Fri vilje

roman

av (forfatter).

Kagge 2017 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 3.94 (107 terningkast.)

266 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Grete Aastorps eksemplar av Fri vilje - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

2020

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

«Jeg kjente igjen alt som ble beskrevet i anmeldelsene. Hyttene på Toffelsø og kranglingen om testamentet og om takstene, sykehusinnleggelsen til mamma, pappas fall i trappen, Veras tale på revisorkontoret; hver eneste episode anmelderne hentet ut av romanen for å ramme inn beskrivelsen av Veras litterære verk, var hentet fra vårt liv, mitt liv. Men jeg kjente ikke igjen pappa som hatet alle kvinner - alle unntatt Vera, som han syntes var uimotståelig. Eller mamma som hadde visst om overgrepene, men bare snudde ryggen til fordi hun var mer opptatt av fasade. Jeg kjente ikke igjen Even som et såret barn heller, Ingvill som spilte offentlig godhetsperson, meg selv som hatet storesøsteren min, eller Vera som bare var et offer.»

Bokdetaljer

Forlag Kagge

Utgivelsesår 2017

Format Innbundet

ISBN13 9788248920434

EAN 9788248920434

Språk Bokmål

Sider 306

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

8 16 52 25 5 1

Bokomtaler

Fascinerende å lese en bok som ikke på noen måte står på egne ben. Duell i roman-form! Den yngre Hjorth skriver mer som en byråkrat enn som en forfatter, men for all del, interessant lesing om ofrene for virkelighetslitteratur. Den har ikke ødelagt min opplevelse av Arv og miljø, som jeg fortsatt mener er en meget godt roman.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

For det første skriver hun mye bedre enn sin storesøster. Og for det andre er dette en tankevekkende og viktig bok. Skal man utlevere familie og venner ukritisk i bøker?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Om noen bok er skrevet med blod, svette og tårer, er det vel denne. Helga Hjorth har stått i stormens øye mens hele familien opplevde å bli utlevert, attpåtil med feil fakta.

Om ikke annet, får hun trøste seg med at hun har skrevet en glimrende og ytterst tankevekkende bok. Hun nevner at hun ikke er forfatter. Kanskje hun bør revurdere? Hun skriver svært levende og bedre enn storesøster Vigdis.

Hun har vært det usynlige yngstebarnet i flokken på fire, forstår vi. Men det er altså hun som svarer på familiens vegne, i bokform. Det gjør hun godt.

Noe annet er at jeg synes Vigdis Hjorth i Arv og miljø var svært flink til å fremlegge motpartens synspunkter, deres tanker og oppfatninger. Det står dem jo fritt å si seg uenige i hennes tolkninger av dem – noe de også gjør - men hun har ikke demonisert dem. Jeg synes forleggeren har sine ord i behold når hun sier at Vigdis Hjorth er opptatt av å vise hvordan samme sak oppleves ulikt, og at Arv og miljø dreier seg om det.

Helga Hjorths bok derimot vil jeg kalle et karakterdrap på søsteren Vigdis. Det er ikke urimelig. Skal vi først snakke om «hevn», får vi også huske at hevn rett og slett dreier seg om å gjenopprette en balanse, å oppnå rettferdighet.

På s. 248 får vi også en påminnelse om hvem som bedømmer søster Vigdis. Helga Hjorth skriver: "Den årlige jentekvelden...med mange oppegående damer med spennende jobber: journalister og byråkrater, psykologer og pedagoger." Du snakker om snobbe-nobb! En ser for seg Helga Hjorth notere seg CV'en til de hun møter. Ingen skal tro at denne damen vil rikke seg utfor døra for å møte en frisørdame, nei!

Jeg synes jeg ser henne for meg, snurpe snobbefjeset sitt overfor meg som ikke har hovedfag en gang! Her er det "spennende jobber" og annen utvendighet som gjelder. Så akkurat der er det lett å foretrekke søster Vigdis.

Eller på s. 38, der Helga Hjorth beskriver sin ektemann: "Vi hadde jaktet lenge hver på vår kant, så da vi traff hverandre, visste vi nøyaktig hva vi ville ha." "Jaktet" - hva faen -? Er det slik man beskriver den såre lengten etter å møte noe å dele livet med? Er det noen "jakt"? Og hun visste nøyaktig hva hun ville "ha" - som om hun tar en kikk på utvalget i frysedisken.

Ja, Helga Hjorth gikk nok gjennom beilerens CV. Om han var noe å "ha"... Å fy pokker for ordvalg, fy pokker for mentalitet...

En annen ting er at når Helga Hjorth anklager søsteren for å ha endret ordlyden i brev og e-poster før de ble trykt i Arv og miljø, underbygger jo dette Vigdis Hjorths ord om at boken er fiksjon.

Arv og miljø er hennes utforskning av opplevelsen av å være det misbrukte barnet i en familie som bare lot overgrepet passere; og den skildringen er suverent god, det skal Vigdis Hjorth ha.

Men slik det hele utviklet seg, er familien i sin gode rett til å føle seg tråkket på. De har all mulig grunn til å gi et tilsvar.

