Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren var bare 16 år da han ble islamistisk fundamentalist. Fem år senere tok han avstand fra bevegelsen og dens lære, og returnerte til et normalt liv. Med bakgrunn i sine egne erfaringer forsøker han å svare på hvorfor disse ekstreme miljøene appellerer til unge muslimske menn og hvordan deres religiøse fanatisme har infiltrert muslimske miljøer.
Omtale fra forlaget
Ed Husains ungdomsopprør dreide seg ikke om utsvevelser og utagerende festing. Hans opprør var å bli med i den radikale islamistbevegelsen i Storbritannia. Fem år senere tok han avstand fra bevegelsen, og returnerte til et normalt liv med sin kone. Dette er ikke bare historien om en ung manns leting etter religiøs tilhørighet og identitet. Da bombene i London gikk av 7. juli 2005 ble det klart for den tidligere islamisten at miljøet han hadde vært en del av utgjorde en trussel mot landet han var født og oppvokst i. Med bakgrunn i egne erfaringer forsøker Husain å svare på hvorfor disse ekstreme miljøene appellerer til unge muslimske menn og hvordan deres religiøse fanatisme har infiltrert muslimske miljøer. På den måten bidrar han med svar på hvordan religiøs ekstremisme kan utfordres og bekjempes i dagens samfunn.
Forlag Humanist forlag
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788292622513
EAN 9788292622513
Genre Personlige beretninger
Omtalt sted London
Omtalt person Ed Husain
Språk Bokmål
Sider 294
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Muslimer som insisterer på at hijab er et nødvendig klesplagg som beskytter en kvinne og viser hennes ære og beskjedenhet, vær så vennlig å gjøre dere selv en stor tjeneste:
Plukk opp denne boka og les den fra perm til perm.
Ed Husain er en tidligere radikal islamist som siden har gått en lang vei bort igjen fra islamismen - slik beskriver han det. Han vokste opp i London blant venner, familie og naboer av samme trossamfunn. Islamisten er en fortelling om hvordan islam har utviklet seg i ham fra å være subtilt åndelig til å være åpenlyst og aggressivt politisk, og hvordan han har klart å finne veien tilbake til åndeligheten.
Islam var ikke politisk i samfunnet han vokste opp i, og dette beskriver han med bestefarens åndelighet. Islam var et åndelig forhold mellom en tjener og hans herre. Men etter som han vokste opp, kom han i kontakt med Saudi-sponset utenlandske elementer som Hizb som opererte svært påtrengende og aggressivt i East London. Hizb rekrutterte ungdommer til en voldsom puritansk form for islam. Unge muslimer i denne fraksjonen tror at bare den versjonen av islam som praktiseres i Saudi-Arabia er gyldig og akseptert av gud. De mener at andre muslimer, som for eksempel sufiene, er vantro kjettere og vil bli dømt til helvete for evigheten. For å tilkjenne seg til denne puritanske form for tilbedelse, må de muslimske troende følge rigide tolkninger på klesstil, atferd, skjegg og diverse sosiale koder. Disse inkluderer å agere for en islamsk stat som det ultimate mål for alle troende muslimer, - og fullstendig tildekking av en kvinnes hode som et tegn på konformitet.
Hussein ble blendet og lot seg fange av denne ideologien. I sine glansdager, oppførte han seg som en typisk religiøs fascist - altfor besatt av kvinners seksualitet og alltid insisterte denne fraksjonen at alle måtte ha en "riktig" og overlegen måte å oppføre seg på i forhold til andre muslimer og til samfunnet rundt seg. Islam ble et politisk redskap for å innføre en islamsk stat, et kalifat, der shariaregler skal gjelde. Målet var først og fremst å gjøre allerede muslimske land til strenge islamske stater, men planen var også med tida å ta over makta i Storbritannia.
Men etter at han besøkte Midtøsten, endret han sine oppfatninger dramatisk, spesielt etter hans besøk og opphold i Syria og deretter Saudi-Arabia, for å lære seg arabisk og lære bort engelsk. Menn i Saudi-Arabia var helt besatt a sex. Siden alle kvinner som viste seg utendørs, måtte være fullstendig tildekket, var mennene fullstendig sulteforet på kvinner og kvinnebekjentskaper. Kjønnsegregeringen gir ikke rom for å utforske seksualiteten på en normal måte.
Vel hjemme i Storbritannia fant han igjen sin fars og bestefars åndelige islam, som han opprinnelig vokste opp med.
