Bokelskere.no

Noe av det mest høyverdige norsk litteratur kan by på?? Mener du det eller er det en fleip? Utfra de 2 innleggene dine, ( hvis jeg forstår deg rett da, de kan jo virke noe kryptiske i sin form), er jeg mest imponert over at du har klart å bruke både vinter, vår, sommer og høst på denne boken.

Beskriver du den som "høyverdig" utfra det faktum at boken var rent ut ubegripelig, og for at det ofte kjennetegner den type littetatur? Du har ikke akkurat gitt meg lyst til å lese den. Men jeg tror jeg vil se etter boken på biblioteket, rett og slett for å bla i den. Den vekker ihvertfall nysgjerrighet.

Men uansett, innleggene dine er gode - det skal du ha

Tillegg: oj, jeg må ha misforstått helt. Ser nå at du har gitt den terningkast 6. ( hadde nok misset helt hvis jeg skulle ha prøvd meg på en tekstanalyse av innlegget ditt, særlig det siste).

Kanskje er ikke "høyverdig" litteratur noe for meg....?

1 time senere: Har lest innleggene en gang til, og nå tror jeg at jeg forstår, og nysgjerrigheten har kommet tilbake...

Jeg handler ofte på Fretex i Åsane, og den har også godt utvalg. Finner mange skatter både på norsk og på engelsk. Det fine er at man kan finne bøker som ikke selges i vanlige bokbutikker lenger, fordi det er for gammelt. Og prisen er ikke akkurat noe å klage på heller...

Dessuten gir jeg ofte bøker til Fretex. Alle bøker jeg gir terningkast 4 og nedover gir jeg videre til Fretex, for de kommer jeg ikke til å lese om igjen. Bøkene mine ser ganske fine ut når jeg har lest dem en gang, så jeg tror de kan bli perler for noen andre enn meg.

egentlig en vakker,og spenennde bok. men fikk bare terningkast 4, fordi jeg ikke skjønte slutten. kan noen opplyse meg? (uten å røpe noe for dem som ikke har lest den, send en privat melding,lest slutten flere ganger nå, uten å bli klokere)

Noen ytterst få av diktene er greie (helt i starten av samlinga), men de aller fleste virker veldig banale og mange spiller på kjente rim og regler. Forfatteren oppgir kilder på åtte av diktene, men glemmer i dette å nevne at barnereglen Lille Trille omdiktes til Lille frille... Et lyspunkt er derimot den gjennomførte bruken av dialekt.

På meg virker diktsamlinga respektløs og banal (dikttitlene Puledikt og Knullelulle sier vel det meste, og trenger neppe flere kommentarer).

I samlingas korteste dikt (Arbeid) oppsummerer Kjelland kanskje sitt eget håp med disse ordene:

Alle trengs, sies det,
også små poeter.

Ja, det er hele diktet, men jeg er tilbøyelig til å si at denne påstanden nok kan diskuteres (særlig hva "poeten" bak denne samlinga angår).

Terningkast 1 fra min side, og jeg kommer til å styre unna denne forfatteren senere!

Så utrolig skuffet. Kjempestore forventninger, men disse innfridde ikke. Utrolig viktig tema, og til tider engasjerende, men ødelagt av helt utrolig plattheter i språket samt forherligelse av terror. Jeg hørte den på lydbok, syns oppleseren i og for seg gjorde en god figur, men jeg måtte streve meg igjenom og vurderte mang en gang å legge den bort. Jeg ser av terningkast og kommentarer at jeg er ganske ensom om min mening, det overrasker meg. Denne boka får ingen anbefaling av meg.

Har akkurat lukket boka, og er full av inntrykk, må si de er motstridende. På den ene siden; whow! Interessant og herlig beretning om en bønnebok og flotte mennesker, og hva de gjorde for å redde boka. Men samtidig; uff, så platt og forutsigbart om hovedpersonen. Henne likte jeg rett og slett ikke! Så derfor endte jeg opp med å gi bok terningkast 4. Den var også vanskelig å plassere i noen bestemt bokhylle, derfor endte den rett og slett i bokhylla; vanskelig å plassere. Men som sagt; de delene av den som er i fortiden er helt fantastiske, Godt fortalt!

