kjell k
Storm i juni
(suite française)
av Irène Némirovsky (forfatter) og Kjell Olaf Jensen (oversetter).
Cappelen Damm 2021 Heftet
Kjøp boken hos
kjell ks eksemplar av Storm i juni - (suite française)
Lesetilstand
Har lest denneHylle
NLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2021
Format Heftet
ISBN13 9788202704049
EAN 9788202704049
Serie Cappelen Damm moderne klassikere (4)
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Sider 415
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
22 39 21 5 1 0Bokomtaler
I bokas første del - Storm i juni - skildres tyskernes innmars i Frankrike i 1940. Vi følger flere familiers desperate flukt fra Paris. Ulikhetene mellom de rikes, middelklassens og de fattiges måte å takle situasjonen på, er beskrevet både med alvor, varme og humor.
I bokas andre del - Dolce - følger vi livet i en liten fransk landsby etter at okkupasjonen er et faktum. Viktigheten av å holde fienden på avstand balanseres hårfint med bruk av kløkt for å oppnå fordeler overfor tyskerne, slik at krigen på et vis blir til å holde ut.
Dette er en av de beste romanene jeg noen sinne har lest! Det burde vært mulig å gi terningkast åtte. Nemirovsky skriver som en gud. Litterært er dette intet mindre enn et mesterverk! Det er tragisk at hun aldri fikk anledning til å fullføre sitt storverk fordi hun som jøde selv ble offer for krigens mest uhyggelige skjebne.
Det er umulig å lese denne bemerkelsesverdige boka uten å ta i betraktning skjebnen til forfatteren som omkom i Auschwitz. Fullført i 1941 og først publisert i 2004, gir boka et overraskende levende og modent bilde av mentaliteten til de beseirede franskmennene og deres okkupanter etter Frankrikes fall i juni 1940 (Lest 2010).
Jeg synes del 1 var ganske treg og tung å få inn under huden. Det var mange karakterer å bli kjent med, og ingen dybde, slik føltes det, mer som skisser av et krigsutbrudd og hva som bor i mennesker i en slik krise. Jeg hadde riktignok ikke lest hele det lange forordet før jeg startet, noe jeg gjorde etter jeg var ferdig med del 1. Det bør man virkelig gjøre før man leser Storm i juni. Forordet ga meg et mye større perspektiv på hele romanprosjektet, og forfatterens liv før og frem til sin død. Det forteller om manuskriptenes vei frem til forlegger og utgivelse i 2004. Hennes to små døtre hadde tatt vare på en koffert med manuskripter og notater under sin tid i flukt frem til freden i 1945. Først mange år senere greide de å lese dem.
Det å tenke på del 1 som tablåer som legger grunnlaget for resten av romanverket, gir stor mening.
Angående del 2, så synes jeg det viktigste og kanskje mest interessante er forholdet mellom tyskerne og de franske. Nemirovsky skildrer det nok slik det var, slik hun så det. Uten fordommer, uten den viten som ble oss andre til del etter verdenskrigens slutt. Det er også noen gripende scener i denne delen, hvor følelser utvikler seg mellom Lucile og Bruno. Også om hvor langt man er villig til å gå for å ta fienden, eller for å hjelpe en venn.
I Norge kjenner vi alle til begrepet Tyskertøs. Og om skammen disse kvinnene og barna deres har måttet bære på i etterkrigstiden. I september sist høst, under bokfestivalen i Oslo overvar jeg et bokbad mellom flere norske forfattere som hadde skrevet om krigen i 2012, blant annet var det en kvinne som snakket nettopp om dette; vennskapet mellom de tyske og de norske rundt på gårdene. Noe man ikke har kunnet snakke om i Norge, fordi det har vært tabu. Nå husker jeg ikke i farten hva forfatter og bok het, men det kan jeg sikkert finne ut senere. Jeg tror hun selv var et såkalt barn av en tyskertøs.
Med tanke på at Irene Nemirovsky selv ble offer for den brutale etniske renskingen som millioner av andre jøder, er dette en veldig sterk bok å lese. Usensurert på en måte, uten krigens etterklokskap og tabuer. Samtitid er det beundringsverdig å greie å skrive slik mens alt dette pågår. Men all grusomheten vi fikk vite om i ettertid, visst hun jo ikke om da.
Da jeg var ferdig med del 2, Dolce, var jeg såpass inne i historien at jeg bare ønsket å lese videre. Jeg antar at de andre delene også ville berøre de andre personene vi så vidt ble kjent med i del 1. Dette antyder også hennes notater. Hun skriver også veldig bra, med en nådeløs penn, men også poetisk. Enkelte skildringer av natur, landskap, folk, situasjoner er virkelig nydelige. Som andre situasjoner og personer skildres direkte, rått og brutalt.
Storm i juni var en helt spesiell krigsbok, å lese,- et vitnesbyrd fra en ikke-overlevde,- som anbefales på det sterkeste.
nydelig roman, for en fantastisk skildring av flukten fra Paris i 1940, sett gjennom øyne til forskjellige klasser av befolkningen. anbefales å lese. Jeg både lo og gråt av denne boken
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Helge Magnus OpsahlSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Storm i juni av Irène Némirovsky (side 254)
17:57, 24. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
De tilhørte nemlig den klassen av det franske høyborgerskapet som heller vil se barna sine uten brød, kjøtt og luft enn uten eksamenspapirer.
Ellen E. Martol siterer Storm i juni av Irène Némirovsky
19:26, 25. september 2011* 2 har det som favoritt.
