Pga stivelsen i kikertevannet kan det piskes til krem og marengs.Hvis noen vil søke på nettet etter norsk info er nøkkelordet Aquafaba. Når jeg først er igang, kom jeg over Coops side hvordan man lager majones av ertevannet - m/video

Denne metoden er japansk (hokkaido), men er mer kjent under tangzhong som er kinesisk. Grunnen er enkel baker/kokk tok med seg metoden til Kina.

Ovennevnte metode koker man melet til ca. 65 grader (man tar en del mel fra oppskriften + vann og koker dette under røring til det når temp 65 grader og settes tilside for å kjølne.

Jeg ble kjent med denne metoden da jeg var på jakt etter en spring roll oppskrift (Homemade egg roll wrappers).
Men denne metoden kalles Yudane - man skolder melet og deigen brukes etter 4 timer, eller neste dag i kjøleskapet.

I disse dager er det viktig å ta spesielt vit.D ref. Dr. John Campbell som forklarer ganske tydelig hva underskudd av vit.D kan føre til. Samt zink er viktig for immunforsvaret vårt (apoteket fører zink med vit.C). Pluss vanlig vit./mineral pille. OBS fettholdige vit. trenger fett/olje for å bli tatt opp i kroppen.

I våre dager der mat kommer langveis fra, er høstet som kart (dersom det er mulig) og modnet under kunstige omstendigheter - vil redusere vit./mineraler i maten. Kortreist mat er alltid best.

Hvem liker ikke sirup på iskrem oa. Her er en liste over bøker jeg fant om emnet. Siden det er hjemmelaget så er holdbarheten kort i kjøleskapet. Alle som har kakao, sukker, vann hjemme - kan lage sjokoladesaus.

Fermentering av mat & drikke. Dette er bøker jeg har kjøpt i løpet av de siste årene. Hver forfatter starter ut forskjellig, dermed vil en finne utførende forklaring i den ene mens en annen ymter mer og det ligger da mer mellom linjene.
Jeg har satt meg som mål og endre kostholdet mitt, derfor denne fordypningen. Jeg må ha det inn mentalt og kjøpe utstyr og så sette i gang. Jeg har ikke bestemt meg for å bli vegetarianer, men heller litt av alt.
Jeg har vært vegetarianer i 1/2 år tilbake i 80 tallet det var nesten umulig å gå ut å spise den gangen. Det samme var hos venner. I løpet av den tiden fikk jeg en enorm energi husker jeg. Dette er noe jeg har tenkt å gjøre flere ganger, men det har aldri passet inn.
Når det gjelder kambucha så kan man start uten en scoby, men helle oppi kombucha som man har kjøpt (Berit Nordstrand, jeg kjøpte det på apoteket). Det tar litt lengre tid, men en ny scoby danner seg på overflaten. Man kanskje tro at siden sukkeret er for bakteriene så vil kambucha inneholde få kalorier, men det stemmer ikke kaloriene ligger nå i bakteriene som man drikker.
Eple-eddik kan man også lage helt fra start. Til rengjøring kan man ta kjøpe-eddik og fermentere denne med sitronskall det skal vist holde insekter borte vår/sommer/høst er det blitt hevdet. Til og med furu eddik kan man lage til rengjøring.

Vannet man bruker bør være ut klor (tap vann) og det gjelder også når man lager tofu, annet fermentering som man har tilsatt gjæring til.

Jeg har ikke bestemt meg for sort te, grønn te eller blanding av begge. Grønn te "Jun" tar kortere tid og krever ikke høy temperatur under fermenteringen. Man kan ikke bruke scoby fra Jun i sort te fermentering.

I skrivende stund har jeg prøvd å huske hva vi på norsk kaller for lace - blondestrikking? Slikt blir det når man bruker engelsk media (on-line/bøker/ravelry) daglig. Det stopper bare opp og topplokket er skrudd fast til ordet lace.

Jeg har via mulige kanaler å få fatt i lace-mønster bøker fra Estonia. De er skrevet både i engelsk og estisk. Unntatt for en, men det gjør ikke noe for jeg er i besittelse av oversatte skrevne strikkebegreper iht diagrammene.

Skapelsen av Norge

Store norske Leksikon:
Johan Kristoffer Bojer født 6. mars 1872 i Orkdal, Sør-Trøndelag
død 3. juli 1959 i Oppdal, Sør-Trøndelag

Han var en av 1900-tallets mest produktive norske forfattere. Han var født utenfor ekteskap og vokste opp på husmannsplassen Fætten i Rissa, der Randi og Elias Fætten ble som foreldre for ham.

født 5. januar 1932 i Alessandria i Italia
En internasjonalt kjent italiensk semiotiker, filosof, forfatter - med sine essayer flittig kommentert den politiske og kulturelle situasjonen i Italia og i resten av verden
Wikipedia
Eco ble i 1998 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste
Siden 1985 har Umberto Eco blitt æret med over 30 æresdoktorgrader fra ulike akademiske institusjoner verden over

Biografi - Bøker oversatt til norsk
Rosens navn, 1984 (Il nome della rosa, 1980) oversatt av Carsten Middelthon.
Randbemerkninger til Rosens navn, 1989, oversatt av Carsten Middelthon.
Foucaults pendel, 1989 (Il pendolo di Foucault, 1988), oversatt av Carsten Middelthon.
Dommedag er nær, 1994, oversatt av Lone Klem.
Seks turer i fortellingenes skoger, 1994, oversatt av Jon Rognlien.
Øya fra dagen før, 1995 (L'isola del giorno prima, 1994), oversatt av Tommy Watz.
Den nye middelalderen, 2000, oversatt av Tommy Watz.
Fire moralske betraktninger, 2000, oversatt av Siri Nergaard.
Skjønnhetens historie", oversatt av Mona Vestli og Steinar Lone.
Baudolino, 2002, (Baudolino), 2000, oversatt av Tor Fotland.
Om litteratur, 2004, oversatt av Birgit Owe Svihus og Kristian Østberg.
Dronning Loanas mystiske flamme, 2005 (La misteriosa fiamma della regina Loana, 2004), oversatt av Birgit Owe Svihus.
Gravlunden i Praha, 2011 (Il cimitero di Praga, 2010), oversatt av Astrid Nordang.

født 22. desember 1807
død 21. oktober 1873
Wikipedia
Biografi:
«Til Henrik Wergeland!», Morgenbladet (lyrikk), august 1830
Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste (litteraturkritikk), 1832
Norges Dæmring. Et polemisk Digt (lyrikk), 1834
Digte, 1839 [1838]
Nyere Digte, 1845 [1844]
Halvhundrede Digte, 1848
Reisebilleder og Digte, 1851
En Sjel i Vildmarken (fortelling), 1856
En Digtsamling, 1860 [1859]
Ewald og de norske Digtere (litteraturhistorie), 1863
Samlede Skrifter, 1867–68
Samlede Digterværker, Jubilæumsutgave I-VI 1907, gjenutgitt i 1921
Samlede Digterverker I-III, 1945
Metaphysik i 100 Paragrafer (forelesningsmanuskript utgitt med kommentarer ved A. Aarnes og E. A. Wyller), 1965
Samlede verker 1–5 (vitenskapelig utgave med innledning og kommentarer av Ingard Hauge), 1990–92.