Line Waaler
Dagdrivergjengen
av John Steinbeck (forfatter) og Haakon Bugge Marth (oversetter).
Pax 1998 Heftet
Kjøp boken hos
Line Waalers eksemplar av Dagdrivergjengen
Lesetilstand
Leser denne nåHylle
SkjønnlitteraturLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Danny og hans livsglade, lettbevegelige svirebrødre lever sitt glade og bekymringsløse liv i den lille byen Monterey, California. De er late, ikke så helt ærlige, og tar det ikke så nøye med sannheten; de er slu, men på samme tid naive og trofaste, de er kvinnekjære - og lykkelige. Gods og gull har de ikke, men en av dem arver en gammel falleferdig rønne og inviterer resten av gjengen til å bo der. Og de er utrolig oppfinnsomme når det gjelder å skaffe seg det daglige brød.
Omtale fra forlaget
Danny og hans livsglade, lettbevegelige svirebrødre lever sitt glade og bekymringsløse liv i den lille byen Monterey, California. De er late, ikke så helt ærlige, og tar det ikke så nøye med sannheten; de er slu, men på samme tid naive og trofaste, de er kvinnekjære - og lykkelige. Gods og gull har de ikke, men en av dem arver en gammel falleferdig rønne og inviterer resten av gjengen til å bo der. Og de er utrolig oppfinnsomme når det gjelder å skaffe seg det daglige brød.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 1998
Format Heftet
ISBN13 9788253019734
EAN 9788253019734
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted California
Språk Bokmål
Sider 186
Utgave 6
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
27 67 27 8 1 0Bokomtaler
Det er underleg korleis ei god forteljarstemme kan få ein til å finne sympati, ja endåtil kjenne godheit, for menneske ein helst ikkje ville ha hatt noko med å gjere i det verkelege livet. For det er virkelig ein ufyselig gjeng som blir skildra i denne boka. Fyll og hor, steling og slåsting er hovudingrediensane i livsførselen til desse karane som held til i bydelen Tortilla Flat i Monterey, California rundt 1920.
Det startar med at dagdrivaren og uteliggaren Danny arvar to hus, som snart blir til berre eitt, og godhjarta som han er så lar han først ein, så fleire, av vener og bekjente slå seg til i huset. I passeleg lange kapittel får lesaren kjennskap til korleis nye vener av Danny finn tilhald i huset, korleis dei set i verk diverse tiltak for å skaffe vin, damehistorier av ulikt slag, og gode og mindre gode gjerningar venene imellom, eller mot andre av innbyggarane i Tortilla Flat.
Steinbeck hinter i innleiinga til boka om at den er inspirert av legendene om kong Arthur og riddarane av det runde bordet. No er eg ikkje særleg kjend med desse legendene, men eg vil tru at eg, tilliks med dei fleste i den vestlege verda, medvite og umedvite har tatt til meg fragment av desse via folklore og populærkultur. Derfor er det ikkje utenkeleg at historiene om Danny og gjengen finn slik gjenklang hjå lesaren fordi dei alt ligg lagra i undermedvitet, om enn med ein annan type persongalleri.
Eg las denne boka under Lillevi sin felleslesing av Steinbeck haust/vinter 2013-14. Det var moro med diskusjonane omkring boka undervegs, dette la ein ekstra dimensjon til leseopplevinga.
Danny og svirebrødrene hans lever på siden av det etablerte samfunnet i en liten by i California. Kameratgjengen - Dagdrivergjengen - lyver og stjeler, og alt handler om å skaffe seg mer å drikke.
Så arver Danny en gammel rønne av et hus, og inviterer kameratene til å bo der. Tidvis er konfliktnivået høyt, og som regel utløses konfliktene av misunnelse og sjalusi over at noen av dem har noe de andre ikke har, og som vedkommende ikke er villig til å dele med de andre. Det være seg drikkevarer, kvinner, penger etc. Men dersom en av gutta har noe og er villig til å dele med seg, er samholdet og lojaliteten rørende. Selv om guttene er fattige og ikke eier nåla i veggen, er dette ikke til hinder for at de ofte er svært så lykkelige. Historiene er ofte lattervekkende, særlig når episoder om å skaffe mer å drikke skildres. Oppfinnsomheten er tidvis uten grenser, som da en støvsuger fravristes han som har dame, for å skaffe mer vin til alle. For hva skal vel kompisen med en elektrisk støvsuger når han ikke en gang har innlagt strøm i huset?