Sosialantropolog Erika Fatland skrev sin masteroppgave om Beslan og terroren som fant sted på Skole nr. 1 i løpet av de tre første dagene i september i 2004 samt om hva som skjedde med menneskene i byen i årene etter denne grusomme hendelsen. I følge henne selv satt hun igjen med så mange historier etter at masteroppgaven var fullført at det ble en nødvendighet å få skrevet denne boka. Hun har foruten å lese en masse om områdets historie og om hva som skjedde i september 2004, lært seg russisk og dessuten vært i Beslan selv to ganger. Første gang som Røde Kors-medarbeider i 2007, og andre gang på egenhånd som "turist" i 2010. Under sine reiser har hun snakket med en rekke av dem som ble berørt av gisseldramaet på Skole nr. 1 på et eller annet vis. Og for en bok det har blitt! Ikke bare skriver Fatland nærmest litterært, men måten hun tilnærmer seg stoffet på er eksepsjonelt godt! For visst blir hun følelsesmessig berørt underveis, men hun klarer likevel å beholde forskerens kritiske og noe distanserte blikk. Denne boka om det som skjedde i Beslan i 2004 er dessverre skremmende aktuell den dag i dag, for aldri før har verden vært utsatt for så mye terror som i vår tid ...

Den lille fredelige byen Beslan ligger i regionen Nord-Ossetia i Nord-Kaukasus. Nord-Ossetia grenser mot Georgia i sør, Ingusjetia i øst og Tsjetsjenia helt i nord.

Den 1. september 2004 var det første skoledag etter sommerferien, og dette forbindes vanligvis med en festdag hvor rektor holder tale og hvor foreldrene er i følge med barna sine. Nettopp derfor ankom en mengde mennesker til skoleområdet denne dagen. Ikke lenge etter at alle var samlet i skolegården, skjedde det. Plutselig dukket det frem en rekke bevæpnede menn som ropte at de skulle samles i gymsalen. I alt kaoset som oppsto, klarte kun et lite fåtall å flykte, men de fleste - 12-1300 voksne og barn - kom seg ikke unna. Dette ble innledningen til et forferdelig gisseldrama som skulle vare i tre dager, og som til forveksling lignet veldig på det gisseldramaet Sovjetunionen hadde opplevd i Dubrovka-teateret i 2002. Mens gislene led forferdelig inne i den overopphetede gymsalen der de atpåtil ble nektet vann av terroristene som holdt dem fanget, bekymret pårørende på utsiden seg for at myndighetene skulle "løse" den fastlåste konflikten ved å storme bygningen. Slik de gjorde det i Dubrovka-teateret ... som om menneskelivene ikke var noe verdt og måtte ofres for den mye større saken, nemlig å få kontroll på terroristene bak ugjerningen.

Etter hvert var det nettopp dette som skjedde. Skole nr. 1 i Beslan ble på gisseldramaets tredje dag stormet av myndighetene, og resultatet kjenner vi i dag: 186 barn og 147 voksne døde. I tillegg ble ca. 800 mennesker alvorlig skadde. For dem som opplevde gisseldramaet både fra innsiden og utsiden av skolen, har det vært helt sentralt å få vite hva som egentlig skjedde i de mest avgjørende øyeblikkene. Var det terroristene som utløste sine egne bomber først, eller var det myndighetene som utløste bomber utenfra? Fordi myndighetene i alle de årene som har gått etterpå har lagt et lokk over det som skjedde, og fremdeles ikke har avsluttet etterforskningen, er det ingen som vet dette med sikkerhet. Nøytrale og objektive granskninger slik vi kjenner dem f.eks. i vårt eget land, eksisterer ikke i dette landet. Det som imidlertid er et tankekors er at mens myndighetene hele tiden har konkludert med at det var terroristene som utløste sine egne bomber, tyder alle øvrige undersøkelser på det stikk motsatte ... Myndighetene har dessuten benektet at terroristene - fortrinnsvis tsjetsjenere - hadde noen krav, til tross for at det er allment kjent at deres krav var at russiske tropper skulle trekkes ut av Tsjetsjenia.

