Leste hele denne serien 2 ganger. Fantastisk skribent. Åndelig våknet jeg i en annen retning. Noe jeg er veldig glad for i dag.

Har lest Sagaen om Isfolket 6 ganger. Skrevet og printet ut sammendragene samt beskrivelsene av rollene på papir. Fikk en lys ide om å finne mennesker i ulike sjangre til en TV-serie på bakgrunn av at Margit Sandemo & co hadde uttalt i bok 47 vedr. det samme. Til slutt fant jeg ca 130 personer i hoved- samt biroller som passet til beskrivelsene, særlig utseende, men også noe personlighet. Listen står på facebook, men er litt feil. Kan ikke rette den opp lenger dessverre. Mener at TV-serien skal forandres på noe i forhold til bøkene. En del tull vedr. krenkelser av mennesker bør endres på. Noen skal også dø, det passer seg ikke på film, det bør skrives om. Sex bør heller ikke vises på film i denne familieserien. Er castingansvarlig for TV-serien, men også noe regissørarbeide. Håper den snart kommer på TV. Har ventet i åresvis. Har gjort jobben i pint tilstand, ble aldersredusert de siste 20 årene.
Sagaen er skrevet til en person det er begått urett mot, i flg Margit Sandemo. Det kan være meg, fordi jeg mistet hus, yrke, formue mm og havnet i psykiatrien uten at noen sa hvorfor. Myndighetene har drevet gjøn med meg, spesielt i sosiale relasjoner. De prøver å rette på dette nå! Har også en identifikasjon vedr. min farfar: Ola som var født i 1897. Mali og Andre fra bok 34 var på jakt etter Ola født i 1897. Merkelig sammentreff!!!! Dette er også en slektssaga, har derfor tatt med hele slekten + mange andre. Min familie eier også 400 mål tomt i Sør-Trøndelag, hvor handlingen i bok 1 starter Denne tidligere gården fra min farfar og området rundt befinner seg ikke i Trollheimen hvor handlingen i bok 1 og 2 skjer, men litt nord for Oppdal. Silje og Tengel m/familie dro til Lindealleen i Asker. I Asker bor også noen i min familie og flere andre som er satt opp i Isfolket.

Veldig spennende i begynnelsen, men ble litt slitsom på slutten. Sandemo med sin gode fantasi burde brukt mer tid på redigering av bøkene. Men for all del, en kjempegod serie som jeg garantert kommer til å lese igjen!

Kom til bok nummer 13 i denne serien, og gikk dessverre lei, men de første fem bøkene var så gode at jeg knapt klarte å legge de fra meg. Anbefales.

Lånte og leste serien på 90-tallet. De første bøkene var gode, de siste var for overjordisk. OK som underholdning.

Selv om jeg sjelden leser bøker om skapninger som ikke eksisterer, er denne serien utrolig bra. Hun legger sammen det "normale" med det "magiske" og lager en flott blanding. Margit Sandemo skriver fantastiske bøker! Dette er en serie som jeg lett lever meg inn i og når jeg leser ser jeg for meg hva som skjer da hun skildrer så bra på omgivelsene rundt. Gleder meg til å lese resten!

Likte de veldig godt når jeg var i tenårene. Spesielt bok 1-8.

Som interessert i det overnaturlige aspektet var denne serien helt i min gate. Men liker du ikke lettleste, spennende, romantiske bøker bør du styre unna

har lest hele serien til nå hele 3 ganger. noen av bøkene er noe tyngre og mørkere enn de andre.Og noe kan oppleves som litt stillestående. Men totalt sett er det en flott serie med utrolig mye detaljer,så leser man de flere ganger så oppdager du nye ting som kanskje ikke åpenbarte seg så godt første gangen.
Den er verdt alle sine 47 bøker

Jeg begynte med å lese "Spøkelses-slottet", "Trollmåne" og "Nattens Demon" (i den rekkefølgen) på besøk hos fjerne slektninger sommeren jeg var åtte. Titlene fascinerte meg. Jeg ble da fascinert av innholdet i bøkene også. Kan si jeg videreutviklet evnene mine til å lære betydningen av ord ut ifra syntaksen, og jeg trengte absolutt ingen seksualundervisning med årene (bortsett fra at jeg lette opp det som gjaldt det internt anatomiske i leksikon).

Jeg endte opp med å endevende brukthandlere for å få tak i bøkene og jeg leste serien fra bok én til syvogførr minst ti ganger, hver bok frittstående minst ti ganger også, før jeg var ferdig med grunnopplæringen. Jeg kan da si at jeg likevel ble ganske så nøktern og ingen skade var skjedd, til tross for tidlig påvirkning, siden jeg valgte en vitenskapelig studieretning.

Overnaturlig sett, serien begynner særdeles mildt, og ja, den tar av etter hvert. Mange bøker er så spennende at de lett leses ut på én kveld, andre er mer labre når det kommer til intensitet og/eller interesse for hovedpersonen. Hver bok omhandler hovedsakelig historien til én person, der livsforløpet til de samtidige blir galant flettet inn (noen få personer, som Villemo og Heike, har blitt tildelt flere bøker). Alle personene i en slektssaga fra 1581 til 1961 kan da ikke være like interessante, så det sier seg selv at spenningen og/eller det overnaturlige innslaget varierer meget fra bok til bok. Det jeg også vil si er at slektshistorien blir dyktig, men langt fra overdrevet, formet rundt historisk korrekte hendelser, noe som for meg forankrer hele eventyret i virkeligheten og gjør det noenlunde "troverdig", alt til tross.

Det jeg fant ut med årene var at formuleringen, eller trangen til å forklare ord, til tider var litt vel doserende og belærende, men igjen så var det dét som gjorde at jeg lærte noe i første omgang fra jeg var åtte, så jeg har ingenting å klage på. Jeg anbefaler denne serien (og enda mer "Heksemesteren", og har man giddet lese så langt så bør man teste ut "Lysets Rike" også) på det varmeste. Man finner fort ut om man har sansen for det eller ikke. Har man det, er det en fantastisk leseopplevelse som befinner seg forut, hvis ikke så har en i hvert fall prøvd og funnet ut hvorfor ikke.

Jeg har i det siste funnet noen bøker hvor forfatteren har flettet inn seg selv eller familiemedlemmer i romaner, og vil prøve å samle dem i en liste. Foreløpig er lista kort, men jeg vil supplere etter hvert hvis jeg finner flere. Jeg tar gjerne imot tips på aktuelle bøker!
Hybrider som f.eks. Knausgårds "Min kamp" hører ikke hjemme her - jeg er først og fremst ute etter rene romaner/ren fiksjon hvor forfatteren selv ikke er hovedpersonen.

An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske

Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")

Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater

Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig

Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen

Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig

Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M

Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet

Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes

John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider

Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs

Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame

Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal

Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker

Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør

Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar

Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte

Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil

Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende

Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør

Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil

Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer

Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt

Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel

Æsop: Klok mann

Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur

Bøker jeg har lest, men ikke har

1 av flere dette-vil-jeg-lese-lister. ^^

Jeg vil lese masse bøker.
Skulle gjerne ha hatt et helt bibliotek.

Uthevet tekst