av det.
Og Marikken gråter lenge. Men til slutt er det ikke mer gråt igjen i henne, bare et underlig tomrom som kjennes godt.

Hvor er festene du så på tv, hvor er Johnny som forteller foreldrene dine at ingen får parkere deg i et hjørne, hvor er han som skal be deg på skoleball, hvor er egentlig skoleballet i det hele tatt, de greiene i gymsalen er jo bare helt dust, og du tilbringer fortsatt nettene med å ligge alene inne på rommet ditt og skrive i dagboka di om alt det som ikke skjer, og du begynner på videregående, og når ballen begynner å rulle, når gutten sier hei til deg, når du ikke lenger gremmes av å se deg selv i speilet, når nettene bare er ølkasser og russefester, når du har glemt hvorfor du lengtet etter alt dette, når du sitter i din egen leilighet, helt alene, og ser en etter en av vennene dine flytte til utlandet, få seg samboer, forlove seg, ta eksamen og begynne i jobb, når du står opp hver dag og går samme sted, enten det er til en jobb eller en lesesalsplass, når du innser at ting begynner å bli som de skal være, at ting begynner å sette seg, lengter du kanskje tilbake til den benken du likte å sitte på da du ennå ikke kjente det mennesket du har blitt i dag, da alt som gjorde vondt var det verste som hadde skjedd deg, da alt som var fint var det vakreste som fantes, da følelsene dine fylte hele deg, og hjertet ditt i hvert fall fortsatt var varmt.

Det var urovekkende hvor fort et menneskes nærvær kunne viskes ut, hvor fort sivilisasjon vek for natur.

Barndommens landskap var mer levende enn alt annet. Det spiller ingen rolle hvor det var eller hvordan det så ut. Inntrykket av stedene og lydene var annerledes enn det du møtte senere i livet.

Barn forventer ikke at foreldrene har en fortid, og de synes det er litt utrolig, nesten ubehagelig , at foreldre hevder å ha hatt en tidligere tilværelse.

Laurel trodde fullt og fast at det fantes øyeblikk da du sto ved et veiskille; da det helt plutselig skjedde noe som endret den retningen livet ville ta.

[...]Tro kan flytte fjell! Men denne seieren kom ikke fordi hadde sittet og småpratet over kaffekoppene. Den kom fordi noen hamret på kirkens dør inntil døren omsider åpnet seg.

Debatten om vi er født eller blitt homofile har pågått i mange år og pågår forsatt. Man kan jo spørre seg hvorfor det er mer interessant å finne ut hvordan vi er blitt de vi er blitt fremfor å spørre hvorfor vi ikke får være de vi er.

Det er ikke bare homofile som opplever forskjellige kommentarer som sårende. Andre minoriteter opplever det nesten daglig. Språk er ikke bare makt. Språk er med på å forme hvordan vi ser på oss selv og samfunnet rundt oss. Språk er meningsdannende.

Forsatt regnes det vel nesten som en fornærmelse hvis du spør noen om de er homofile og det viser seg at de ikke er det. Stadig vekk er det politikere, idrettsutøvere og tv kjendiser som sier at de ikke er homofile. Jeg kan forstå deres behov for å være ærlig om hvem de er. Jeg håper bare de også forstår homofiles behov for akkurat det samme. Men overskriften: Benekter ryktene om at han er hetero! er sjelden å se.

Hvordan var det mulig for en kirke som skulle forkynne kjærlighetens evangelium å nekte meg kjærlighet? Hvordan var det mulig å betrakte kjærlighet som synd?

Som barn og ungdom vokser du opp i og sosialiseres inn i et samfunn som forusetter at du er heterofil. Alt rundt deg, inkludert dine foreldre og søsken og ikke minst deg selv tror, mener og tenker at du er heterofil. Når folk spør har du funnet deg en kjæreste,da? - så mener de aller fleste en kjæreste av motsatt kjønn. Også jeg tenkte slik når noen spurte meg om jeg hadde kjæreste. Det ville jo ikke falle meg inn at de lurte på om jeg hadde en guttekjæreste. Slik blir vi sosialisert inn i og opplært at vi alle er heterofile. Filmer på tv og kino,aviser,bøker,ukeblader , magasiner. sangtekster - nesten alt rundt oss vitner om og bekrefter at forholdet mellom to kjærester er mellom to av ulikt kjønn.

Mange mennesker har kjempet for at homofile skal få de samme rettighetene som heterofile. Mange mennesker har kjempet fram en nesten helt utrolig holdningsendring i befolkningen. Jeg er redd for at mye av denne kampen og kunnskapen om hvordan det var skal gå i glemmeboken.

For selv om jeg ikke lenger forstår meg selv som personlig kristen, så mener jeg at ingen har rett til å diskriminere homofile, heller ikke på religiøst grunnlag. Å forskjellsbehandle og diskriminere homofile er like galt som å forskjellsbehandle og diskriminere på bakgrunn av kjønn, hudfarge eller etnisk opphav. Det er uakseptabelt og må bekjempes.