Øyne i Gaza

av (forfatter) og Erik Fosse (forfatter).

Gyldendal 2009 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.15 (74 terningkast.)

372 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Hanne Cathrine Aas' eksemplar av Øyne i Gaza

Lesetilstand

Leser denne nå

Hylle

Dokumentar

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Mads Gilbert og Erik Fosse arbeidet på Al Shifa-sykehuset under Israels militæroffensiv mot Gaza i 2008-2009. Her forteller de om pasienter de behandlet, om det krevende medisinske arbeidet ved et sykehus i krig og om krigens konsekvenser.

Omtale fra forlaget

Erik Fosse og Mads Gilberts møte med krigens redsler etter elleve døgns innsats på Al Shifa-sykehuset i Gaza er blitt en rystende øyevitneskildring. En av vår tids mest komplekse politiske konflikter kommer oss nærmere enn noen gang. Ingen kan lese Øyne i Gaza uten å bli dypt beveget. I løpet av Israels 22 dager lange militæroffensiv mot Gazastripen 2008--2009 ble mer enn 1300 palestinere drept, deriblant flere hundre barn. Mange tusener ble skadet, store områder lagt i ruiner. Fosse og Gilbert arbeidet døgnet rundt sammen med sine palestinske kolleger på sykehuset, og var de eneste vestlige vitner til grusomhetene mot sivilbefolkningen i Gaza. I boka forteller de om pasienter de behandlet, om samholdet med personellet på Shifa og om det krevende akutte medisinske arbeidet ved et sykehus i krig, omgitt av bomberegn, med mangel på utstyr og medisiner.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2009

Format Innbundet

ISBN13 9788205393813

EAN 9788205393813

Genre Personlige beretninger

Omtalt tid 2000-2009

Omtalt sted Gaza

Omtalt person Mads Gilbert Erik Fosse

Språk Bokmål

Sider 308

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

26 36 9 3 0 0

Bokomtaler

Sjokkerende og grusom

"Dette er historien om Israels voldsomme angrep på Gaza vinteren 2008-2009 slik vi opplevde det. De omfattende israelske angrepene på palestinske institusjoner og sivile var trolig blant de mest brutale i palestinernes nyere historie. Angrepene var ikke minst rettet mot barna i Gaza. Mer enn tre hundre barn ble drept og over 1600 skadd."(side 9)

Slik innleder forfatterne sin bok, som handler om deres opphold som leger i Gaza. De ankom Gaza fra Egypt nyttårsaften 2008, og de israelske angrepene hadde da pågått i fem dager. Krigshandlingene skulle pågå frem til 18. januar 2009, og det er dokumentert at ca. 1 400 palestinere mistet livet. I tillegg fikk intrastrukturen store skader. Mads Gilbert og Erik Fosse var der (som leger utsendt fra NORWAC) mens dette skjedde, men de opplevde primært angrepet som leger og vitner på et sykehus. De vet hva de så der: nemlig at opp mot 90 % av alle skadde som ankom sykehuset var sivile, og at urovekkende mange av disse var barn. Små barn. Det de opplevde har ikke bare blitt dokumentert i boka "Øyne i Gaza". Deres vitnemål bidro også til å åpne verdens øyne for det som faktisk skjedde under krigen, hvor israels fremtoning var særdeles brutal og med mange brudd på folkeretten. Gaza, hvis befolkning har en gjennomsnittsalder på 17 år, er i realiteten et eneste stort barnefengsel ...

Fordi ord og retorikk er forbundet med makt, er legene svært bevisste på sin begrepsbruk. I stedet for å snakke om "Palestina-konflikten", snakker de om "den israelske okkupasjonen av Palestina", de snakker om "okkupert Palestina" og de kaller de israelske "bosettingene" for det de rent faktisk er - nemlig "okkupasjon". Dessuten peker de på hvordan bruken av begrepet "terrorisme" farger våre syn på konflikten. Den vestlige verden har tidligere konsekvent kalt Hamas for en terroristorganisasjon, mens israelernes handlinger har blitt betegnet som forsvar. Sett fra palestinernes øyne er det derimot israelerne som er terroristene ...

Det har vært skrevet en del bøker om konflikten mellom Israel og Gaza, og i den forbindelse vil jeg spesielt fremheve Åshild Eidems bok "Spillet om Gaza". Åshild Eidem har ikke vært i Gaza mens krigshandlinger pågikk, og hennes bok er derfor helt annerledes enn Gilbert og Fosses "Øyne i Gaza". Mens Eidem har vært opptatt av en slags nøktern balanse, ble nok dette en atskillig større utfordring for Gilbert og Fosse, som så det hele fra en helt annen synsvinkel - mens de bokstavelig talt druknet i døde og skadde.

