De tydeligste inntrykkene av den 20 år gamle studenten Stein Rokkan, og det han faglig og personlig hadde å stri med, får vi gjennom det han selv kalte "rapporter", nærmest som en loggbok, som han skrev i løpet av de tre semestrene han studerte fransk .....(s. 30) "Hver morgen brukes 15 á 30 minutter til overveielse (intellektuell andakt)"

Jeg fant en filosof som heter Margaret Walker, du har kanskje hørt om henne? Hun mener at å tilgi er å frigjøre fremtiden fra ugjerningens virkning. Hun forteller om Marietta som bestemte seg for å tilgi morderen til sin syv år gamle datter fordi hun anså det som rettferdig å handle for å gjenopprette verden slik den skulle være, i stedet for å la den forbli sønderknust. Utilgivelige handlinger er handlinger som dreper håpet. Walkers argument er at dersom man bestemmer seg for ikke å tilgi, innvilger man gjerningsmannen makten til å ha drept håpet, og derved gir man gjerningsmannen makt over resten av livet ditt. Man kan fortsatt ha troen på livet, selv om barnet er dødt.

"Om min sorg vil jeg ikke tale, språket har ikke ord for noe så heftig", skrev Camilla Collett da hun mistet broren Henrik

Barna skal verne oss mot forgjengeligheten og oss selv, ankre oss i noe virkelig, fylle oss med mening mens vi lever, de skal holde oss fast med blikket sitt, holde oss levende også når vi ikke lever lenger, elske oss inn i døden og etterpå.

"Jeg stoler ikke på mennesker som ikke trives i sitt eget selskap", pleide mormor å si

Hun fortalte meg historien om astronauten og hjernekirurgen som diskuterte om det fantes en gud. "Jeg har vært mage ganger i verdensrommet, men har aldri sett en engel", sa astronauten. "Jeg har operert hundrevis av hjerner", sa kirurgen, "men har aldri sett en tanke". Hun likte den historien.

De var ikke alene. Men visste at de snart ville være det. Om døden da ikke skulle ha en sosial overraskelse på lur

Når du får valget mellom å vise at du har rett og å være snill - vær snill! (Mr. Brownes maximer. September)

Skal vi lage en ny leveregel ... at vi alltid prøver å være litt snillere enn nødvendig?

TAKK ... Sist men ikke minst vil jeg takke foreldrene mine for deres gode og dårlige egenskaper, for deres øyeblikk av tvil og tro på meg, for det de har oppnådd, og det de har mislyktes med, for de riktige og gale tingene de har sagt, for det de har tatt og det de har gitt, for at de har rotet det til for meg, og hjulpet meg - ofte begge deler på en gang....

Historie er vissheten som oppstår der hukommelsens feilbarlighet møter dokumentasjonens utilstrekkelighet

Jeg har en litterær karakterbrist; jeg vil ikke forklare for mye. Jeg vil ikke utlevere referansene mine. Det er en idiotisk innstilling, men jeg har vondt for å endre den. Det er noe jeg ikke ønsker å oppgi. Det er noe jeg vil slippe å forklare. Jeg ønsker ikke å være lett tilgjengelig, jeg vil bli forstått intuitivt, og dette er to svært forskjellige ting

Du har utfordret meg langt utover det jeg kunne forestilt meg og i spekteret av følelser vi er så heldige å få, så har du gitt meg mange ekstra lysende gode

Rundt oss lides det av nulltoleranse for døden. Vi underslår noe som kommer. Døden er så utålelig for oss at vi lukker den inne både i helsevesenet og samfunnet ellers. Det gjorde hele sorgen min vanskeligere.

Det siste hylet i hodet hans handlet om både livet og kunsten. Det var dette : Når går pessimisme over til å bli fortvilelse? Hans siste kammerverk tok opp dette spørsmålet. Han sa til Fjodor Druzhinin, fiolinisten, at første sats av hans Femtende kvartett skulle spilles "så fluene dør midt i flukten og publikum forlater salen av ren kjedsomhet".

De forlangte "en optimistisk Sjostakovitsj". Om så verden sto med blod og slam til halsen, var det forventet at du hadde et smil om munnen. Men det lå i kunstnerens natur å være pessimistisk og nevrotisk.Så de ønsket at du ikke var kunstner. Men de hadde allerede så mange kunstnere som ikke var kunstnere! Som Tsjekov sa det: "Ikke let etter øl i kaffen du serverer"

Hva kunne settes opp mot tidens larm? Bare musikken som er inne i oss selv - musikken i vårt innerste - som enkelte kan forvandle til virkelig musikk. Som med tiden, dersom den er sterk og sann og ren nok til å overdøve tidens larm, forvandles til historiens hvisken. det var dette han holdt fast ved

Han [mannen min] tok de vanskelige områdene bort fra min barndom. Kravene til lydighet og snillhet, angsten som satt i meg fra barndommen løftet han fra meg. Han syntes jeg var god nok, til og med vakker nok

Man blir ikke voksen før man har greid å ikke lenger bebreide sine foreldre.... Vi kan trenge en alderdom til å tenke gjennom våre liv

Hva er det med farmor, hvordan kan hun bare fortsette å leve? ... Hun kan være så god, når hun vinker kokett over bordet, når hun forteller en historie, og hun kan være så ond, når hun banner og skriker, når hun peker.... Jeg elsker henne og vil at hun skal leve evig. Jeg elsker henne og vil at hun skal dø snart, helst i løpet av måneden.