Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I Brød og våpen følger Solstad det store persongalleriet fra Svik, Førkrigsår og Krig, 1940, og viser hvordan disse karakterene opplevde årene under den tyske okkupasjonen. Boken forteller om hverdagens matmangel og motstandsbevegelsens våpenmangel, om arbeiderne på Akers Mek, og Standard Telefon- og Kabelfabrikk, om borgerskapets manglende krigsvilje, om sabotasjeaksjoner og om kommunistenes motstandskamp i Østlandsområdet. I epilogen "Tredve års ensomhet" får vi vite hvordan det gikk med de mest sentrale karakterene i tiden etter krigen og fram til syttitallet.
Med Brød og våpen avslutter Dag Solstad romantrilogien om krigsårene i Norge. Romanen bryter ned allmenne forestillinger om okkupasjonstiden, og snarere enn å fokusere på individuelle heltebeskrivelser av de få som virkelig gjorde noe, framstilles de mange som ønsket å ta opp kampen mot den tyske okkupasjonsmakten, men som aldri fikk sjansen. Boken forteller også om hverdagens problemer, om melkestreik, om feighet, skuffelse og svik.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788270949410
EAN 9788270949410
Serier Solstad, D. Samlede verker 1-22. Bindene selges også enkeltvis Solstad, D. Samlede verker. Bd. 1-19. Bindene selges også enkeltvis
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 313
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Når jeg ser på det Norge som er omkring meg, så må jeg bekjenne at vi ikke lyktes i å skape et solidarisk samfunn. Tvertimot. Det jeg ser er alles kamp mot alle, en isende egoisme, og en forakt for sjølve ideen om å løfte i flokk.
I dag har jeg pølse på maten min, skreik en dreier, som het Bjørn Olsen. Alle strakte hals for å se mirakelet på Bjørn Olsens matpakke. Bjørn Olsen pakka langsomt opp, med andakt. Han åpna brødstykkene. Der var ingen ting. Tørt brød. - Pølse. hmhmhm, sa Bjørn Olsen og tok et digert jafs. Alle kunne se på ansiktet hans at han faktisk satt og gumla brød med pølse på, det lyste fornøyd av det, det skinte av det. De lo så de skreik.