Innledningsvis i boka får vi en innføring i bakgrunnen for konflikten mellom Israel og Gaza etter at Hamas kom til makten. Det er en historie om handelsblokader og matmangel og nød for det palestinske folket. Mens det f.eks. følger av folkeretten at alle land med kyststriper har herredømme over eget sjøområde 200 nautiske mil ut i havet, nekter Israel Gazas befolkning å dra lenger enn tre nautiske mil ut i havet med fiskebåtene sine. Dette har ført til at tilførselen av mat som inneholder proteiner er kraftig redusert. Fra Israels side kalles dette å ivareta en sikkerhetssone, fordi palestinerne er truende til å smugle inn våpen og annet fra sjøsiden, som i neste omgang kan benyttes i krigen mot Israel. Og når man også legger til at det ligger ubenyttede gassfelt i Gazas territorialfarvann, ressurser som antakelig vil gjøre dem til en markant deltaker i verdens olje-og-gass-marked, så skjønner vi kanskje at det hele også handler om penger og makt.

Det har tidligere vært kamper mellom Israel og Hamas, men i juni 2008 inngikk de våpenhvile.

"Hamas gjorde alt for å sikre våpenhvilen. Før våpenhvilen sendte ulike palestinske grupper mellom 150 og 250 raketter inn i Israel hver måned. I perioden juli til oktober 2008 ble det sendt elleve raketter far Gaza inn i Israel.

I følge kildene var planen for "Operasjon Cast Lead" (Operasjon støpt bly) allerede lagt da våpenhvilen ble inngått. Kjernen i operasjonen skulle være å bombe og invadere Gazastripen for å ødelegge infrastruktur og lamme Hamas. Samme dag som det amerikanske presidentvalget, 4. november 2008, gikk israelske styrker inn i Gaza ved den palestinske byen Deir Al Balah, som er administrasjonssenter for midtre del av Gazastripen. Hensikten var, ifølge Israel, å ødelegge en tunnel som Hamas angivelig skulle bruke for å kidnappe israelske soldater på en grensestasjon 250 meter unna. Seks Hamas-medlemmer ble drept i angrepet. Israel hadde brutt våpenhvilen etter fire skjøre måneder. Hamas svarte umiddelbart med å sende 35 raketter inn i Israel. Hamas tilbød på nytt våpenhvile i november, men det ble avvist av Israel.

Om formiddagen 27. desember 2008 startet det nye voldsomme angrepet på Gaza."(side 47)

Etter at Mads Gilbert og Erik Fosse ankom Gaza, skulle deres tilværelse dreie seg om liv og død - ustanselig forsøke å redde livet på mennesker som ankom, mange så hardt skadet at livet ikke sto til å reddes, mange med minimale sjanser for overlevelse ... På en rørende måte skildres palestinernes verdisyn - at så lenge det var håp, gjorde de alt - absolutt alt - de kunne for å redde det som reddes kunne. Beskrivelsene av skadene, halvdøde barn som ropte på mamma, pårørende som sørget for pleie av sine sårede familiemedlemmer, dødsfall ... er så grusomme at det er til å grine av. Og det verste av alt er faktisk dette med de fjernstyrte dronene som hele tiden svevet over Gaza, og hvor de israelske soldatene faktisk kunne se hva og hvem de skjøt på. Som barna som var sendt opp på taket av bygningen de bodde i for å leke, fordi det ikke var trygt på gata ... og så ble de beskutt og drept likevel, med uhyggelig presisjon ... Hva skal man tenke og tro etter å ha lest dette?

Et palestinsk folk som føler seg fullstendig rettighetsløst sto i sentrum for begivenhetene, og på et visst tidspunkt var de norske legene så sjokkerte at de tenkte at de måtte få fortalt verden hva de var vitne til. De befant seg innenfor de samme murene som palestinerne i Gaza, på et sted uten vestlig presse og hvor de høyt utdannede palestinske pressefolkene ikke hadde særlig kredibilitet i den vestlige verden ... De kunne dermed informere så mye de bare orket, men ble likevel ikke trodd.

Etter å ha vært vitne til alle de skadde sivile, alle de skadde barna - i det hele tatt alle de menneskelige tapene på palestinsk side - og hørt mange historier om israelske soldaters grusomheter, begynte det gradvis å gå opp for legene og forfatterne av boka at i alle fall noe av det de hørte måtte være sant. For egentlig skulle jo barna og kvinnene, ja - de sivile i særdeleshet - ha vært skånet for krigshandlingene. Men fordi alle palestinerne i Gaza var terrorister for de israelske soldatene, skulle de faktisk tas - de var legitime mål for angrep, skade og drap (side 271).

