Dette er en lettforståelig bok om et tema som fort kunne blitt komplisert. Forfatterne forklarer genenes, DNAets og kromosomenes virkemåter og funksjon på en enkel og forståelig måte med illustrasjoner som gir mersmak. Videre får vi interessant informasjon om DNAets lengde, struktur, oppgaver, informasjonsmengde osv. Interessant er det også at telomerene som befinner seg på tuppen av DNA, og lengden av disse, bestemmer omtrent hvor gamle, og noen ting kan fremskynde denne prosessen som igjen vil gjøre livet kortere. Det var også interessant å lese om Henrietta Lack og hvordan hun faktisk hadde celler som overlevde utenfor kroppen og ble etter hennes død replikert i mangfoldige tonn til forskning. Etikken rundt dette ble først tatt opp senere. Videre kan vi også lese om hvordan sannynligheten for kreft øker desto høyere man er. Mye interessant, men så skrives det også mye som er direkte feil, mye pga. det tydelige evolusjonære verdensbildet forfatterne bærer.

Et tilfelle er når de legger skylden på for mye kalorier som årsak til overvekt en teori som har blitt tilbakevist for lenge siden. Videre når forfatterne snakker om livets opprinnelse så er de dessverre på bærtur. De mener at det finnes flere bevis for at livet er et produkt av naturlig utvikling, som gradvis resulterte i at livet oppsto på jorden, og at intelligent design ikke er noe logisk alternativ, og for å bruke deres egne ord: "...og at det ikke har vært noen intelligent og ivrig skaper med i bildet". Vitenskapen er allikevel tydelig i at liv kun kan oppstå av liv, og ikke av død materie. Five og Rasmussen slenger ut slike påstander, som de fleste bøker som omhandler evolusjon gjør, uten å komme med klare bevis for sine påstander om at deres teori er den beste. Forfatterne gir videre evolusjonen æren for vårt kompliserte DNA, og påpeker først at algoritmer, det er skrevet og programmert av mennesker, men DNA derimot har blitt skrevet gjennom milliarder av år med evolusjon, og skal vi tro forfatterne, uten noe som helst intelligens bak seg. Forfatterne holder også til myten om at sjimpanse og menneske har 98,5% identisk DNA, og selvom de skulle hatt det så er det mange hull i teorien som beviser at det skulle vært noe som helst slektskap mellom dem.
Videre så lister forfatterne opp vestigale organer, eller organer som liksom skal henge igjen fra vår evolusjonære fortid som rester som egentlig ikke har noen betydning for kroppen vår. Alle disse er blitt motbevist for lenge siden til å ha en viss funksjon. Mutasjoner blir også i boken hevdet å drive evolusjonen framover, og slike påstander kan man nesten ikke unngå i en bok som dette, som i det store og hele faktisk er en intreressant bok om DNA og gener, med andre ord om oss. Selvom det er mye å pirke på her så er de største delene av boken givende og interessante og derfor lander boken på fire stjerner, selvom kritikken ikke var helt sparsom.