Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En mor prøver å lære sin syv år gamle sønn Yellow Submarine på munnspill, men hun dør og forsvinner inn i mørket, inn i stillheten. Noen måneder senere blir Beatles oppløst. Igjen sitter en liten gutt med enormt tomrom i livet. En distansert og alkoholisert far gjør ikke dette enklere.
.Vi møter gutten senere i livet som en middelaldrende forfatter i en park i London. Han lurer på om han skal gå bort til åtti år gamle Paul McCartney, som sitter under et eiketre like bortenfor ham. Problemet er bare at forfatteren stadig vekk blir forstyrret av fortiden.
Frodige fortellinger rammer inn en personlig, sår og morsom barndomsskildring, der gutten med nysgjerrighet og innsikt plukker barnetroen fra hverandre. Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.
Forlag Forlaget Press
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788232805648
EAN 9788232805648
Omtalt person Beatles (musikkgruppe)
Språk Bokmål
Sider 354
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nok en gang - jeg bøyer meg i støvet for Kalman Stefansson. Han er en kunstner med ord og setninger. Dette er kvalitet.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMamma sa at musikken finner veien dit ikke noe annet levende finner veien.
Det som styrer livet, bor inne i deg.
Og romanen, som nå omslutter deg, er den verdenen der de døde lever, der det forgangne våkner og igjen blir til en ny tid. En verden der stemmene til de døde og de som lever, veves sammen og blir til en samstemthet, en melodi og et minne som strekker seg mot uendeligheten.
ordene som skulle komme, kom aldri, og derfor er sorgen en mørk glød i våre hjerter
Alt som har hendt i livet vårt, vender før eller siden tilbake, men iblant kan det være så sårt at man brister i gråt. Derfor gråter jeg og kjenner at sorgen er en glød i mitt hjerte.
det trengs mot til å elske, men ikke til å slå
Så holdt de krampaktig rundt rattet for ikke å forsvinne, for ikke å behøve å strekke ut hendene mot oss. Hendene som kunne slå, men som ikke kunne stryke.
Fordi det trengs mot til å elske, men ikke til å slå?
Åh, hold hardt rundt meg, for da blir vi unge igjen.
Hold hardt, for da dør jeg ikke fra deg.
Hold hardt rundt rattet, for da trenger du ikke å trøste meg.
Hold hardt, for da vil det som har svunnet hen, og som vi savner, vende tilbake.
( Gutten som har mistet sin mor): Men jeg leter naturligvis ikke etter trøst ... men å gi de døde en stemme, finne nøklene som åpner døren mellom liv og død, og da må man naturligvis lese de riktige bøkene; de som er klokere enn alle mennesker.
Derfor begynner jeg å lese Bibelen. ....
- alle snakker om Gud som det aller beste i verden, uten ham er livet meningsløst og blottet for all barmhjertighet. Gud er lyset, fraværet hans er mørke, og likevel oppfører han seg som er brysk haglbyge i Det Gamle Testamentet. Blodtørstig, oppfarende, urettferdig. .....
Jeg leser i Bibelen hjemme, går så på søndagsskolen og lytter konsentrert til den lange, magre, strenge, men engasjerte, Agust, fortelle om Gud, Moses, Abraham,Sara, Salomo, Job og alle de andre i Det gamle Testamentet, men også om Jesus, som er så mild og varm og fullstendig ulik faren sin, at jeg på et eller annet tidspunkt var overbevist om at han var galt fedret, altså hadde fått oppgitt feil far. ....
Men mine bekymringer over Guds gemytt, og forundringen over oppførselen hans i Bibelen, blir ikke akkurat mindre av undervisningen på søndagsskolen. ....
Agust: Gud utslettet alt liv, alt og alle måtte dø fordi menneskene var syndige. Menneskene hadde sviktet Gud.
Men hvorfor drepte Gud dyrene? Hva galt hadde de gjort? spør Gunnhildur, som bor i tredje etasje i trappeoppgangen min, de mørke øynene hennes glitrer av sinne og tårer, og det er i dette øyeblikket jeg begynner å elske henne så heftig at det gjør vondt.
Gud er svaret, sier Agust, og derfor behøver vi ikke å spørre. Mørket og ulykken slår klørne i dem som tviler. Og han fortsetter så å fortelle om den gangen Gud utslettet alt liv på jorden, for så å la den bygge opp igjen, men utslettet byen Sodoma, drepte alle barna der, alle valpene, alle kattungene. ....
Vi er alle begeistret for Jesus, han er så absolutt vår mann og svært ulik faren sin; der Gud er nådeløs, er Jesus mild. Gud tilgir ikke, Jesus, derimot, er full av godhet. ....
Gud oppfordrer israelittene til å samle seg rikdom og gir dem ordre om å bringe en del an dem til ham. Herren lar Salomo reise et stort tempel til ære for ham, belagt med det reneste gull, og når de er ferdige, ofrer Salomo to og tyve tusen okser og hundre og tyve tusen sauer til Gud. Jeg skjønner ikke hva Gud skulle med all den maten, og hvorfor så mange dyr måtte dø på grunn av en bygning.
Jeg tror ikke heller Jesus skjønner det, for av og til er det nesten som om han protesterer mot alle farens meninger, og derfor begynner jeg litt etter litt å mistenke at Gud fikk nok til slutt og korsfestet Jesus.