Thomas Røst Stenerud som svar til Lisbeth Kingsrud Kvisten :
06:59, 3. juli 2021 Diskusjon: Lisbeth Kingsrud Kvisten om Den siste overlevende er død roman av Mattis Øybø av Mattis Øybø
Godt oppsummert, det er en drivende fortelling. Liker veldig godt at selv om «navet» er den underliggende sammenhengen, blir jeg dratt langt inn i enkeltskjebnene.
Savnet ikke «sløyfa» på slutten på samme måte som deg, men ser godt poenget.
Spennende historier, litt slapt redigerte tekster. Veldig lesverdig!
Odd Karsten Tveit kan unektelig veldig mye om viktige historiske hendelser i Palestina i tiårene frem til opprettelsen av staten Israel. Boka er full av gode historier som peker på enkeltskjebner OG det store bildet, og jeg koste meg. Dessverre lider boka av at OKT kanskje kan for mye om historien og at det noen ganger (må?) går litt fort i svingene, både med tid, sted, sammenhenger OG språkvask. Allikevel: les den;)
Føler ikke det var kritisk å ikke ha lest de foregående i serien. Liker boka for de store ideene, hvordan forfatteren leker med hendelser i vår tid og peker på en mulig (dystopisk) fremtid. Kan ikke fordra det stive språket, men anbefaler den allikevel...
Lys i tunnelen. Men først etter underfundig, ironisk og kaldt mørke. Lykke til med foreldreskapet.
Interessant rammefortelling rundt en av Houellebecqs kanskje minst spennende karakterer. Resultatet: mye godt tankefór i en ganske kjedelig historie.
Thomas Røst Stenerud som svar til Thomas Røst Stenerud :
22:08, 29. desember 2016 Diskusjon: 2016-lista
...men klarte altså bare 10.
Underholdende lesning, men jeg tror en venn av meg sa det best før jeg begynte med boka: "Vil heller lese om noe som Discovery ikke har ukentlige spesialer om..."
Thomas prøver seg på 12
Kortomtale: drivende god fortellerkunst som blir litt (bittelitt) langdryg og uforløst mot slutten.
Et slag i magen av en migrasjonsfortelling. Les!
Thomas Røst Stenerud siterer Bergeners av Tomas Espedal (side 100)
10:01, 2. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Under der gamle gårdsbruket, til høyre, lå det en skolehage, som var fredet, et vakkert område hvor det ble dyrket grønnsaker og blomster i parseller; en stor innhegnet hage var det, helt til for to år siden da trær og busker og blomster og grønnsaker ble revet opp med røttene og jordet ble overstrødd med grus og delvis asfaltert før man bygget en gigantisk boks som vi alle mente var en slags fabrikk, men som er en barnehage.
Her produserer man barndom.
Området er gjerdet inn med uoverstigelige nettinggjerder og lukket av med et dobbelt portsystem som gjør det umulig for de små fangene å komme seg ut av fengselsområdet. Vi ser barna tumle og kravle rundt i luftegården kledd i disse kjeledressene som ideelt sett burde vært påført fangenumre.
Vi, naboene, øyenvitnene, anslår at det kan være mellom femti og sytti barn i denne barneleiren.
Thomas Røst Stenerud siterer Bergeners av Tomas Espedal (side 107)
09:54, 2. februar 2014 2 har det som favoritt.
Han har så mange minner fra denne gaten at han tenker ikke på et eneste av dem.
Thomas Røst Stenerud siterer Fallvann av Mikael Niemi (side 225)
14:03, 11. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Man kunne lure på hvor mye varme det kunne ha gitt. Ikke nok med at han holdt på å drukne, det var jo et sånt meningsløst sløseri også, hele greia
Thomas Røst Stenerud siterer Akk, Europa av Hans Magnus Enzensberger (side 20)
05:45, 10. mai 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg mener å huske at det i for lengst henfarne tider var et ønskemål fra venstresiden å befri menneskene fra deres umyndighet. Hvorfor dyrkelsen av staten i så mange land – også i Sverige, er jeg redd for – ble et credo for venstresiden, mens trangen til selvbestemmelse ble utlagt som innbegrepet av borgerlig forstokkethet – se, det har jeg aldri forstått ordentlig.
Thomas Røst Stenerud siterer Nilen av Terje Tvedt (side 140)
15:33, 19. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Det er alltid problematisk å trekke historiske paralleller, for det som kjennetegner historien, er jo at den aldri gjentar seg.
Thomas Røst Stenerud som svar til Inge Haugane :
09:57, 13. juli 2012 Diskusjon: Inge Haugane om What I talk about when I talk about running a memoir av Haruki Murakami av Haruki Murakami
Hør, hør! Er selv glad i å løpe, men det våger å tro det ikke er hovedgrunnen til at jeg liker denne. Sånn sett er det vel overføringsverdi til alle mulige "prosjekter", det å presse seg selv, det å nyte en rutine, det å få jobben gjort. (og plutselig har jeg ved et uhell puttet denne i "hjelp-til-selvhjelp"-hylla)
Thomas Røst Stenerud siterer Jerusalem av Simon Sebag Montefiore (side 325)
00:03, 30. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
At de prostituerte fascinerte muslimene, går klart frem av skildringen til Saladins sekretær Imad, som besøkte Rikards leir. Selv hans rikholdige lager av pornografiske metaforer strakk sa vidt til for a beskrive disse "sangerinnene og kokettene, sjatterte og malte, blåøyde med kjøttfulle lår," som "drev en livlig handel, førte sine vristlenker av sølv opp til de berørte gulløredobbene, lokket sverd til å finne plass i skjeden, fikk spyd til å reise seg mot skjold, ga fugler et sted a dyppe nebbet, fanget firfisle etter firfisle i hullene sine [og] ledet penner til blekkhuset".
Gripende, men middelmådig. Gir en fin oversikt over Afghanistans nyere historie, og funker som sådan bra.
Du burde utgi en certain bloggpost om et svindelforsøk og en olabil også. Herlig, kilende og ondskapsfull litteratur:)
Sist sett