Men den aggressive og radikale islamismen sprer seg fortsatt blant muslimer mange steder i verden, også i Europa, ofte finansiert fra Saudi-Arabia. En av egenskapene til denne formen for islam er å ha full kontroll på kvinnene. En annen egenskap er å rekruttere unge gutter til jihad for en islamsk stat.
Dette er en personlig reise, fra en tradisjonell tro, via radikal islamisme, og dermed tilbake igjen til en tradisjonell åndelig tro, og et mer integrert og fredelig liv for forfatteren i dagens Storbritannia. Ed Husain har delt sine erfaringer med oss lesere, og han advarer oss også, om det som er i ferd med å skje innen mange grupper innen islam. For radikal islam lever fortsatt i beste velgående.
Sitater fra Ed Husain da han var på besøk i Norge i forbindelse med at boka hans ble utgitt her:
Husain har fått med seg at Norge har hatt en opprivende hijab-debatt. Det er noe de ikke har hatt i Storbritannia. Selv har ikke Husain et entydig syn. Han sier flere ting.
– I Storbritannia kjenner jeg seks-syv kvinner som har tatt hijaben av. Den hadde tidligere et drag av opprør, av punk. Det er borte nå.
– Da hijaben kom på mote var det puritanske medlemmer av eliten som bar den. Men etter en stund gikk de lei. Folk så at de ikke var noe bedre enn alle andre. Nå er det en ny generasjon tenåringer som bærer hijab, men de er helt annerledes: de banner, røyker og har kjærester. Så hva blir igjen da? spør Husain.
– Det er et politisk symbol. Og av en rekke grunner vokser bruken – i forhold til for bare 3-4 år siden.
Husain er splittet. Han vil gjerne tro at hijaben mister sin tiltrekningskraft og symbolske ladethet med tiden.
– Det er flott at dere har hatt en debatt. Det har ikke vi hatt.
Husain er klar på at det ikke er noen religiøs plikt å bære hijab.
– Etter 9/11 og 7/7 sa de skriftlærde at muslimske kvinner skulle ta av seg hijaben. Det er ingen religiøs plikt, og når situasjonen krever det skal man ta den av, ellers skaper det bare problemer. I stedet er det gjort til en norm, og folk blir helt besatt av det, sier Husain.
En samtale med Ed Husain
Her er forresten en meget godt skrevet kronikk om hijab av Shakeel Rehman: Umyndiggjøring, mistillit og sjalusi er den egentlige årsaken til hijab
Burde leses av mange flere.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDen arabiske psykes rasistiske virkelighet kom aldri til å godta at svarte og hvite er likeverdige.
Min egen tid utenfor Storbritannia har kanskje fått meg, i motsetning til de fleste briter, til å innse hvor farlig dette er - en mindre heldig side av vårt prinsipp om å lukke øynene, unngå alt bråk og håpe at alt til slutt skal ordne seg.
Hvis du ønsker å forandre verden, bør du først få deg en utdannelse.
Historiske fakta betyr ingenting. Det eneste som betyr noe, er fortolkningen av dem.
E.H. Carr, engelsk historiker
En islamist smigrer ingen. Han er ikke høflig og forekommende overfor øvrighetspersoner eller hensynsfull overfor andres vaner og tradisjoner. Ikke bryr han seg om hvorvidt folk liker ham heller. Ideologien er det eneste som betyr noe for ham.
Taquiddin al-Nabhani, Hizb ut-Tahrirs grunnlegger
Historiske nedtegnelser forteller oss ikke nødvendigvis hva som har hendt i virkeligheten, men bare forfatternes oppfattelse av hendelsene, eller hva de ønsket at andre skal tro har hendt.
I dag kan ropet på jihad høres mer eller mindre daglig blant store deler av Storbritannias muslimske ungdom, men den gangen var det en ekstrem form for retorikk. Hizb ut-Tahrir var den islamistgruppen som framfor alle brakte jihadbegrepet ut på britiske gater og torg.
Dette var ett poeng som ble gjort tindrende klart for meg i Syria, også av mange åpenbart vestorienterte studenter: Det er legitimt å drepe jøder i Israel. Og det dreide seg ikke om tilhengere av Hizbollah eller Hamas, men om ganske alminnelige syrere som uttrykte et generelt akseptert synspunkt.
En unggutts skjebne avgjøres av hvem han vanker sammen med.
Ordtak fra Østen
Jeg irriterer meg ofte over gode bøker som er blitt dårlig oversatt. Det kan være dårlig språk, mye skrivefeil eller dårlige løsninger hvor ordspill eller lignende ikke helt lar seg oversette.