Bokelskere.no

I dag har jeg lagt ut en funksjon for å varsle om upassende innlegg. Nederst til høyre under innlegg, lister og sitater finner du nå valget "varsle", og med dette kan du markere at du finner en tekst upassende.

Innlegg som markeres som upassende vil forsvinne ut av syne når mange nok har markert det. Dette vil skje automatisk etter et sett regler.

• Bokelskere kan ikke varsle om en post før de har vært medlemmer én uke eller mer.

• Man kan kun varsle ti poster i døgnet.

• Man blir tatt mer seriøst om man selv har flere motatt flere stjerner enn varsler.

• Man blir tatt mer seriøst om man følges av et visst antall personer.

• Man blir tatt mer seriøst når ens konto har en viss alder.

• Varsling om innlegg blir målt opp mot en karmaverdi hos posteren og karmaverdien til dem som har gitt en stjerne til en post.

• Om en ny bokelskerkonto poster et upassende innlegg vil det kunne skjules øyeblikkelig av et varsel fra en bokelsker som tillegges nok vekt.

• Et innlegg fra en bokelsker med høy karmaverdi vil ikke kunne skjules av bokelskere med nyopprettet konto.

Jeg lurer på om det kunne være en idé å endre overskriften over et av utfyllings-feltene som kommer opp når man legger inn bøker?

Jeg foreslår å endre

Si hva du mener om boka

til

Start en diskusjon om boka

Bakgrunn for forslaget: slik overskriften lyder nå, kan det lett tolkes som at feltet skal brukes til å "merke" eksemplarene i egne bokhyller med en huskelapp om hvilket utbytte man fikk av boken. Sånn trodde jeg selv feltet var ment i starten, og jeg har inntrykk av at andre har startet diskusjoner uten å ha oppdaget "under-overskriften" Dette starter en diskusjon om boka. Jeg tror "under-overskriften" blir for lett å overse i farten. (Jeg så blant annet et innlegg der en bokelsker refererte til hva hun hadde skrevet om boken på sitt eget eksemplar.) Når nye bokelskere starter nye diskusjoner for hver bok de setter i hyllen sin, er vel det også en indikasjon for at de kan ha oversett "under-overskriften"?

Nå skal det tilføyes, at på sikt SKULLE det vært fint med en funksjon for å sette "huskelapp"/"mini-anmeldelse" på bøkene i egen hylle - men jeg antar at det kan komme i fremtiden. Her og nå fungerer terningkastene greit nok!

Noen andre som har synspunkter på dette?

Vil gjerne poste et innlegg om hvor fantastisk bokanbefalinger er.
Tråden til Heidi om å anbefale bøker til en bokelsker etter å ha kikket litt i bokhylla til vedkommende er en strålende ide. Jeg har vært med på tråden og jeg har fått boktips selv.
Det som var veldig spesielt var at jeg fikk boktips fra to forskjellige personer og begge mente etter å ha sett gjennom bøkene mine at boka "En halv gul sol" av Chimamanda Adichie ville være en bok jeg kom til å like. Jeg hadde aldri hørt om boka, men når to uavhengige av hverandre anbefaler samme bok så blir jeg jo veldig interessert. Så tusen takk til Eirin og GuroS som tok seg tid til å se gjennom bøkene mine og klarte å treffe så blink med sine anbefalinger.
Er ferdig med "En halv gul sol" og den får terningskast seks og er den beste boka jeg har lest i år, samt at den vil bli en favorittbok :-)
Jeg skal ikke si så mye om boka i dette innlegget, men boken er basert på krigen mellom Nigeria og Biafra. Dette var lærerikt på mange plan.

Jeg har bare vært medlem av Bokelskere.no i et par måneder, men har likevel merket meg din respons på ulike innlegg og vil derfor gjerne gi deg tilsvar.