Dette er en herlig liten bok, som gikk rett hjem hos meg, selv om guttene ikke er mors beste barn. Christoffer Staib leste boka med varm innlevelse.
Har viet deler av sommeren til å gjenoppleve Steinbecks California. Handlingen er lagt til en tid lenge før "Clintern" ble ordfører i Carmel og bolerne pumpet jern på Long beach.
Tok også med meg "Cannery Row" og "Alle tiders torsdag" i farta. Det er mulig at mannen har idyllisert livet rundt Monterey Bay litt i overkant, men jeg hygget meg uansett. Interessant er også koblingen til Ed Ricketts som stod modell for "Doc" i romanene.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Ragnar Tømmerstø
Lillevi
CharlotteSitater fra dette verket
Jostein Røyset siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 67)
16:46, 8. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Det er en besynderlig ting å oppdage at buken på alle svarte og onde skapelser er hvite som sne. Og det er nedslående å finne hvordan de skjulte deler på englene er spedalske. Ære og fred over Pilon, for han hadde oppdaget hvordan man kan avsløre det gode som ligger skjult i det onde. Heller ikke var han blind for det onde i det gode, sånn som mange helgener er.
Odin O Kristoffersen siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 51)
13:17, 8. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Enda ingen hadde nevnt det, så visste hver av de fire nå at de kom til å bo i Dannys hus alle sammen heretter.
Pilon sukket av glede. Borte var plagen med husleien, og borte var ansvaret med å skylde penger. Han var ikke lenger en leieboer, men en gjest. Innerst inne takket han for at det andre huset var brent.
Bjørg L. siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 19)
17:58, 18. august 2011 Ingen har det som favoritt.
De sto der og smilte til hverandre. Pilon la merke til at de bekymringer som følger med all eiendom, begynte å feste seg i Dannys ansikt. Aldri mer i dette liv ville det ansikt være fritt for plager. Aldri ville Danny knuse vinduer mer, nå han hadde sine egne vinduer å knuse. Pilon hadde sagt sant - han var blitt løftet over sine venner. Skuldrene hans hadde strammet seg for å stå imot livets forviklinger. Et eneste smertens rop unnslapp ham før han for bestandig forlot sin gamle, enkle tilværelse.
"Pilon," sa han trist. "Jeg skulle ønske det var du som eide dette her, og jeg kunne komme og bo hos deg."
Bjørg L. siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 30)
18:03, 18. august 2011 Ingen har det som favoritt.
To treliters kanner er en hel del vin, selv for to paisanos. Med hensyn til virkningen kan kannene graderes slik. Like nedenfor halsen på den første kannen betyr alvorlig og konsentrert samtale. To tommer lenger ned, triste og sødmefylte minner. Tre tommer til, tanker på gamle og vellykte elskovseventyr. En tomme til, tanker på gamle og bitre elskovsminner. Bunnen av den første kannen, alminnelig og uklar tristhet. Under halsen på den andre kannen, svart, usæl motløshet. To fingerbredder ned, en sang om død eller lengsel. En tomme til, hver annen sang som noen kan. Her stanser graderingen, for veiene deler seg og alt blir usikkert. Fra nå av kan hva som helst hende.
Jostein Røyset siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 185)
20:45, 17. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Litt kjærlighet er akkurat som litt vin. Men for mye er for mye, det gjør en mann syk.
Monica Carlsen siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 34)
10:47, 8. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Pablo drepte en flue som satte seg på kneet hans, med et katteaktig smekk. «Ruiz var en løgnhals bestandig,» sa han. «Den sjelen hans trenger en bråte med messer. Men tror du en messe er verd noe når pengene til den messen kommer fra lommene på folk som ligger i vinrus og sover i Cornelias hus?»
«En messe er alltid en messe,» sa Pilon. «En mann som selger deg vin, spør ikke hvor slantene dine kommer fra. Og Gud spør ikke hvor pengene for en messe kommer fra. Han bare liker den, akkurat som du liker vin.»
moira siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 199)
17:28, 11. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Voldsomme opplevelser hadde grepet med ru fingrer i hans sjels harpe.
Odin O Kristoffersen siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 152)
15:01, 14. september 2013* Ingen har det som favoritt.
