For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges

roman

av (forfatter).

Gyldendal 2016 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.66 (127 terningkast.)

262 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

ifords eksemplar av For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Norsk

Lesedato

2017

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Forfatteren av Svendsens catering er tilbake med ny roman

«Jeg sa ifra til de ansvarlige, jeg sa at jeg ikke var noen pedagog, men det var prekært, det trengtes folk til å undervise voksne utlendinger i norsk. Fysaken på NAV og ledelsen på skolen mente erfaringen min var verdifull, mer verdifull enn all verdens pedagogikk, mente de. Var jeg motivert? Det fungerte i hvert fall, en stund fungerte det, men det er klart, når man den ene dagen driller en gruppe utlendinger i arbeidsmiljøloven og den neste dagen fisker etter svart arbeidskraft i den samme gruppa, det tar seg dårlig ut.»
For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er en roman om Krister Larsen, elektriker med yrkesstolthet og ryggprolapser. Det er en roman om å vite bedre, men aldri få rett. Om å skjønne systemet, men aldri få overtaket. Om kjærlighet, aggresjonsmestring og svart arbeid.

Anmelderne mener:
"Vi som siden 2006 har ventet på mer fra Kyrre Andreassen har ikke ventet forgjeves. For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er en svir å lese. (...) Denne boken er morsom, veldig morsom, men også brutal. Mesterstykket i romanen - intet mindre - ligger allikevel i den kjølige, men elegante overgangen til noe dystrere, mer truende og irrasjonelle sider ved den glade pratmakeren fra Drammen."Leif Ekle, NRK
"Dette er like mye en kjærlighetshistorie som om en mann med identitetskrise. (...) Sjeldent har en roman gitt meg håp og gjort meg irritert på samme side. (...) Likevel får Kyrre Andreassen til en flyt og en drive av sjeldenheten."Siw M. Myhre, Drammens Tidende
"Overbevisende comeback"Arne Dvergsdal, Dagbladet
"Det har gått ti år sidan den førre boka til Kyrre Andreassen kom ut, og han har nytta tida godt, for den nye romanen hans er særs grundig gjennomtenkt og skriven med eit språk som er både originalt, truverdig og konsekvent, ikkje minst når det bryt med reglane. (...) Romanen er kort sagt imponerande god."Odd W. Surén, Dag og Tid
"Det er mange måter å bedømme betydni

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2016

Format Innbundet

ISBN13 9788205467262

EAN 9788205467262

Omtalt sted Drammen

Språk Bokmål

Sider 357

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

17 66 32 9 2 1

Bokomtaler

Denne boka har fått mye oppmerksomhet, og ikke uten grunn. Den handler om rørleggeren Krister Larsen, som på grunn av prolaps må oppgi yrket han elsker. I stedet får han tilbud om å jobbe som lærer for voksne innvandrere. En rolle han mildt sagt ikke finner seg til rette i.
Det som særpreger boka, er fortellermåten. Hele boka er en eneste lang monolog fra Krister Larsen, der han øser ut av sine refleksjoner og sterke meninger om dette og hint. Høres kanskje kjedelig ut, men det er langt fra kjedelig. Tidvis er det virkelig treffende og morsomt, tidvis, og etter hvert blir det hele mer og mer ubehagelig, ettersom vi ser Kristers liv bevege seg mot avgrunnen. Noe av det fascinerende med fortellinga, er hvordan Krister på samme tid tidvis framstår som en skarp iakttager og kommentator til samfunnet og menneskene han møter, tidvis med en viss porson sjølinnsikt, men samtidig mer og mer som en livsløgner, som juger både for seg sjøl og sine nærmeste. Han er heller ikke "mors beste barn", og har problemer med å kontrollere sinnet sitt, et sinne som også blir mer og mer framtredende.
Jeg både koste meg, lo og ble frastøtt av denne romanen. Vesentlig for leseopplevelsen min er det nok at jeg hørte den på lydbok. Det er forfatteren sjøl som leser, og han får fram dialekten og måten Krister snakker på helt formidabelt. Jeg tror det passa veldig godt å lytte til denne boka, siden det jo er en jeg-person som snakker til deg hele tida.
Ikke akkurat en kosebok, men et presist portrett av en mann i ferd med å ødelegge alt han har kjært. Anbefales, særlig på lydbok.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Stakkars Krister Larsen. Naiv, impulsiv, sjølrettferdig og redd. Iblant glimter han til med innsikt og lynskarpe observasjoner, men greier sjelden å bruke dem til noe konstruktivt. "Ikke mitt ansvar, ikke min skyld."

