Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Vibeke har nettopp flyttet til et lite tettsted i nord sammen med sin ni år gamle sønn Jon. Vi følger dem på hver sin ferd gjennom en kald vinterettermiddag og natt.
Omtale fra forlaget
En fantastisk roman fra en av våre mest markante forfattere! "Kjærlighet" forteller om Vibeke og Jon som er mor og sønn, nyinnflyttet på et lite sted nord i landet. Det er dagen før Jons bursdag og et tivoli er kommet til bygda, Jon går ut for å selge lodd til idrettslaget, og Vibeke skal på biblioteket. Derfra følger vi de to på hver sin ferd gjennom en kald vinterkveld og -natt, alt mens en stigende uro gjør seg gjeldende. "Kjærlighet" viser hvordan vi gjennom språket bygger opp vår egen virkelighet, og hvordan mor og sønn slik kan leve i hver sin verden. Her finnes denne avstanden ikke bare mellom menneskene, men også i den enkelte, som deres avstand til seg selv. "en uhyre velkomponert, språklig sikker, original og ikke minst truende fortelling om forholdet mellom mor og barn" Mari Lending, Aftenposten. "Språklig fulltreff ... Ørstavik skriver frem disse spenningsfylte timene med en finslept språklig teft. Tonen er lavmælt, ordene troverdige, fortellingen blir gripende og engasjerende uten å utarte til tåreperse om de ødelagte familiebånd" Tone Velldal, Morgenbladet. "Boken er liten i format, litterært mesterlig og med et innhold som treffer leseren midt i solar plexus" Britt Sørensen, Bergens Tidende. "'Kjærlighet' handler om lengsler, ensomhet og at alle er alene. Derfor virker tittelen ekstra sterkt. Den er en gjennomarbeidet, lavmælt, men veldig, veldig trist liten roman ... 'Kjærlighet' er rett og slett en god bok" Berit Bye, Adresseavisen
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788249504213
EAN 9788249504213
Serie Oktober pocket
Omtalt sted Finnmark
Språk Bokmål
Sider 111
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Er ikke så mange sider i denne boka men det er helt greit for det som står der er vakkert skrevet, godt fortalt og da trenger man ikke fylle på med flere ord. Jeg blir utrolig glad i Jon, en flott gutt som rører ved alle strenger i mitt mammahjerte og det gjør ikke at denne historien føles mindre trist. En vond historie lest med blanke øyne men har allikevel gleden over god fortellerkunst, jeg leser ikke bare boken, jeg er helt inne i historien og opplever det som blir beskrevet.
En lavmelt og trist historie.
Liker ikke måten teksten er oppbygd på, med til tider hele sider uten avsnitt, og det at man bytter ståsted fra den ene hovedpersonen til den andre hit og dit uten noe klart skille. Ha i det minste en linje mellomrom....
En nokså mørk bok med tanke på både omgivelser, stemning og handling. Til tross for dette er fortellingen så fin og temaene så viktig at man ikke kan sky den. Jeg synes Hanne Ørstavik har en veldig enkel og fin måte å skrive på, og dette gjør at jeg henger med hele veien uten å måtte lese setninger om igjen. Første gang jeg leste boka var for fire år siden og da synes jeg boka bare var mørk og trist. Nå leser jeg meg nye øyne, og kan sette meg inn i både Jon og Vibekes tankemønster.
Jeg gir denne boken terningkast seks. Det gjør jeg fordi forfatteren lar meg ta del i en virkelighet langt fra min egen, og det er noe av det historier er ment å gjøre, la meg oppleve noe inderlig og annerledes uten å være til stede. Boken framstår som realistisk og jeg har møtt denne mamma karakteren i det virkelige liv. Umoden, naiv, drømmende og selvopptatt. Handlingen er lagt til Finnmark, slik jeg tolket det, nærmere bestemt Tana. Jeg husker ikke at det står noen stedsnavn i boken, men det er hint som tyder på dette. Uansett, handlingen kan finne sted hvor som helst avsides i Norge, hvor det er litt avstand mellom begivenhetene. Jeg fikk assosiasjoner til «Piken med svovelstikkene» Jeg syns det er en liten genistrek og gi boken denne tittelen, det gjør innholdet ekstra oppsiktsvekkende og nesten litt provoserende. Her handler det nok mest om mangelen på kjærlighet. Dette er en bok som gjør inntrykk og setter spor.
