"En nasjon av kjøtthuer - ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk" av Espen Løkeland-Stai

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (3)

En nasjon av kjøtthuer

ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk

av Espen Løkeland-Stai (forfatter) og Svenn Arne Lie (forfatter).

Manifest 2012 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (11 terningkast.)

42 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Olav Østebø Olsens eksemplar av En nasjon av kjøtthuer - ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Samfunnsvitskap

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

I denne boka gransker forfatterne myter om norsk landbrukspolitikk. De ser bl.a. på myter som at norske bønder er snyltere, at det er høye priser på mat i Norge, og at vi blir stadig mer selvforsynte med mat.

Omtale fra forlaget

Hvorfor sulter én milliard mennesker i en verden som produserer mer mat enn noen gang?
Er norske bønder ulønnsomme parasitter med sugerør ned i statskassa?
Hvorfor spiser vi fire ganger mer kylling enn vi gjorde for 20 år siden?

I En nasjon av kjøtthuer gransker forfatterne myter om norsk landbrukspolitikk. Dette er en bok om noe av det mest grunnleggende ved livene våre: maten.

Bokdetaljer

Forlag Manifest

Utgivelsesår 2012

Format Heftet

ISBN13 9788292866405

EAN 9788292866405

Språk Bokmål

Sider 252

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

4 5 1 0 1 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Ronny Kjelsberg om En nasjon av kjøtthuer (Espen Løkeland-Stai) : Til og med en odelsgutt og tidligere medlem …

7
3

Jo
20 Des 10:48

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Bjørg L. siterer Mellom bakkar og kjøttberg av Espen Løkeland-Stai (side 89)

14:04, 10. mai 2020* Ingen har det som favoritt.

Professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot lanserte en uhøytidelig teori om hvordan etternavnet ditt kunne avsløre partitilhørigheten din. ...

... Hadde du en stavelse i etternavnet, som Mo, Ås, Bø eller Lie, stemte du Senterpartiet. Dette er de gamle slektsgårdene på Østlandet, herrefolket med store gårdsbruk og innleid arbeidskraft. Det er jordeierne.

Hadde du to stavelser i etternavnet, som Pålsrud, Solberg, Botnheim, Brattli eller Braaten, stemte du Ap. Dette er gårdsbruk fra nyryddingsperioden etter middelalderen. Disse gårdsbrukene ligger ofte litt opp i lia, bøndene er sjøleiende, men gårdene har ikke samme størrelse eller gode dyrkningsforhold som enstavelsesgårdsbrukene. Dette er jordbrukere.

Har du tre eller flere stavelser i etternavnet, som Romsåshagen, Ordrerløkken, Glomstadhaugen eller Rustestuen, stemte du på Kommunistpartiet. Dette var gårdbrukere som i praksis var leilendinger. Mange av dem fikk ikke eierskap til gårdsbruket før langt ut på 1950-tallet. Dette er jordarbeidere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bjørg L. siterer Mellom bakkar og kjøttberg av Espen Løkeland-Stai (side 60)

10:25, 26. januar 2020 Ingen har det som favoritt.

Arealbruken i Norge reduseres samtidig som importen av kraftfôr øker. Det gjør at den norske selvforsyningsgraden over tid har falt, de siste årene har den ligget på mellom 30 og 40 prosent, korrigert for kraftfôrimport.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bjørg L. siterer Mellom bakkar og kjøttberg av Espen Løkeland-Stai (side 60)

10:29, 26. januar 2020 Ingen har det som favoritt.

Det logiske i beregningen av selvforsyningsgraden er å ta utgangspunkt planteproduksjonen. I dette regnestykket må det korrigeres for importerte råvarer som inngår i fôret, den planteproduksjonen som foregår i andre land. I en diskusjon om norsk selvforsyning er det de plantene som er dyrket og høstet i Norge som er relevante. Historisk korrigerte man for importerte råvarer, men i lang tid er det ikke blitt gjort. Det har gitt store utslag.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket