Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Vi forventer at verden går framover, vi tror vi skal finne fram til klare svar, et perfekt hjem og et vellykket liv. Og vi blir skuffa, gang på gang. Likevel fortsetter vi å streve etter stadig nye mål.
Med selvironi og friske refleksjoner viser Åste Dokka i denne boka hva kristendommen har å tilføre våre rotete liv. I stedet for å lete så iherdig etter det komplette og perfekte bør vi erkjenne virkeligheten slik den er. Kristendommens styrke i møte med det vanskelige er ikke løfter om gull og grønne skoger. Den hjelper oss ikke til å forbedres, men til å forsones med det komplekse.
Det er ikke om å gjøre å leve enklere. Det gjelder heller å våge å leve vanskeligere.
Forlag Verbum
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9788254314326
EAN 9788254314326
Språk Bokmål
Sider 157
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken gir god innsikt i hvordan kristendommen kan fortolkes og være en relevant religion i vår tid. Den har fått meg til å se kristendommen i et nytt lys og kanskje med litt mildere øyne. Dokka er en fremragende formidler. Hun tar opp relevante problemstillinger, har god oversikt over fagområdet, interessant betraktninger og mange eksempler som det er mulig å kjenne seg igjen i.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅ fortolke livet under kristendommens lys er å velge ut noen stjerne og ignorere andre. Det er å ta på seg ett par briller, og la de andre ligge. Erkjennelsen av at perspektivet, og dermed også svaret, kunne være annerledes, og også t det ville la seg argumentere for, må være en grunnleggende del av ydmykheten på kristendommens vegne. Vi har ikke det fullkomne svar eller den fullkomne sikkerheten. Virkeligheten er for stor, for rik, for variert til at en kan mate den inn i en vitenskapsmaskin og komme ut kun med ett mulig livssyn. Derfor er det fullt mulig å være nihilist, buddhist, muslim, humanetiker. O selvsagt kristen.
Det siste, idealet om det enkle livet, handler blant annet om mindre fokus på det materielle, på status og eiendeler, og mer fokus på det som har betydning i livet. Skreller man bort uvesentligheter, står man igjen med et ganske enkelt stillas, og det stillaset kan bære livet.
Og hvis vi først skal håpe, er det tross alt mer håpefullt å regne inn en Gud enn å tro på politikerne og vår egne evner til å forbedre oss selv og samfunnet.