Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ragnhild-trilogien skildrar menneska på ein norsk gard - den lysande gode ungkona Ragnhild, mannen hennar Håkon og svigerfaren, Didrik Dale, ein inkarnasjon av vondskap. Gjennom dei tek forfattaren opp eit spørsmål som står sentralt i all etisk tenking: Kan det vere rett å drepe eit menneske for å berge eit anna?
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788203191398
EAN 9788203191398
Serie Aschehoug klassiker
Genre Klassisk litteratur
Språk Nynorsk
Sider 438
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Olav Duuns trilogi Medmenneske, Ragnhild og Siste leveåret utgjør et mesterverk i norsk litteratur. Gjennom disse tre verkene skildrer Duun menneskets kamp mot moralske og eksistensielle utfordringer i et lite kystsamfunn. I Medmenneske introduseres vi for en gripende historie om menneskelig sårbarhet og samvittighetens makt. Ragnhild dykker dypere inn i hovedpersonens indre liv og samfunnet rundt henne. Siste leveåret avslutter trilogien med en intens utforskning av livets siste faser og de valg som preger menneskets siste tid. Duun skildrer menneskelige relasjoner med en innsikt som gjør at karakterene føles levende og universelle, og jeg er enig med Sigrid Undset som i hans begravelse sa: "Med takk til Norges største dikter legger jeg ned denne kransen fra Den norske Forfatterforening på Olav Duuns kiste".
Litt uvant å høre boka, lest av en vestlending, men den blir ikke mindre mørk av den grunn.
Det handler om det gode og det onde, tilhørighet og tilgivelse. Sentralt står ekteparet Håkon og Ragnhild. Mellom dem står Håkons far, Didrik, som er full av ondskap. Skal ikke røpe for mye for de som ikke kjenner historien, men brutalt er det.
Utrolig interessant og fascinerende historie. Sleit litt med dialekten, men det er såpass fengende, og jeg fikk med meg de store linjene.
Ble lest som en del av septemberutfordringen til Trondheim folkebibliotek, der det skulle leses bøker av trønderske forfattere.
Folk er dei mest hjelpelause av alle fe på jorda.
Han er så dum han flyt på ferskt vatn.
Om der ingen syndarar var? Himmelriket måtte stenge.
Det finnes folk det er fantastisk å lese om, som du ikke vil ta i med tang, langt mindre dele seng, toalett, frokost eller lysthus med. Her er noen av dem
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.