"Det skulle bli staten Israels president, fredsprisvinneren Shimon Peres, som tydeligst blottstilte den israelske politiske og militære målsetningen med Operasjon støpt bly for all verden:

"Gjennomføringen av den aktuelle operasjonen har gått 90 prosent etter planen," oppsummerte Shimon Peres fire dager før "operasjonen" var over.

I sin tale til den amerikansk-israelske lobbyorganisasjonen The American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) i Beit Hanassi i Jerusalem 14. januar 2009 - mens bombene fortsatt regnet over Gaza - røpet han Israels egentlige plan:

"Israels mål er å gi folket i Gaza et så hardt slag at de mister appetitten på å skyte på Israel. Det er det hele."(side 271)

Dermed innrømmet han faktisk at det å drepe sivile - også små barn - var en del av planen ...

Etter massiv internasjonal kritikk mot Israels angrep på Gaza er det gjennomført noen granskninger. Disse har avslørt grove brudd på folkeretten ... Det er imidlertid lite som tyder på at Israels ledelse tar dette innover seg ...

"På mine mange reiser gjennom Israel og i okkupert Palestina får jeg ofte en følelse av at israelerne lever i en verden helt forskjellig fra vår. Det selvrettferdiggjørende selvforsvaret er allestedsnærværende. Segregeringspolitikken praktiseres åpenlyst og uten blygsel som om det er slik verden skal være. De omfattende kontrollene på talløse "check-points", den høye, nakne og grufulle muren, den omfattende militariseringen og væpningen av det sivile israelske samfunnet, todelingen av nær sagt alle rettigheter og den stadige utvidelsen av okkupert land gjennom tallrike nye ulovlige kolonier - alt er organisert med pinlig nøyaktighet og en nesten uutholdelig arroganse."( side 278)

"Palestinerne i Gaza sitter med en absurd dom. De har ikke gjort noe galt, de har aldri fått og får aldri saken sin prøvd for noen domstol. De sitter med en straffeutmåling som ikke har forankring i noe lovverk, verken nasjonalt eller internasjonalt. De har ingen ankeinstanser og ingen rett til benådning. De er fengslet sammen med sine barn, barnebarn og oldebarn. Fengselet har til enhver tid 40 000 gravide kvinner. Ufødte som fødte barn får aldri vite om de noen gang kommer ut. Fangevokterne er uberegnelige og kyniske. Med utspekulert ondskap straffes alle fangene for handlinger de overhode ikke har ansvar for eller kontroll over. Redslene kan ikke forstås fra utsiden. Hadde noen virkelig forstått dem, ville dette vært stoppet for lenge siden, fangene sluppet fri og fangevokterne straffet."(side 281)

Jeg kommer i grunnen ikke på så veldig mye mer å si ... Ikke annet enn at dette har vært rystende lesing, og at jeg har felt noen tårer underveis i lesingen, som i all hovedsak har vært lydbokbasert. Jeg har imidlertid papirutgaven av boka også, og det har vært et verdifullt supplement til lesingen å kunne bla i denne boka, se på bildene, lese enkelte avsnitt om igjen. Jeg er full av beundring for den innsatsen Mads Gilbert og Erik Fosse har gjort, både som leger og forfattere av "Gazas øyne". Og jeg deler i aller høyeste grad deres bekymring for opinionens kortvarige interesse for menneskelige lidelser som rammer andre langt unna vårt land ... Legene kom seg ut av Gaza til slutt - (for)fulgt av raketter fra Israel, som de så vidt slapp unna. Man er ikke antisemittisk selv om man fordømmer en krig som denne! Og det er ikke dermed sagt at ikke palestinerne også har sine svin på skogen! Men det er noe med den uendelige voldsspiralen som ingen ende vil ta, og som rammer så mange uskyldige. Når blir nok nok?

Og så avslutter jeg med sitater fra hhv. Jonas Gahr Støre og Kåre Willoch, som fremkommer av smussomslaget på boka.

