Hver sjel har sin egen vei i livet.
Hvis du ønsker å følge en annens vei,
må du låne hans øyne for å se den.

De ord som opplyser sjelen,
er mer verdifulle enn edelstener.

Ethvert tap i livet ser jeg på som å legge bort
gamle klær
for å ta på meg nye.
Og de nye klær har alltid vist seg å være bedre
enn de gamle.

Kjærleiken, vesle, skjønne Maria. Eg talar om kjærleiken mellom ein mann og ei kvinne. Utan den er livet dødt, utan fargar. Ein endelaus vinter.

det er bedre å leve med et blødende hjerte enn et kaldt og frosset.

Vi lever hver for oss. Vi innbiller oss at vi deler livet med noen, men vi gjør det ikke, vi lever alene, omgitt av andre, som også lever alene.

Sorg kommer i så mange former. Den er som et lys som slås av og på. den er der, og er uutholdelig, også forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det ikke går an å ha den der hele tiden.

Biblioteket. Med lukt av bøker, fortellinger, kunnskap,ord. Silje trekker inn den kjente lukten. Minnene kommer løpende. Eventyrstund med barnehagen. Bibliotekaren som leser høyt fra bildeboka mens hun og Jonathan sitter musestille i ringen og lytter. Og så på ungdomsskolen. Knisende, smugkikkende på faktabøkene om sex og erotikk. Røde i ansiktene og sprekkferdige av latter mens de gjemmer seg bak hyllene og betrakter de nakne kroppene nysgjerrige. Så begynner alvoret. Eksamener,skoleoppgaver. Time etter time på jakt etter bøker,forfattere, informasjon. Som nå. De smyger de seg inn mellom hyllene, leser på bokryggene, viser og forklarer entusiastisk for hverandre, sammenligner forfattere og glemmer fullstendig hva de egentlig kom for.Og havner som vanlig lent opp mot en hylle oppslukt i hver sin bok.

Ta følelsene ut gjennom dansen. Det går an.

Enkelte historier vil liksom ikke bare slutte. Selv om du lukker igjen permene og skyver boka under senga.

Slik er det med alt- det vert ber med tida.

Ja, en får ikke noe gratis her i livet, nikket Lina.

En del av de tyske soldatene i bygda er da bare guttunger, sa Lina. De er sikkert bare blitt beodret ut i krigen. Ikke alle er for krig heller, det tror i hvert fall ikke jeg! Men nekter de, blir de vel skutt. Da er de desertører. Så de har ikke hatt noe valg.

Ungan mine er fyrst og fremst menneskjer, svarte Mali og satt blikket i henne. - Ein skal vokte seg vel for å tvinge nokon inn i eit liv dei ikkje ynskjer.

Det er den eneste fordelen med å bli eldre, la hun til, - at de fleste av oss får litt mer vett og forstand.

Men livet vert sjelden slik ein trur, det har sanneleg fått erfare. E har vore så kjøle heldig - på alle måter, sjølv om det tok si tid føre alt falt på plass.

Jeg synest det er bortkastet tid å bekymre seg om noe før det kommer. Det er da som regel ille nok likevel, når det først kommer.

Men Laurel hadde tenkte mye på hemmeligheter i det siste, på hvor vanskelig det var å holde på dem, og den tendensen de hadde til å ligge og lure like under overflaten før de plutselig brøt gjennom en sprekk i forsvarsverket.

En sann venn er et lys i mørket.

Det var noe spesielt ved en bok som engasjerte deg og som ga deg et sterkt ønske om å eie den[...]