Et problem er det likevel at siden også Helga Hjorth har kalt sin bok «en roman», anonymiserer hun på en måte som gjør leseren usikker. På s. 121 får vi høre om søsterens forelskelse i en litteraturprofessor i Trondheim, som hun setter lillesøster Helga og hennes venninne til å spionere på. Selv er hun gift småbarnsmor i Oslo, mens de to studerer ved universitetet der professoren underviser. Han forstår hvem som har sladret til elskerinnen, og de to jentene får problemer og kjenner seg forståelig nok brukt.

Men hallo, litteraturprofessoren bodde vitterlig i Bergen. Jeg har vært hjemme hos ham og konen og deres lille sønn Roman på Nygårdshøyden! Og Helga Hjorth studerte da vitterlig i Bergen. Vi har felles kjente!

Så dette snakket om Trondheim er fiksjon. Helt i orden i en roman. Men hvor mye annet er da også fiksjon? I så fall, hva er det Helga Hjorth bebreider sin søster for, når hun selv kjører samme løpet?

På s. 125 nikker vi gjenkjennende til det Vigdis Hjorth selv forteller i Om bare: At hun var så besatt av professoren - sank så dypt - at hun snakket seg innpå folk, bare hun kunne få høre noe om ham.

Hun er ikke den første som har opplevd en forelskelse som utviklet seg til usunn besettelse. Da er dette typisk adferd – nummeret før stalking. Men altså ikke uvanlig.

Og vi noterer oss med undring at mannen var litteraturprofessor – akkurat som den mannen Hjorths mor satte sitt ekteskap på spill for. Som mor, så datter. Er det noe der? Var det kanskje ikke første gangen mor og datter delte samme mann?

Nei, jeg tror Helga Hjorth på at hennes far ikke var en overgriper. Men slik kan Vigdis Hjorth ha tenkt, og utforsket dette i en roman. Hun har jo selv bedyret at Arv og miljø er fiksjon.

Fri vilje er glimrende, vel verd å lese. Heldigvis er det også plass til et skjevt smil innimellom. På s. 19 funderer Helga på hvordan det skal gå i farens begravelse: «Hva om [Vigdis] ville lage drama? Hva om hun reiste seg midt under seremonien, kippet av seg skoene og steg opp på kistelokket for å tale ut? Jeg kunne se det for meg.»

Det kan nok leseren også, det er fare for det! :-)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En sak har alltid to sider. Minst. Veldig glad jeg leste denne. For innholdet, men også for språket og leseopplevelsen. Velskrevet og bra driv, samtidig som den er reflekterende og reiser mange spørsmål. Meget godt forfatterskap. Ikke minst peker den på spørsmålet om bruk av levende modeller, såkalt virkelighetslitteratur.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mulig det er litt pussig å putte denne boken i kategorien "oppvekstromaner" men jeg gjør det likevel. Og grunnen er at det er i oppveksten vi finner ut av hvem vi er, og hvem vi er preger hvordan vi senere i livet møter livets medgang og motgang, og hva som får oss til å oppreist, eller hva som knekker oss... Og dette er jo et motsvar til "Arv og miljø" som i alle fall er en oppvekstroman. Med begrepet "oppvekstroman" mener jeg skildring av hva som fikk oss til å bli den vi ble.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Finnes det bare en sannhet når man vet det er minst to sider av samme sak? Dette spørsmålet kjørte berg- og dalbane i pannebrasken da jeg omsider kunne holde i et eksemplar av boka til Helga Hjorth. Jada, det er lillesøsteren til Vigdis som har kommet på banen for å få ytre sin del av historien rundt deres felles, avdøde far.
Boka har et lett språk, - og Helga har prøvd seg på noen overtydelige metaforer inniblant sidene. Noen ganger fungerer dette sånn halvveis, men de fleste gangene blir dette bare et oppkonstruert virkemiddel hun har lært på skrivekurs.
Lillesøster Hjorth tar for seg barndom og oppvekst, - sin sannhet og erfaringer med mor og far. Det er tydelig at hun på en måte har opplevd å leve i skyggen, eller komme til kort i forhold til sin storesøster. Sistnevnte beskrives indirekte som dramatisk, impulsiv og kalkulerende, og veldig forskjellig fra henne selv.
Det er helt klart at boka er skrevet for å få en slags "hevn" over søsteren, som etter hennes mening har framstilt familien, og da spesielt far, - på en helt feil måte. I boka får man følelsen av at han er en helt og hedersmann det ikke kan herske noen som helst tvil om. Det hintes også flere ganger i boka til at det slett ikke er så vanskelig å forfatte et litterært verk, - et stikk til storesøster om at det hun driver med ikke er så imponerende eller beundringsverdig likevel. Boka har en sint, skarp stemme, som etter hvert skjærer meg litt i ørene.
Denne skittvaskingen for åpen scene er litt makaber og pinlig, selv om det skal sies at den setter spørsmålstegn ved både temaet falske minner, og det faktum at mange ufrivillig blir romankarakterer fra virkeligheten.
Jeg er usikker på hva jeg mener om boka. På den ene siden mener jeg at alle skal få mulighet til å ytre seg, også om et tabubelagt tema som incest. Er helt sikker på at mange fedre er ofre for falske beskyldninger om overgrep, og at de sitter i norske fengsler og soner dommer for gjerninger som ikke er begått. På den andre siden; I hvor stor grad skal man mistro dem som hevder seg misbrukt, enten det gjelder incest eller overgrep generelt? At falske minner eksisterer er vel ganske utvilsomt, men hvordan forholde seg til dette på en slik måte at virkelige incestofre ikke blir skremt tause? Og sist men ikke minst; hvordan skille mellom falske og virkelige ofre?
Selv om lillesøster Hjorth ikke blir stående på noen seierspall for genuint spektakulær skriving, rører hun likevel i den grøten som belyser forholdet mellom sannhet og fiksjon. Er det riktig å utlevere andre med merkelappen "roman" som skalkeskjul? Og hvor vondt er det vel ikke å bli mistrodd av dem som skal stå deg nærmest, når din egen far har begått alvorlige lovbrudd mot deg?
Kjære Helga Hjorth. Du har fått skrevet ned din versjon, det du mener er sannhet, og satt fingeren på viktige spørsmål omkring et delikat tema. Jeg er ikke i tvil om at skrivingen antakeligvis både har vært befriende og terapeutisk underveis. Likevel ønsker jeg at du stiller deg spørsmålet: sannheten, - hvem eier egentlig den? Vi mennesker er ulike, oppfatter forskjellig og kan ha svært ulike erfaringer med de samme personene.
I det nye året håper jeg for din egen del og hele familien at dere på et eller annet vis kan forenes, og snakke sammen. Ikke i boks form, men med en kaffekopp ved et kjøkkenbord, der klimaet omfavner alles opplevelser og erfaringer.
På en overskyet januardag titter terningen ille berørt fram fra sitt skjulested bak sofaputene. Hastig viser den fire øyne før den litt beskjemmet finner gjemmeplassen sin igjen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lettlest, beskrivende og levende skrevet.
Jeg likte boka godt, men mener at det er en forutsetning at Vigdis sin bok "Arv og Miljø" leses først, da bøkene henger sammen. Søstrene beskriver historien slik de selv opplevde den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne boka kan vel umulig leses som noe annet enn et motsvar til Arv og miljø? Et sterkt motsvar, som sådan.

