Født 1756
Død 1839
Fuldstændig norsk kogebog til brug såvel i større som mindre husholdninger ble utgitt i 1835 og utgitt igjen i 1991.
Forord av Henry Notaker (1941) Wikipedia
Formidling av oppskriftene til dags dato av Dege, Hroar (1930–2003) Wikipedia

Født 1797
Død 03.071884
Old Cookbooks and Food History
Store Norske Leksikon
Udgivet ved en Forening af Huusmødre. Forord av Henry Notaker. With a short English Summary. 1831. Faksimileutgave. Bjørn Ringstrøms Antikvariat, 1993. Liten 8vo. 36, [2], XIII, 136 s. Orig. helsjirtingb. Nytt eksemplar, trykt i 1.000 nummererte eksemplarer.

I årene mellom 1831 og 1846 utkom en rekke norske kokebøker, og enkelte av dem er blitt mer berømte enn andre. I de siste årene er tre av dem trykt opp på ny, det gjelder bøkene til Hanna Winsnes, Hans Allum og Karen Dorothea Bang. De er interssante på hver sin måte, men pioneren fra 1831 er den første på vårt norske marked, og derfor er det ingen overdrivelse å kalle faksimileutgaven en kulturhistorisk begivenhet. Danmark og Sverige fikk sine første kokebøker på 1600-tallet, rimeligvis som de selvstendige stater de var, men til og med Island var før oss med et lite oppskriftshefte i 1800. Da vi først meldte oss, var det med en beskjeden og relativt enkel trykksak, utgitt anonymt "ved en Forening af Huusmødre". Etter noen år trådte forfatterinnen fram under fullt navn, og navnet var Maren Elisabeth Bang. Hennes livshistorie rommer langt mer enn kokekunst og kunne neppe vært mer dramatisk om den hadde vært diktet opp. Fra bokens forord av Henry Notaker.

født den 15. juli 1941 i Halden
Wikipedia
En mangeårig kringkastingsmann og forfatter
Notaker kan og regnes blant våre store Ibsen-kjennere.
Notaker skrev også forordet til faksimileutgaven 1993; Huusholdnings-bog indrettet efter den almindelige Brug i Norske Huusholdninger av Maren Elisabeth Bang (førsteutgave utgitt 1831)

født 23. august 1789 i Drammen,
død 19. oktober 1872
Wikipedia
Hun skrev det som regnes som den første norske kokeboka, Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen. Den kom ut i 1845 og omfattet alt fra matlaging og slakting til husdyrstell og hagedyrking. Boka har kommet i fjorten opplag. Hun ga senere ut Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd (1862), som også kom i flere opplag.
Barbra Ring (oldebarn)
født 4. juli 1870 i Drammen,
død 16. mai 1955 i Oslo
Wikipedia
Hilde Diesen (tipp-tippoldebarn)
født 23. mai 1949 i Oslo
Wikipedia

født 2. april 1805,
død 4. august 1875
Wikipedia
I 1835 debuterte også Andersen som eventyrdikter med et lite hefte med fire eventyr, men det var det nesten ingen som la merke til, og han vektla det heller ikke i noen særlig grad selv. Det skulle det ta lang tid og mange eventyr før han så gjorde.
I de følgende år skrev han flere skuespill og romanene O. T. og Kun en Spillemand. Etter en reise (1840–41) til blant annet Italia, Malta, Hellas og Tyrkia, ga han i 1842 ut reiseskildringen En Digters Bazar. I 1857 var H.C. Andersen på besøk hos den engelske forfatteren Charles Dickens i England, og i 1862–63 reiste han i blant annet Spania og Marokko, skildret i I Spanien.

Det var likevel med eventyrene, at H.C. Andersen fikk den største suksessen, som vennen H.C. Ørsted hadde spådd. De er oversatt til mer enn 100 språk. Blant de mest berømte er Fyrtøyet, Prinsessen på erten (1835), Den lille havfrue, Keiserens nye klær (1837), Den stygge andungen (1843), Snedronningen (1844) og Piken med svovelstikkene (1848)

Den norske bokklubb utgav i 1987 og 1993
Tusen og en natt, tobindutgave (utvalg og tilretteleggelse ved Jan Fjæstad)
Eventyr av Brødrene Grimm, etbindutgave (red. Nils Nordberg og Jo Tenfjord)
Samlede eventyr og historier, tobindutgave av H.C. Andsersen
Samlede eventyr, tobindutgave av Asbjørnsen & Moe
i tillegg mottok jeg en bok hvor jeg selv kunne skrive inn mine eventyr

født 8. mars 1874 i Leith (nå Edinburgh),
død 9. juli 1958 i Arendal, Aust-Agder
Wikipedia

født 4. januar 1970 i Namsos
Wikipedia

Priser
Tarjei Vesaas' debutantpris 2001, for Skråninga
Aschehougs debutantstipend 2001, for Skråninga
P2-lytternes romanpris 2001, for Skråninga
Sunnmørsprisen 2001, for Skråninga
Bjørnsonstipendet 2004, for Bipersonar
Mads Wiel Nygaards legat 2007
Brageprisen 2007, for Innsirkling
Kritikerprisen 2008, for Innsirkling
Sult-prisen 2008, for Innsirkling
EUs litteraturpris 2009, for Innsirkling
Liv Ullmann-prisen 2011, for «sitt forfatterskap»
Nord-Trøndelag fylkes kulturpris, 2011[2]

født 6. mars 1937 i Oslo,
død 21. desember 2004 i Asker
sønn av Gerd Nyquist
Wikipedia

Født 1871.12.24 Kristiansand, Vest-Agder
Død 1933.7.10 Ny-Hellesund i Søgne, Vest-Agder
Wikipedia