Fatlands bok handler for øvrig om det som skjedde i årene etter gisseldramaet i Beslan. Det er dessverre ikke en historie om samhold vi får høre. Tvert i mot er det en historie om splittelse av et folk som tidligere sto sammen. Misunnelsen florerer overfor dem som fikk store erstatningssummer utbetalt pga. sine tap. Mistenksomheten tok i flere år overhånd overfor dem som overlevde. Var de bare opptatt av å redde sitt eget skinn? Hvorfor gjorde de ikke mer for å redde barna? Lærerne på skolen, og spesielt rektor, har vært utsatt for massiv hets fordi man mente at hun måtte ha samarbeidet med terroristene. Var ikke hun opprinnelig tsjetsjener og en av "dem", kanskje? Osv., osv. Det store spørsmålet er for øvrig hvem som står bak disse splitt- og hersk-utspillene ...

Jeg kjenner at jeg er sterkt berørt etter å ha lest denne boka. Og jeg er ganske sikker på at dette er en bok jeg kommer til å lese igjen, ikke minst fordi Fatland virkelig har satt seg inn i de bakenforliggende forholdene i Nord-Kaukasus, et område jeg i det store og hele vet altfor lite om. Fatland redegjør for de kompliserte forholdene i en region av verden som betegnes som verdens farligste. Å være vestlig og reise rundt i disse områdene kan være svært risikabelt fordi forekomsten av kidnappinger er stor. Samtidig avdekker hun hvordan det ene området etter det andre demoniserer "de andre", og dermed bidrar til å nøre oppunder ytterligere angst og forutinntatthet. Hun forsøker også å finne ut hvem terroristene bak ugjerningen var, men grunnet all fortielsen hun møtte rundt dette, ble dette bokas svakeste del. En annen bok som faktisk gir bedre svar på dette, er "Allahs sorte enker" av Julia Justik. Justiks bok omhandler riktignok ikke bare Beslan, og hun er langt mer opptatt av å belyse forholdene rundt hva som får kvinnene til å bli selvmordsmombere og terrorister.

Jeg har vært i tvil om denne boka bør få terningkast fem eller seks, men ender med en solid fem´er på terningen. Fatland skriver godt, og da sikter jeg både til det rent språklige og innholdet. Det ligger enormt mye arbeid bak denne boka, som burde inngå som pensum på skolen.

Jeg har startet flere diskusjoner her inne, om andre temaer, bare ikke om en ny bok som ingen har diskutert tidligere. Selv om jeg registrerer dato, gir terningkast mm, har jeg oversett det med "Å si hva du mener om boken". Nå skal jeg klare meg fint videre

Spoiler

Her er min omtale av boka:

Miles Heller nærmer seg 30 år og det begynner å bli noen år siden han forlot New York og brøt all kontakt med sine foreldre. Hvorfor han gjorde dette, får vi vite etter hvert.

Miles´foreldre skilte lag da han kun var et lite barn. Miles ble igjen hos faren, som har gjort alt for å skjule det faktum at moren forlot sønnen sin til fordel for sin skuespillerkarriere.

Faren gifter seg etter noen år, og med på kjøpet får Miles en noe yngre halvbror. I motsetning til skoleflinke Miles, er halvbroren alt annet enn veltilpasset. Da guttene har kommet seg godt og vel opp i tenårene og Miles i forbindelse med en krangel dytter halvbroren ut i veien, med den følge at halvbroren blir drept av en møtende bil, starter problemene for Miles. Den tidligere pliktoppfyllende gutten som alltid har klart seg så godt, slites nesten i stykker av dårlig samvittighet fordi han føler at han har drept halvbroren sin. Han klarer ikke å konsentrere seg om skolearbeidet, og skolekarakterene stuper. Den dagen han hører stemoren komme med den ene ufordelaktige karakteristikken etter den andre om ham overfor faren, bestemmer han seg for å forsvinne ut av deres liv.