Det er vanskelig å forsvare seg mot en skjønnlitterær tekst. En roman er kunst, og dermed umulig å angripe. Her ligger også styrken i motsatsen: I Fri vilje bruker Helga Hjorth nemlig romanens sjangertrekk til å så tvil om, og til dels plukke fra hverandre, søsterens Arv og miljø. Fri vilje er i tillegg skrevet som en metatekst. Den tar eksplisitt for seg hvordan en roman bygges opp, stein for stein, med mål om å forberede leseren på å ta forfatterens perspektiv.

I min mening bidrar dette til å gjøre Fri vilje mye mer slagkraftig enn romanen den forsvarer seg mot.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Glimrende bok av høy litterær kvalitet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Stirrer du lenge nok ned i avgrunnen, begynner avgrunnen å stirre tilbake.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Ytringer skal ikke møtes med straffereaksjoner, de skal møtes med ytringer

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Andres handlinger kan tolkes i alle mulige retninger, avhengig av hvilket perspektiv man anlegger.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En kollega av meg pleide å si at hvis du deler et ansvar på to, så blir det én prosent på hver.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Vi har alle våre lodd å bære, andre bar tyngre. Hvor mye skal vi kreve av hverandre, stille andre til ansvar for våre liv og våre følelser?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hvorfor snakke sammen hvis man heller kan skrive bøker

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mamma sto med den nye badedrakten halvveis opp på magen. Hun var åttien år. Hun hadde født fire barn. Hadde vært gjennom den ene brystkreftoperasjonen etter den andre. En halv lunge var hentet ut gjennom ryggen, operasjonen hadde etterlatt et stort arr. Dette mennesket, denne kroppen, hadde vært gjennom kriger. Hun trengte ikke flere. Hun fortjente bedre. Hun hadde fått nok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Bøker jeg har lest i 2017


Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Familie i oppløsning, beskyldninger, hat, elsk, familiebånd, søskenbånd, mor og barn, mor og far, sorg, savn, ekteskap og utroskap. Bøker som omhandler familierelasjoner


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bøker lest i 2017.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Å tale og å tie - essay" av Vigdis Hjorth
  • "Inferno - roman med malerier" av Ari Behn
  • "De første dagene" av Maja Lunde
  • "Henrik Falk - roman" av Vigdis Hjorth
  • "Himmelske tilstander" av Tove Nilsen
  • "Kobrahjerte - roman" av Toril Brekke
  • "Ti amo - roman" av Hanne Ørstavik
  • "Mitt menneske - roman" av Herbjørg Wassmo
  • "Lyset bak øynene" av Tommi Kinnunen
  • "Av lys er du kommet - roman" av Britt Karin Larsen
  • "Hvem sa hva? - kvinner, menn og språk" av Helene Uri
  • "Pust for meg - roman" av Cecilie Enger
Alle bokanbefalinger for dette verket