Kristers personbeskrivelser er tidvis hylende morsomme, både når det gjelder framtoning og væremåte. Noen hver kan nok kjenne igjen en del av mennesketypene som får sitt pass påskrevet.

Mange av oss kjenner en og annen Krister Larsen - fra utsida. Kyrre Andreassen viser oss innsida. Nært, sårt og tankevekkende.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Festlig! Særlig moro hadde jeg av beskrivelsene av personalmøtene på skolen! Kjente meg godt igjen der.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Fornøyelig og trist, om en omskolert elektriker, men vel mye tilbakeblikk som er litt irriterende. En annerledes roman i den norske bokhøsten, et godt mannsportrett om Krister som har falt litt utenfor . Les gjerne mer i bloggen

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I romanen til Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges møter leseren elektrikeren Krister Larsen bosatt i Drammen. For tiden ikke i stand til å utføre yrket sitt, og dette forteller han om i begynnelsen av boken slik:

«Jeg måtte slutte som elektriker på grunn av prolapser i ryggen. Når man må bruke korsett på jobb etter årevis med skruing i ukurante stillinger, rett og slett korsett, tilbake til middelalderen, det går til et visst punkt og så går det ikke lenger. Jeg sto uten arbeid i over ett år. Da er ikke nødvendigvis humøret det beste. Men så fikk jeg jobb, som lærer av alle ting, med andre ord langt bortafor kompetanseområdet mitt. Jeg sa ifra til de ansvarlige, jeg sa at jeg ikke var noen pedagog, men det var prekært, det trengtes folk til å undervise voksne utlendinger i norsk. Fysaken på NAV og ledelsen på skolen mente erfaringen min var verdifull, mer verdifull enn all verdens pedagogikk, mente de. Var jeg motivert? Det fungerte i hvert fall, en stund fungerte det, men det er klart, når man den ene dagen driller ei gruppe utlendinger i arbeidsmiljøloven og den neste dagen fisker etter svart arbeidskraft i den samme gruppa, det tar seg dårlig ut. Men jeg fiska ikke. For utenforstående kunne det sikkert se sånn ut, men jeg fiska ikke. Faktum syntes jeg synd på Magomed, og da han fikk forespørselen, jeg spurte om han kunne tenke seg å bygge en pergola for oss, for Marianne og meg, og fader som han lyste opp.»

Inn i Krister Larsens indre univers slukes jeg. Han observerer, analyserer og konkluderer. Jeg har hatt meg mange latterkuler, men det er også til tider at romanen på 357 sider og utgitt i 2016 ble en skummel affære å lese. Det blir mange pauser i lesingen. Hvor skal dette ende...
Krister Larsen har problemer med å mestre sinne; særlig når han har blandet sammen Vival og alkohol. Sinnemestringskurset han gikk på etter en voldsepisode for en del år tilbake har liten effekt. Til tider er han usympatisk. Men det er ikke til å unngå; jeg kjenner sympati med han også. Selv om man skal være forsiktig med å tro på at alt Krister Larsen forteller er sannhet.

Krister Larsen er i en livskrise. Hans identitet var knyttet til yrket som elektriker. Nå er han dyttet inn i en rolle som han ikke håndterer. Han føler seg ofte misforstått. I tillegg blir han og ektefellen Marianne gjort kjent med sønnens problemer på skolen.
.
«Andreas hadde kommet i skade for å fike til en gutt i klassen, han het av alle ting Chrisander, og mens kontaktlæreren fortalte om episoden, satt de andre, rektoren og undersåttene, de satt og lytta med alvorstunge ansikter. Man skulle tro at denne Chrisander lå i koma på intensiven, men det gjorde han ikke, men han hadde blødd neseblod, det var visst like ille.
Jeg hadde alltid sett på kontaktlæreren som en likandes kar, en rødhåra jovial lubbis som pleier å gå med fanen i musikkkorpset på 17. mai, han som holder takta og blåser i fløyta, i hvert fall en likandes kar, og da han var ferdig med den lille fortellinga si, tok avdelingslederen ordet og snakka om nulltoleranse for vold. Energisk type, avdelingslederen, han snakka mye og fort. Blond bart, blondt pistreskjegg, og bare på haka, det så ut som noen hadde raspa ost der. Høyrehanda hans sneik seg støtt opp i ansiktet for å sjekke om håra var på plass, strøyk og glatta på barten, strøyk og glatta på skjegget, og snakka og snakka gjorde han, han snakka om Andreas som om Andreas ikke var til stede: Han må forstå at sånn oppførsel ikke er akseptabel. Men samtidig var det Andreas han stirra på, det gjorde de alle fire, med de alvorstunge ansiktene.»

Så var det denne pergolaen da. Som er tuen som får lasset til å velte:

«Jeg som ikke engang var interessert i den pergolaen. Ikke det dugg. Det var Marianne, hun mente det ville bli herskapelig med en pergola ute i hagen. Det pressa seg fram etter en tur til Roma, en ovalweekend i påsken, vi spiste nemligen på en restaurant som het La Pergola der nede, det var sånn hun fikk ideen. Jeg rakk knapt å lempe koffertene inn i huset for hun var i sving med en befaring ute på plenen. Sto der og veiva og dirigerte. Snøen hadde ikke reist engang.
Kan du se det for deg? sa Marianne, men bare fordi man hadde sittet på et romersk fortau med alle slags slyngplanter dinglende rundt øra og gassa seg med mat og vin og hele antikken midt i fleisen, var det neppe noen automatikk i at man fikk oppleve den samme velstanden hvis det blei slengt opp litt plank mellom huset og garasjen. Jeg sa det var naivt. En tanke naivt, modererte jeg meg, og jeg sa det var et spørsmål om finanser. Jeg nevnte kreditten, hvor mye vi hadde fleska til med for flyreisen, for flyreisen og hotellet og gaver til Andreas, alt mulig på kortet, hvem hadde kjøpt sko og klær i store kvanta? Skinnjakka, for eksempel. Hun sto uti snøhaugen i ei speller ny skinnjakke, mørkegrønn, over tre tusen, så mørk at den nesten var svart, og den slutta strategisk rett over der ja, og hun hadde limt på seg noen olabukser og høye hæler, og det var fremdeles spenninger igjen etter ferien, fire dager med ungefri, spenninger av den positive sorten, for all del.»

Les eller la være tenker jeg om denne romanen. Ta Krister Larsen for den han er. Utgaven jeg har lest har jeg lånt av biblioteket. Romanen er utgitt at forlaget Gyldendal.

Når det gjelder pergola; det har jeg ønsket meg i flere år. Uten at jeg har gått så iherdig inn for det. På tur i Irland i høst tok jeg dette bildet som jeg tenkte jeg kunne være en mal. Jeg kjenner ikke Magomed, og ikke kan jeg bestille svart arbeid, men jeg tenker at det kan bli en løsning allikevel.

Omtalen er kopi av et innlegg på bloggen min her

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Wow - her ble jeg rett og slett revet med. Vi møter en mann som presenterer livet sitt gjennom en "stream-of-consciousness" som rev meg med inn i denne mannnens tankeverden og logikk. Et sted som både er kjent og ukjent: vi møter en mann som kvier seg for å ta ansvar for sine handlinger enten det er blind vold, utroskap eller falmende kjærlighet. De færreste av oss kjenner aggresjonen som beskrives, men forsøket på å plassere skyld andre steder enn hos seg selv kan vi nok noen og enhver kjenne igjen. Han var en elektriker med stor fagstolthet, en verdensmester og "besserwisser", etter sykdom plassert i et miljø han forakter. Jeg synes det er mange beskrivelser som tar miljøer på kornet. Romanen har en nerve, og tankehoppene flyter godt gjennom teksten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Selvrettferdig mannsportrett

Kyrre Andreassen (f. 1971) debuterte som forfatter med novellesamlingen "Det er her du har venna dine" i 1997. Siden har han kommet ut med tre romaner. "For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges" er hans siste bok. Den kom ut ti år etter den forrige romanen hans, og den ble nominert til Brageprisen og P2-lytternes romanpris høsten 2016.

Jeg hadde ikke hørt om denne forfatteren før høsten 2016. Denne gangen ble jeg nok ekstra nysgjerrig fordi jeg opplever at det er delte meninger om boka, særlig i bokbloggerverdenen. I og med at hovedpersonen oppfattes som rimelig usympatisk, har enkelte problemer med å like boka, slik jeg har forstått det.

Hele boka er skrevet som en slags stream of consciousness, der jeg-personen Krister Larsen snakker uavbrutt fra første til siste side. Vi presenteres for en konstant strøm av tanker og følelser, hvor Krister i større eller mindre grad reflekterer over alt som har vederfart ham i hans voksne liv. Det handler om damer og sex, om kjærlighet og mangel på sådan, om selvrettferdige tanker og ellers refleksjoner om alt mellom himmel og jord. Felles for refleksjonene er vel i bunn og grunn at det er de andre det er noe gærent med, mens han selv går fri - i (selv-)rettferdighetens navn.

Krister er en elektriker som har gått på en smell. Ryggen hans er ødelagt etter flere prolapser, og en ting er sikkert: han kan se langt etter å fortsette i sitt yrke. Han tilys jobb som konsulent i NAV, som norsklærer overfor fremmedkulturelle for å være mer presis, men også der greier han å rote det til. Han beskyldes for å tilby klientene svart arbeid. Han forstår det ikke. Han som bare ønsket å reparere på en skadet selvfølelse ... Og svart arbeid? Kan det være tale om svart arbeid når han ikke engang hadde tenkt å tilby stakkaren lønn overhode? Svart hva da?

Ved noen anledninger i livet har han slått ned andre. Men han er ikke en mann som slår, mener han bestemt. De gangene han har slått, har det vært helt uunngåelig. Han er jo ikke dum heller! Noen ganger handler det om å sette seg i respekt. Ja, da har han slått. Men han er ikke en mann som slår!

Kristers damehistorier er et kapittel for seg selv. Etter at han traff Marianne og valgte å satse på henne, fikk livet en bedre vending ... for en stund. Innerst inne forakter Krister sin mer vellykkede kamerat Ole-Petter, notorisk utro Ole-Petter, samtidig som han beundrer ham og er aldri så lite misunnelig. I alle fall på alle pengene, det fine huset, feriehuset i Frankrike ... Men så er han utro selv også - med Yvonne. Men det er noe ganske annet. Det er jo egentlig Mariannes skyld, hun som har neglisjert ham så lenge på grunn av det nyfødte barnet deres. Han er jo tross alt en mann med visse behov. Og når kona ikke stiller opp, ja, da må hun regne med at han finner det han trenger hos en annen. Men er det så enkelt?

Når vi lytter til den pratesalige Krister, som mener at han er en hel del mer orientert enn alle andre rundt seg og som har meninger om det meste, får vi øye på en litt trist skikkelse. En som gjerne vil være en bedre mann enn han er, men som ikke får det helt til. I stedet for å innse dette, setter han opp et forsvarsverk, der han definerer alle rundt seg ut fra sine egne premisser. Av og til når han inn til noe genuint hos seg selv, som når han beskriver vanskjøtselen av barnet til sin første kjæreste og når han beskriver forelskelsen i Marianne. Han gjør det han kan for å få det fine i livet til å vare, men er for rastløs og utålmodig når det viser seg at hans behov ikke står først i rekken. Behovsutsettelse er nok ikke hans sterkeste side. Han klarer ikke å vente, og i sin streben for å få det han trenger, står han i fare for å radere grunnen under sine egne bein - i tillegg til alle de andre rundt ham.

Det tok litt tid å vende seg til fortellerstilen i boka. I og med at jeg valgte lydbokutgaven, der forfatteren selv leser, fikk jeg også en helt annen leseropplevelse enn om jeg hadde valgt å lese boka selv. Forfatterens egen lesning tilførte boka noe helt ekstraordinært, synes jeg. Han er glitrende som oppleser av sin egen bok!