Hanne Ørstavik er en norsk forfatter som har vunnet mange priser og er kritikerrost. For noen år siden kjøpte jeg Kjærlighet på restesalg, og den har støvet i hylla mi frem til nå. Kjærlighet er en tynn liten bok på litt over 100 sider. Den handler om en alenemor og hennes sønn. En kald vinterkveld går de ut en tur, og blir borte på hver sin vandring og treffer noen. Dette er en sterk liten bok, litt småuhyggelig etterhvert, og trist.
Selv om jeg var forberedt, var det en stor overgang å gå over fra Lars Saabye Christensens univers i Saabyes Cirkus til denne romanen. En god, men trist roman. Heldigvis har den en lite sideantall og da kan jeg tåle det. Et blogginnlegg om min leseopplevelse finner du her
Hun slipper bøkene inn gjennom leveringssprekken. Det gjør nesten vondt å se dem falle og bli liggende på gulvet i en haug. Det er som å forlate personer hun har blitt glad i.
Når jeg blir gammel skal vi reise av sted med toget. Så langt det bare går an. Se ut av vinduet på fjell og byer og sjøer, snakke med folk fra fremmede land. Være sammen hele tiden. Aldri komme fram.
Kanskje han er gal. Kanskje han arbeider med å kontrollere seg, og at den kontrollen han vinner er noe han må klamre seg til. Hun synes det får motsetningene i ham til å stemme. Galskap og intellektuell kapasitet har ofte en nær forbindelse (...)
Kan du ikke slutte å knipe øynene sammen hele tiden, Jon, du ser ut som en mus. Hun tenker på et smalt, ensfarget, beige skjørt hun en gang så en dame som hadde på et seminar.
Hun kjenner suget etter en god bok, en ordentlig tykk en, av den typen som virker sterkere og mer virkelig enn livet selv.
Jeg fortjener det, tenker hun, etter innsatsen på jobben og alt.
Kanskje han er gal. Kanskje han arbeider med å kontrollere seg, og at den kontrollen han vinner er noe han må klamre seg til. Hun synes det får motsetningene i ham til å stemme. Galskap og intellektuell kapasitet har ofte en nær forbindelse, hun tenker på bøkene i camingvognen. Nå reiser han rundt med tivoliet som del av en slags rehabiliteringsplan. Damen med den hvite parykken virket jo også ganske rar.
Vibeke setter vannglasset på bordet. Hun ser ut av vinduet, det er mørkt. Gatelyktene er tent, de lyser opp veien mellom husene som ligger bortover på hver side. I nord munner bygdeveien ut på riksveien igjen. Det er en slags sirkel, tenker hun, en kan kjøre inn i sentrum av bygda, forbi kommunehuset og butikkene, gjennom bebyggelsen, svinge ut på riksveien lenger oppe, følge den sørover og kjøre inn i sentrum av bygda igjen. De fleste husene har stuevinduene vendt mot veien. Vi må gjøre noe på helhetlig arkitektur. Bakenfor på alle kanter er det skog. Hun noterer stikkord på et ark: Identitet, selvfølelse. Estetikk. Informasjon.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Siden mange bokelskere til tider kan bli oppgitt over alle bøkene som stadig gjenstår å bli lest, så har jeg laget en liste over bøker som er både svært gode og korte.
Gi gjerne beskjed hvis dere vet om gode bøker som mangler på listen.
Du vil gråte. Det er det du vil. Du vil lese de bøkene som får deg til å gråte. Her er 10 av dem.
Er ganske fornøyd med denne fangsten, men lurer på hvilke bøker jeg skal velge først og sist.
Har en målsetting om å lese mere norsk i 2010, og tenker tilbake på noen gode leseropplevelser!
Det har vært og vil bli en del nordiske forfattere i år fordi jeg skal studere nordisk litteraturvitenskap til høsten. Jeg koser meg!