Du har ved flere anledninger kritisert andre, bl.a. fordi de har brukt uttrykk som ”fotballidioter”, snakket om tullinger ”som flyr rundt i skauen” og fordi de (etter din smak) leser for mye. Du sier selv at du har familie, jobb og andre interesser - derfor leser du ikke tunge verker, og heller ikke like mye som dem du kritiserer. I et innlegg til en annen bokelsker sier du også at de som leser mye ”forsvarer seg” ved å henvise til andre, mer helseskadelige aktiviteter man kan foreta seg om man ønsker virkelighetsflukt. La meg poengtere at det var du selv som spurte om lesningen for enkelte var terapeutisk. Stiller man et spørsmål, bør man gi den som svarer respekt. Videre sier du: ” Jeg er bare interessert å lære litt om andres oppslukende fascinasjon av lesing og hva som får noen til å bruke så mye tid på dette” – tilsynelatende sier du at du er interessert i svarene, ikke bare i å kritisere dem.

Som lærer gjennom mange år har jeg erfart at ungdom (og andre) som har problemer kan lære mye og komme seg videre gjennom å lese bøker. Mange mennesker opplever perioder i livet de synes er vanskelige, virkelighetsflukten en kan finne i bøker kan da være til hjelp. Atter andre flykter inn i boka for bokas egen del – det er ufattelig mye å lese og lære her i verden! Ei bok kan få deg til å forandre tankesett og få deg til å se deg selv – og verden - fra en annen vinkel. Er det skadelig? Når du sier at bøkene for deg ikke er annet enn underholdning (og enkelte ganger kompetansehevende), synes jeg nesten synd på deg – hva er vel kosestunden med boka mer enn en pause (og virkelighetsflukt) fra hverdagen, uansett hvor tilfreds man er med den?

For meg virker det som om du er ”bekymret” for alle som har et annet forhold til bøker enn du selv har. Etter å ha gått inn på profilen din vil jeg anslå at vi er på omtrent samme alder. Gjennomgangen av bøkene i bokhylla di sier meg at vi ikke leser de samme bøkene, ei heller har du lest like mye som meg. For meg spiller det ingen rolle, men ifølge din virkelighetsoppfattning vil det (tilsynelatende) si at jeg ikke lever et like sosialt rikt liv som deg. La meg forsikre deg; meg er det ikke synd på. Jeg har et flott liv – jeg har familie og venner jeg vil gjøre alt for, jeg har en jobb jeg er glad i og som jeg føler jeg lykkes i, jeg går på kino, teater, kunstutstillinger, jeg reiser… og jeg leser mange bøker - rett og slett fordi de gir meg en ekstra dimensjon til alt det jeg ellers opplever!

Maria Gripe er også en av min ungdomstid store forfattere, og var med på å få meg til å bli en bokelsker. Jeg har lest Angnes Cecilia som voksen også, den gir fremdeles en god leseopplevelse, og setter meg i samme steming som når jeg var yngre. Mystikken og Noras søken er flott, og hvem har vel ikke drømt om å finne et hemmelig rom i et gammelt hus. Jeg har iallefall det. Maria Gripe er fin, ho gjør et dypt intrykk og setter spor.

"Leseglede for meg har sprunget ut av litt arv og litt vonde opplevelser i yngre alder. Mammaen min har alltid vært en lese hest, så når jeg kjedet meg som liten oppfordret hun meg alltid til å lese bøker. Og min mormor pleide å lese for meg på sengen de gangene jeg lå over hos henne.Så jeg fant tidlig ut at bøkenes verden var et spennende sted. Bøker ble tatt enda mer i bruk av meg fra jeg var en rundt 10 år. Fra da av ble jeg veldig mobbet, på skolen og ellers, så jeg var veldig mye hjemme. Og for å komme meg litt bort fra virkeligheten ble det så jeg fordypet meg i mengder av bøker. Og druknet meg i en fantasitilværelse. Og i senere tider, hvor alt så klart er mye bedre, så liker jeg fortsatt og drømme meg bort, og leser fortsatt haugevis med bøker."