Krister Larsen er på en måte en "halvstudert røver"; han kan litt om alt, og alt om ingenting, og han bruker ord og uttrykk feil uten å skjønne det selv. Som når han snakker om å havne mellom barken og ilden - ikke mellom barken og veden ... (om jeg husker dette korrekt). Dette gjør at han blir ufrivillig komisk, og nokså ofte også tragikomisk, særlig når han fremstiller seg selv som sentrum av verden, en viktig person som gjør alt som står i hans makt for å gjøre gode gjerninger, men som stadig misforstås. Ekstra tragisk blir det når han blir stående i veien for sønnen og hans behov for hjelp. En sønn med store atferdsproblemer ... Ingen skal komme her eller komme der og krittisere hans sønn!

Vi må jo skjønne at han selvsagt "måtte" slå inn sidevinduet i en bil for å "ta" han som satt bak rattet når han hadde "kødda med ham". Men han er ikke en som slår. For all del! Nei, det er alltid "situasjonsbetinga" de gangene han slår ... For ikke å si "sittuasjonsbetinga" ... Legg til at han er misbruker av Vival, og vi skjønner at han har det ikke greit, den godeste Krister. Det forhindrer imidlertid ikke at han kritiserer alt og alle rundt seg, det være seg folkene på NAV, skolen der sønnen går, kort sagt hele samfunnet.

Blir en roman som kretser rundt en og samme person, der alt som skjer skildres på hans premisser, litt for klaustrofobisk? Ja, litt. Samtidig må jeg berømme forfatteren som likevel har klart å formidle noe annet mellom linjene. For mens vi hører på pratemakeren Krister, der han lirer av seg sine egne betraktninger om alt og alle, og beskriver virkeligheten i nokså enkle termer, ser vi et annet landskap. Det er nokså tydelig mellom linjene. Jo mer intens Krister er i sine selvrettferdige utlegninger, jo mer skjønner vi lesere at virkeligheten der ute er temmelig annerledes enn hva han vil ha det til.

Det er mye undertekst i denne boka, og dette får oss til å tenke selv. Krister er en mann som er i stadig konflikt med de fleste han omgås, en slitsom fyr som mener at han alltid har rett og som tyr til vold der ordene ikke strekker til. En sånn mann som man helst ikke vil kjenne, for å være helt ærlig. Jeg regner med at personlighetstypen som vi blir kjent med i boka står fjernt fra forfatteren selv, og det at han har gått så til de grader inn i sjelslivet til Krister, fordrer dyp psykologisk innsikt. Så kan man selvsagt innvende at Krister er en noe karikert fyr, men likevel ... Det er godt gjort å få frem en så tydelig og sammensatt person, og basere en hel roman på dette. At forfatteren samtidig har klart å få frem noen formildende sider ved Krister, slik at han blir et mer nyansert menneske, er en stor styrke ved boka.

Alt i alt en fin leseropplevelse! Jeg anbefaler spesielt lydboka, der man kan høre forfatteren lese på klingende Drammensdialekt!

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Krister Larsen er elektriker med en ryggprolaps av dimensjoner. Legene har faktisk aldri sett lignende! Det sier seg selv at han må ta farvel med yrket sitt.
På NAV finner de ut, i samarbeid med en skole, at hans erfaring kan brukes. Situasjonen er nemlig prekær for skolen, og da har det ikke noe å si om Krister ikke er pedagogisk utdannet. Voksne utlendinger trenger å lære seg norsk, og det er der Krister kommer inn i bildet.
I starten går det greit, men da Krister hyrer en av elevene, som er møbelsnekker, til å bygge en pergola i egen hage, går han langt over streken...