Miles reiser til Florida, hvor han livnærer seg av å rydde og tømme hus etter folk som har gått personlig konkurs som følge av finanskrisen. Han har ingen venner, og alt han er opptatt av er litteratur og baseball. Inntil han en dag møter ungjenta Pilar, som han forelsker seg hodestups i. Selv om Pilar er mindreårig, oppfatter Miles henne som meget intelligent og klok. Etter hvert introduseres han for Pilars søstre, og så bestemmer de to seg for å flytte sammen. Miles frykter imidlertid Floridas lovgivning, som er meget streng i forhold til sex med mindreårige. Han synes likevel at han tar alle forholdsregler for dem begge, inntil en av Pilars søstre kommer med trusler. Dersom Miles ikke skaffer henne dyre luksusgjenstander fra husene han rydder, truer hun med å anmelde forholdet mellom ham og Pilar. Miles står etter dette overfor et forferdelig dilemma. Skal Pilars søster gjøre ham til en tyv? I stedet flykter han tilbake til sin hjemby New York, etter å ha mottatt en invitasjon til å bo i et okkupert hus i Sunset Park fra en tidligere skolekamerat. Planen er å vende tilbake til Florida og Pilar når hun har fylt 18 år.

Å være husokkupant i New York er kult så lenge de får være i fred. Men så begynner utkastelsesordrene å komme, og beboerne er svært uenige om hvordan de skal forholde seg til dette ... Dette skal komme til å bli fatalt for dem alle. Og så spørs det om Miles er rede til å møte sin skjebne, eller om han velger å fortsette å flykte ...

Som ihuga Paul Auster-fan må jeg dessverre medgi at jeg ikke ble overvettes begeistret for denne boka. På den ene siden tror jeg at dette skyldes at jeg aldri ble sugd inn i fortellingen, slik jeg er vant til å bli når jeg sitter med en Auster-bok i hendene. Dessuten likte jeg ikke helt fortellergrepet han valgte i denne boka. Å skrive i presens er en krevende øvelse som ikke veldig mange forfattere lykkes med. Jeg synes fortellerstemmen ble litt kunstig. Summen av dette førte til at boka flere ganger ble lagt til side til fordel for andre bøker, og jeg må virkelig si at jeg forventer mer av Paul Auster!

De mest interessante delene av boka handlet etter mitt syn om Miles Heller, mens jeg fant det mindre interessant å høre om de andre husokkupantene. Historien om Pilar kokte bort til ingenting, og det hadde faktisk vært mer spennende å høre om hennes og søstrenes liv etter at Miles forlot Florida. Auster pleier å favne om temaer som fremmedgjøring i eget liv, ensomhet, tilfeldighetenes spill, far-sønn-forhold (eller aller helst fraværet av en far), litteratur, baseball, New York/Brooklyn - bare for å nevne noe. Han er innom de fleste av disse temaene også i denne boka, men uten å grave særlig dypt, synes jeg. Jeg får meg likevel ikke til å gi noe mindre enn terningkast fire. Og jeg kommer garantert til å kaste meg begjærlig over neste Paul Auster-bok når den utkommer!

Kritikk? Da har du misforstått. Betegnelsen " høyverdig litteratur" var betegnelsen Martin konkluderte med i sitt andre innlegg. Fordi jeg tolket begge innleggene, ved første gangs lesning, som om boken hadde vært svært tung å komme gjennom - samt noe i retning av meningsløs og kanskje noe "snurrig" i sin form, ble jeg overrasket over konklusjonen. Som du ser av svarinnlegget mitt har jeg supplert det 2 ganger nettopp fordi jeg etterhvert fikk større innsikt og forståelse for hva han faktisk forsøkte å formidle. Da jeg til min store overraskelse registrerte at han hadde gitt boken terningkast 6, forsto jeg at jeg hadde bommet totalt. I ettertid så jeg klarere hva han mente, og det skriver jeg jo også avslutningsvis i mitt innlegg. Etter å ha lest ditt innlegg er jeg styrket i troen på at "Myrbråtenfortellingene" ikke akkurat er lett tilgjengelig stoff. Veldig glad for svaret ditt også, Tord. Oppklarende. Begrepet " høyverdig litteratur" og hva som egentlig ligger i det, finnes det kanskje ikke noen klar fasit på. Jeg er vel heller ikke blant de bokelskerne her inne som har utforsket den sjangeren i særlig omfang. Ønsker å tilføye at jeg befant meg i mitt " humoristiske hjørne" da jeg svarte på innleggene til Martin. Ble veldig glad da han ga meg et flott svar på tiltale. Dette har vært interessant.