Danny begynte å kjenne tidens store pulsslag. Han så på sine venner og merket hvordan hver dag var den samme for dem. Når han gikk ut av sengen sin om natten og måtte skritte over de sovende paisanos, ble han sint på dem fordi de lå der. Umerkelig begynte Danny når han satt ute på trammen i solen, å drømme om sin frihets dager. Han hadde sovet i skogen om sommeren, i det varme høyet på låvene når vinteren satte inn. Trykket av eiendom hadde ikke ligget over ham dengang. Han husket at navnet Danny hadde vært som navnet på en storm. Å, maken til slagsmål! Flukt gjennom skogene med en kaklende kylling under armen! Skjulestedene i grøften når en krenket ektemann svor hevn! Storm og rasing, herlig rasing! Når Danny tenkte på den gamle tapte tiden, kunne han smake på ny hvor god den stjålne maten hadde vært, og han lengtet etter den gamle tiden igjen. Siden han hadde arvet og var kommet høyt på strå, hadde han ikke slåss noe større. Han hadde vært full, men ikke eventyrlig full. Alltid lå vekten av huset hans og trykket på ham, og alltid kjente han ansvaret for vennene.
Bjørg L. siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 84)
13:14, 19. august 2011 Ingen har det som favoritt.
I det sivile liv blir man straffet for ting man gjør; men de militære regler går et skritt videre - de straffer en mann for det han ikke gjør. Store Joe fikk aldri dette klart for seg. Han pusset aldri børsen sin, han barberte seg ikke, og et par ganger han var på permisjon, kom han ikke tilbake. Sammen med disse feil og mangler fulgte en tilbøyelighet Store Joe hadde til gemyttlig krangel når han ble satt til å gjøre noe.
Odin O Kristoffersen siterer Dagdrivergjengen av John Steinbeck (side 47)
13:17, 8. september 2013* Ingen har det som favoritt.
Han hadde vært nede en tur tidlig på morgenen og sett på den firkanten med svart aske og vridde rør som hadde vært hans annet hus. Han hadde fått til litt høvelig sinne over slike uvørne venner, og hadde sørget et lite øyeblikk over det forgjengelige i all jordisk eiendom. Han hadde tenkt over sin tapte posisjon som en mann som hadde et hus å leie bort. Og da alt dette plunder med påkrevde og sømmelige følelser var ferdig og unnagjort, hadde han til slutt hengitt seg til det han virkelig følte, en veldig lettelse over at i alle fall en av byrdene hans var blitt borte.
"Hvis det hadde stått der enda ville jeg gått og vridd meg etter den leien," tenkte han. "Vennene mine har vært kjølige mot meg fordi de skylder meg penger. Nå kan vi være frie og glade igjen."
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Viktige og knallgode verk av John Steinbeck, i kronologisk rekkefølge.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.
Bøker jeg føler jeg burde lese
... gjerne om de ensomme, undertrykte, de som er litt off mainstream ... eller bøker som bare har et godt eventyr i seg, biografier, historie, reise og krim
Her kommer en liten liste over bøkene jeg har kjøpt i år. Alle via FINN. Den totale summen jeg har brukt er 350 kr. Man får mye for lite når man lar tilbudene komme til seg. :-) Skriver i hvilken stand de er i, sånn at man får et inntrykk av hva man kan få for pengene. En del av det har selvfølgelig gått til porto også, så egentlig er det jo enda billigere om de hadde blir hentet. Jeg mener det absolutt var verdt det. :-)
"Alle" lager julekalender. På Sølvberget plukket vi 2015 ut korte bøker og filmer - kortere enn 150 sider eller 90 minutter spilletid for filmene. (Folk har det for travelt til å lese mursteiner før jul, var tanken vår). Denne listen inneholder bøkene vi valgte ut.
Tårnet av uleste bøker i kroken på rommet mitt.
!["The Piano Teacher [PIANO TEACHER M/TV]" av Elfriede(Author) ; Neugroschel, Joachim(Translator) Jelinek](https://static.bokelskere.no/4b2f514358addc75fe01f09691eaca70142ed87a20c8eb71f867eb0d.jpeg)
Noen bøker har man på en måte alltid med seg. Dette er kanskje ikke de beste bøkene jeg har lest, eller de mest velskrevne, eller de mest gripende. Men det er disse som har satt seg fast. Kanskje fordi de passet spesielt godt for meg, eller jeg leste dem akkurat i rett tid? Jeg vet ikke. Jeg kommer sikkert til å gjøre tilføyelser, men det var disse jeg kom på først.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
- 9.