I mørket og stillheten gjenskapte hun fortiden. Hun gravet opp øyeblikk som hun selv trodde hun hadde glemt for bestandig, hun brakte skatter for dagen, hun gjenfant noe sønnen hadde sagt, et toneleie han hadde brukt, bestemte bevegelser med de små lubne spedbarnshendene som faktisk utslettet tidens gang for et øyeblikk. Det var ikke noen innbildning lenger, det var selve virkeligheten hun fikk tilbake i all dens uforgjengelighet, for ingen ting kunne få alt dette til ikke å ha skjedd. Fraværet var ikke i stand til å viske ut fortiden, selv døden kunne ikke det.
Rosa99 siterer Storm i juni av Irène Némirovsky (side 83)
20:55, 23. februar 2010 1 har det som favoritt.
Den kristne nestekjærligheten og sakmodigheten fra mange hundre års sivilisasjon falt av henne som forgjengelig pynt og avdekket hennes golde, nakne sjel.
[ Slettet bruker ] siterer Storm i juni av Irène Némirovsky (side 43)
19:14, 17. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg har alltid sagt at du ikke legger tilstrekkelig vekt på bifigurene. En roman skal ligne en gate full av ukjente, hvor to-tre personer man kjenner til bunns, går forbi. Ikke flere. Se på andre forfattere, som Proust - de visste å gjøre bruk av bifigurene. De bruker dem for å ydmyke hovedpersonene og gjøre dem mindre. Det finnes ikke noe mer helsebringende i en roman enn å gi heltene en slik leksjon i ydmykhet. Tenk på de små bondekonene i Krig og fred, de som krysser veien foran vognen til fyrst Andrej og ler. De er de første som ser ham, han snakker til dem, rett inn i ørene deres, og dermed løfter leserens blikk seg, nå blir det bare ett eneste ansikt, en eneste sjel.
Charlotte Bøe siterer Storm i juni av Irène Némirovsky
19:00, 26. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Skitne og utslitte slepte de sine tunge støvler gjennom skitten. Herregud, det var jo slik krigen var. En fiendtlig soldat virket aldri alene, fortonet seg aldri som et menneske ansikt til ansikt med et annet. Den fiendtlige soldaten ble fulgt av en talløs befolkning av spøkelser, av fraværende og døde, som omga ham på alle kanter.
[ Slettet bruker ] siterer Storm i juni av Irène Némirovsky (side 42)
19:02, 17. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
En kvinne bør ligne på en kvige: øm, tillitsfull og frodig, med en kropp så hvit som fløte - en hud som gamle skuespillerinner, skjønner dere, en hud som er myk av massasje og gjennomtrengt av sminke og pudder.
[ Slettet bruker ] siterer Storm i juni av Irène Némirovsky (side 86)
19:17, 17. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Hun likte å le, og hun syntes synd på folk - Dickens-siden ved deg, vesle mor, pleide han å si.
[ Slettet bruker ] siterer Storm i juni av Irène Némirovsky (side 189)
17:55, 24. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Hun ba for de døde og sendte lykkønskningsbrev til de levende hver gang det var bryllup eller barnedåp - akkurat som engelskmennene i koloniene, som drakk seg fulle i all ensomhet hver gang London feiret dronningens fødselsdag.
Per T. Brønmo siterer Storm i juni av Irène Némirovsky (side 59)
21:05, 31. august 2016 Ingen har det som favoritt.
"Det eneste som hadde noen verdi denne kvelden, var det som levde, det som pustet, gråt og elsket! Få var de menneskene som savnet eiendommene sine; man slo begge armene rundt en kvinne eller et barn, og resten tellet ikke, alt kunne gå under i flammene."
[ Slettet bruker ] siterer Storm i juni av Irène Némirovsky (side 91)
19:18, 17. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Barna står ved kirkeporten. Gå og hent dem der. De som har mistet barna sine, kan gå og hente dem ved kirken.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.
Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?
Bøker som handler om mennesker som må forlate sitt land og som gir oss et nytt perspektiv og forståelse av innvandring.
Vi møter dette daglig i nyhetene, men uten å ta innover oss det menneskelige aspektet og desperasjonen.
Innspill til flere bøker på listen mottas med takk og innledes fortløpende.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Jeg har laget en liten liste over sommerbøker. Hvis du har tips til flere romaner så fører jeg det opp her.
Liste over bøker som kan minne om Stoner. Bøkene på lista deler noen av disse appellfaktorene: lavmælt fortellermåte, med et langsomt og beskrivende språk. Bøkene går tett på en enkelt karakter gjennom et helt liv. Noen av bøkene på lista deler også den dystre og skjebnetunge tonen.
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Jeg leser mye i sommerferien. Noen bøker MÅ jeg lese på nytt om sommeren, fordi de lukter sommer. Av ulike grunner. Ikke at jeg leser alle disse hver sommer altså:)
Bokklubb-bøker som jeg har glemt å avbestille, og som jeg tror jeg skal prøve å lese en gang.
Den første er nå stengt for dagen, og jeg tar nok en tur dit i morgen igjen.
Fikk med meg 7 bøker for en hundrings. 4 pocket og 3 innbundet. Tre av de er egentlig kjøpt til kona, men jeg skal lese dem lell.
I rekkefølge som jeg fant de. jeg gikk tre runder i lokalet, misser alltid noe, flaks det for jeg fant "storm i juni" på det tredje.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
- 7.