Enetalen fra Krister er underholdende, og forfatteren klarer på glimrende vis å hente Krister inn etter utallige digresjoner. Synes slutten drar terningkastet ned, men stor underholdning før den tid!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Krister Larsen, elektriker fra Drammen, nå norsklærer for innvandrere, forteller om seg selv, kona, sønnen og andre mennesker han er omgitt av. Han har problemer med å mestre aggresjonen og kan raskt ty til vold. Han har mye hat mot "systemet", mot fagfolk som tror de vet og kan. Boka er nærmest en lang enetale, til tider morsomt, mest dystert. Og Krister har noen gode poenger. Flott bok om relasjoner, kjærlighet og en mann på randen. Boka er ikke handlingsdrevet, det er det muntlige språket til Krister som er drivkraft i boka, en slags "stream-of-consciousness.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Noen mennesker, noen vil alltid insistere på at den blå sofaen er grønn. Det er sånne mennesker som får seg jobb i byråkratiet.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

(...) det er forskjell på å være ydmyk og å la seg ydmyke.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Ekteskapet er en eneste lang serie med kompromisser. Det er nødt til å bli en og annen kamel, men det er ikke riktig at den ene ektefellen skal sluke alle sammen, man må ta en pukkel hver hvis man skal komme til halen.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Det er bare å gjøre følgende eksperiment: Skru av lyden når det er en musikkvideo på tv. Når man ser folk som danser uten at man hører musikken de danser etter, da tenker man ikke at mennesket er et intelligent vesen.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg sa ifra til de ansvarlige, jeg sa at jeg ikke var noen pedagog, men det var prekært, det trengtes folk til å undervise voksne utlendinger i norsk. Fysaken på NAV og ledelsen på skolen mente erfaringen min var verdifull, mer verdifull enn all verdens pedagogikk, mente de. Var jeg motivert? Det fungerte i hvert fall, en stund fungerte det, men det er klart, når man den ene dagen driller ei gruppe utlendinger i arbeidsmiljøloven og den neste dagen fisker etter svart arbeidskraft i den samme gruppa, det tar seg dårlig ut.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Verden hadde stoppa opp, hadde den. Det kommer den til å gjøre. Når det bare blir administrasjon. Det er ikke noe annet enn tragisk. I stedet for å jobbe sitter folk og diskuterer åssen de skal jobbe og hva de skal kalle jobbinga. I praksis, det vil si ikke-praksis, er det det som er politikk.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Etter seminaret på Bolkesjø:
Og Odvar Borge, han var skolens gladgutt og humørspreder, han begynte å tromme i bordplata med to penner og ropte drumroll, drumroll og spesialpedagogen heiv seg på med noen totalt urytmiske klask i bordet og jeg så Inga Sanden smile som bare det, øya hennes gnistra, hun var nesten vakker og powerpointen kom til syne på lerretet med navnet på skolen helt øverst og så sto det: Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode. Og under kom de nye kjerneverdiene; Raushet, respekt, mangfold. ...
Det kosta 200 tusen å komme fram til tre ord. ... Tenk om ordentlige arbeidere hadde holdt på sånn.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Selvfølgelig faller det seg lettere å fortelle om noe vanskelig og personlig når man installerer overspenningsvern enn når man sitter rett opp og ned på en gressplen

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I de blindes rike er den enøyde konge, men det hjelper ikke en dritt når de blinde nekter å innse at kongen har ett øye.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ingenting er enkelt når man har prolaps

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Forfattere jeg hittil ikke har lest noe av, men som jeg er nysgjerrig på. Må prøve å få lest noe av dette etterhvert.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bøker jeg har lest i 2016


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Målet for 2018 er minst 50 bøker.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Saknar ein funksjon på bokelskere der ein kan markere når ein anskaffa seg dei enkelte bøkene. Lagar derfor eigne lister fom 2018 for å bøte på dette.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bøker lest 2018


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Nord - roman" av Merethe Lindstrøm
  • "Jern & metall - noveller" av Levi Henriksen
  • "Lavterskeltilbud - roman" av Jens M. Johansson
  • "Den svovelgule himmelen" av Kjell Westö
  • "Ferskenen - samlede verker" av Johan Harstad
  • "Varsjøen" av Thomas Marco Blatt
  • "Bergen ungdomsteater" av Pedro Carmona-Alvarez
  • "Havende - roman" av Gunstein Bakke
  • "De kommer til å drukne i sine mødres tårer - roman" av Johannes Anyuru
  • "Enkle atonale stykker for barn - roman" av Dag Johan Haugerud
  • "De søvnløse - roman" av Kim Leine
  • "Veien ved Boolavaun" av Anne Enright
Alle bokanbefalinger for dette verket