Mange år senere tenker du: Å stå på en båt i stjerneskinn, i skyggen av det veldige styrhuset, og høre dunkene fra båtens hjerte og det kjølige vannet som slipper baugen og glir tilbake dit det kom fra - nesten uten en lyd - bare denne stille sildringen som like gjerne kunne ha vært stjernelys som rant - det er livet. Det er livet dette, men du bryr deg ikke om det nå. Du skifter vekten fra den ene foten til den andre. Den kalde luften svaler deg og gjør deg mindre trett. Kanskje tenker du at du skal gjøre denne reisen en gang til. Når du blir stor. Når du blir rik. I en annen tid. Men du kommer aldri til å gjøre det. Kanskje tenker du at neste gang skal jeg holde rundt livet til en jeg elsker og vi skal stå på dekk hele natten. Men det blir ikke noen neste gang. Hvor mange netter i livet står du på dekket av en båt i stjerneskinn? Én gang. Hvor mange ganger rødmer du, hvor mange ganger ler du, hvor mange ganger står du livredd foran en gammel manns dør? Alt har et tall for deg. Det er mindre enn du tror. Alle soloppganger. Alle båtturer i stjerneskinn. Alle kyss. Alt har et tall.

"Hvis du er død," sa han, "hvorfor er du her da? Og hvorfor er du ikke her?"

Alt i naturen var uten besvær. Det var ikke forbundet med noen problemer å være en stein. Fiskene hadde nok med å passe seg for større og slemmere fisker. Solen visste hva den hadde å gjøre, skinne, skinne som faen. Bare mennesket gikk forvirret rundt og skjønte ingenting. Hvorfor var det så problematisk å være menneske når alt annet var så tilsynelatende lett? Så vanskelig var det å leve, så enestående omstendelig og intrikat, at man nesten måtte tro at det var et poeng i at det var slik. Men hvilket?

Morgenen etter lå sneen der. En hel øy slo vinduene opp mot solen også var det ingen sol. Det var som om det var foregått en konspirasjon. Uten en lyd hadde verden kledd seg om. Lyset var sterkt og hvitt og alle detaljer visket ut. Håpet brast i samme øyeblikk man sto der og stirret utover forræderiet. Sommeren var skjult for alltid. Det var ikke annet å gjøre enn å trekke vinduet igjen.