"Når krigen raser, blir de sivile stemmeløse. Erik Fosse og Mads Gilbert var i Gaza som leger i januar 2009. I tillegg formidlet de det de så. Det var ikke deres plikt, men det var deres ansvar. Når militærmakten stenger alle stemmer ute, blir de få som trenger igjennom, ekstra sterke - og viktige." Jonas Gahr Støre, Utenriksminster AP

"Israel holdt journalister borte da de påførte folket i Gaza ufattelige lidelser. Men to norske leger var der. Deres sterke beretning kaster flomlys over en brutalitet som også skader Israel, og hindrer fred." Kåre Willoch

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Få et sterkt innblikk i Gazas sterke historie fortalt av to som har arbeidet der nede. Hvem skulle trodd at det var så galt der nede. Nå slipper du å tro, nå kan du lese og se at dette som alle snakket om var så galt som folk formidlet det. Jeg sitter igjen med en sorg og et sjokk. Så les denne boken!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Detaljert, nøktern, og svært troverdig beskrivelse av Fosse og Gilberts opplevelser som leger på et palestinsk sykehus under Israels militæroperasjon i Gaza i 2008-2009. Selv om det er åpenbart at Hamas ikke var en uskyldig part i denne konflikten, kan jeg ikke la være å undres over at Israel, til tross for sin historie, med vitende vilje lemlester og dreper uskyldige sivile - en tredjedel av de drepte og skadde på palestinsk side var barn! En slik rå bruk av militær makt kan vel under ingen omstendighet forsvares?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer side. 80 skadde, 20 drep, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle!

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Å bombe en skolegård full av barn som leker, er ikke kamp mot terror.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Historien viser at umenneskeliggjøring er en forutsetning når man skal gjøre noe vondt mot andre. Da europeerne koloniserte Amerika, ble indianerne framstilt som primitive dyr som var i veien for sivilisasjonen. I den tyske propagandaen på 1930-tallet ble jødene referert til som skadedyr som måtte utryddes. Jeg tenkte på filmen om hotellverten i Rwanda som reddet flere tutsier under massakrene på begynnelsen av 1990-tallet. Hutu-militsen omtalte tutsiene konsekvent som kakerlakker. I Gaza var merkelappen «terrorist» eller «Hamas-barn».

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Nå kan du ikke si at du ikke visste. [Gilberts avsluttende setning.]

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Å bombe en skolegård full av barn som leker, er ikke kamp mot terror.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Både Fatah og Hamas springer ut fra Det muslimske brorskap, motstandsbevegelsen mot britisk kolonialisme som ble etablert i Egypt i 1928. På 1930-tallet ble det etablert en palestinsk gren av organisasjonen, som sloss mot det engelske mandatstyret i Palestina og protesterte mot den økende sionistiske koloniseringen. Den første lederen var Izz ad-Din al-Qassam, og Hamas' væpnede gren, Qassam-brigaden, er oppkalt etter ham.
Yasir Arafat deltok i styrkene som Det muslimske brorskap i Egypt mobiliserte, og som kjempet mot den sionistiske terrororganisasjonen Haganah i Sør-Palestina. Arafat ble arrestert for første gang i 1954, sammen med medlemmer og sympatisører av Det muslimske brorskap. Det var etter at brorskapet hadde gjort et attentatforsøk mot den egyptiske presidenten, Gamal Abdel Nasser. Khalil al-Wasir, også kjent som Abu Jihad (far til Jihad), og flere av de andre grunnleggerne av Fatah, hadde en fortid i Det muslimske brorskap.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Samtlige rapporter fra 2009 bekrefter vårt inntrykk av at angrepet var rettet mot sivile, og at Israels forklaringer om Hamas-posisjoner og lagre i de fleste tilfeller var grunnløse

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Israel mål er å gi folket i Gaza et så hardt slag at det mister appetitten på å skyte på Israel. Det er det hele. [Shimon Peres i tale til lobbyorganisasjonen American Israel Public Affairs Committee]

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Israelerne visste godt hva de gjorde, hva de skjøt på og hva de traff.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I Gaza var merkelappen "terrorist" eller "Hamas barn". Dehumaniseringen var en forutsetning for å angripe sivile mål i det omfanget Israel gjorde under angrepet på Gaza.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Lesesirkel på jobben. 12 deltakere, alle kjøper en bok hver, leser den selv og sender den deretter på "sirk" etter liste. Har da 1 måned pr bok, og får lest mye spennende som jeg ikke hadde funnet på å kjøpe selv. To knallbøker (og forfattere) jeg har oppdaget her er Pinnsvinets eleganse (Muriel Barbery) og Vann til elefantene (Sara Gruen). Anbefales! :)


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg vet alle andre gjør dette her, men jeg synes det er en fin måte å samle bøkene fra det gamle året, og å få si hva jeg mener om dem. Jeg håper det hjelper på å finne bøker man vil lese.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fortsettelse lese bøker


Godt sagt! (0) Varsle Svar