Dette svarte jeg i en annen diskusjon for en stund siden hvor spørsmålet var; "Hvorfor er du en bokelsker?" Jeg synes også svaret passer litt til spørsmålet om hvorfor jeg leser. Jeg leser fordi jeg synes de ulike verdenene mellom permene til en bok er spennende og fantastiske. Man kan bare drømme seg bort, og la alt i den virkelige verden bare forsvinne for en liten stund. Å lese er å slappe av. Ta en pust i bakken. Kanskje trenger jeg en god latter, kanskje trenger jeg å kjenne litt på andre følelser, eller kanskje jeg trenger å belyses med litt ny viten. Man kan være seg selv med en bok. Når man sitter gjemt bort i en liten lesekrok med en bok i hånden kan man la garden falle og bare begi seg hen til en annen verden. Man trenger ikke å ha på seg sminke eller pene klær, man trenger ikke å holde tårene tilbake, eller la være å le for man har en dum latter. Man kan ta av alle maskene man bruker i hverdagen og bare være deg. Å ese for meg er både terapi og underholdning. Jeg leser fordi det er gøy, fordi jeg lærer mye og fordi sjelen min trenger litt utflukter ut av den virkelige verden. Når jeg nå snakker om det og lese så siktet jeg så klart mest til det å lese en bok(Skjønnlitteratur og fakta.) Men man leser jo også aviser, tekstingen på en film og skilter når man kjører bil. Vel, alt annet jeg leser leser jeg fordi det er nødvendig for opplysning.

Det er mange innfallsvinkler til å følge andre bokelskere. Jeg har vært bokelsker en stund og er litt av og på i forhold til debatter og oppdateringer. Har ennå ikke begynt å plukke ut så mange bokelskere jeg følger - jeg følger litt med i debattene, skriver litt sjøl, titter i andres hyller innimellom, har begynt å dele ut stjerner når jeg synes noen sier noe bra. Jeg synes fremdeles jeg er ganske ny så jeg bevilger meg mer tid til å føle meg fram og jeg antar det etter hvert sier seg selv hvem jeg ønsker å følge.

Konklusjonen min er at du kan gjøre som meg - bli kjent først så kommer hvem du ønsker å følge av seg selv (tror jeg;-) Alternativt som du har gjort - at du plukker deg ut en av dine favorittbøker og følger de som har den samme boka som favoritt. Hadde ikke tenkt på det - ikke dum den taktikken heller Også finnes det sikkert mange andre måter å gjøre det på som er minst like lure. Uansett, kos deg her på bokelskere - det er vennligsinnede debatter, stor takhøyde og stor forskjell i litterære preferanser blant medlemmene - med andre ord, noe for alle.

Ja, både "Skammen" og "Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" eier jeg, og har lest fra før, men disse eksemplarene var litt penere. Sistnevnte ville jeg ha kjøpt uansett hvor mange jeg hadde hatt av den ... fin bok å gi bort om man kommer over en bokelsker som ikke har lest den. (Det gjelder jo forsåvidt "Skammen" også)

Ellers er jo dette for det meste bøker fra forfattere jeg har lest andre ting av, eller har hatt planer om å lese lenge. Faulkner og Maugham har jeg f.eks et sterkt forhold til når det gjelder noveller, men har ikke prøvd meg på andre tekster enda.

Annebøkene har gledet både meg selv og min datter, og av samme forfatter de mindre kjente Emily-bøkene. Dette med mangelfulle oversettelser har jeg en søt historie om. Når det gjelder barnebøker har det nok også vært vanlig å forkorte, og det er synd. Jeg kjøpte en gang en antikvarisk utgave av en av Coopers bøker til min bror (en annen bokelsker)enten Stifinner eller Hjortefot. Han var da blitt en voksen mann, men var lykkelig over å møte sin barndoms helter igjen. Det viste seg at han som gutt hadde lest forkortete utgaver tilpasset barn, og alltid hadde vært plaget av at historien ikke stemte fordi den ikke var fullstendig. "Nå vet jeg alt!" sa han lykkelig.

Ja, trur du kanskje nevnte det når du sier det nå, har helt glemt det. Men må du være medlem for å få kjøpe den? Ellers så har jeg muligens fått kjøpt den nå av en annen bokelsker, men takk for tipset(igjen) ;p