Håvard Enge
Etterlatte dikt
av Tor Ulven (forfatter), Henning Hagerup (redaktør) og Morten Moi (redaktør).
Gyldendal 1996 Innbundet
Kjøp boken hos
Håvard Enges eksemplar av Etterlatte dikt
Lesetilstand
Har lest denneHylle
DiktLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka inneholder dikt skrevet i perioden 1973 - 1993, med vekt på perioden fra 1983 - 1986.
Omtale fra forlaget
Boka inneholder dikt skrevet i perioden 1973 - 1993, med vekt på perioden fra 1983 - 1986.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788205243705
EAN 9788205243705
Språk Bokmål
Sider 197
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 2 3 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
hva er det du ser etter på himmelen
jeg ser etter et stjernebilde som ikke finnes
Iris Elisa siterer Etterlatte dikt av Tor Ulven (side 92)
00:02, 11. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Verden oppstår når du blir
til, blir til ingenting når du
dør. I vrimmelen av et minutts
fødsler og dødsfall, er det uvisst
om verden eksisterer eller ikke.
Tove Obrestad Wøien siterer Etterlatte dikt av Tor Ulven (side 15)
20:34, 26. mai 2024 Ingen har det som favoritt.
Om jeg var død
nå, ville jeg ikke
ha opplevd
denne junidagens overtydelige
sol, og nesten urørlige
grønne løvverk,
jeg ville vært
alt det der.
Blir begeret knust
så drikk av
minnet om det.
Iris Elisa siterer Etterlatte dikt av Tor Ulven (side 91)
00:11, 11. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
I formiddag datt en mann
utfor stupet og slo seg
ihjel, sa han. Sånt skjer,
rett som det er. Nei, sa jeg.
Jo, sa han og smilte.
Cellobuen
med håret ditt
over mine
senestrenger. Jeg rister,
dagene går, langt borte
danser noen seg mykt
fri
fra oss.
I luften, i vinden
på vei
fra et
forsteinet vingepar
til et annet
svever fuglen
Når de tre siste
orkideene
er visne, vil også
skyggebildet
på muren
bli annerledes.
Det gryr flere hvite seil
bak øynene
enn kroppens natt
orker tanken på.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
