Bokelskere.no

Jeg er enig i argumentet ditt for å fortsette, så det blir fortsettelse. Første bok synes jeg jo var bra, så det tar seg vel opp igjen, kanskje er jeg litt utålmodig også.

Etter å ha lest Lillelord og syntes den var bra, syntes jeg hele trilogien måtte leses. Det er jo en klassiker og får høye terningkast (>5) her på Bokelskere, men ingen har skrevt noen kommentar. Nå sliter jeg veldig med De mørke kilder (nr.2). Rampe gutten Wilfred Sagen fra første bok er nå blitt voksen og en kjedelig beskrivelse av en kjedelig tilværelse (første del) slik jeg oppfatter Borgens's beskrivelse i denne delen av livet til Wilfred. Skal, skal ikke avbryte... Noen som har lest og kjenner seg igjen i denne delen av trilogien og som også kan gi et hint om hva som venter utover?

Jeg så nettopp den siste filmen (filmatisert to ganger), noe jeg har dårlig erfaring med på andre etter å ha lest boken først. Sitat New York Observer: "Briliant!". Enig og anbefalt, dette var kjempe bra!

Jeg leste ikke krim før jeg ble 50 år, noe jeg i dag er glad for at barieren ble brutt. Krim er ikke nødvendigvis bestialsk eller på annen måte rå, men kan selvfølgelig også være det. Jeg forstår ikke helt hva du mener med "litteraturens ekstremsportere" men okke som, det som betyr noe for meg er underholdningsverdien i det jeg leser og ikke hvordan den klasifiseres eller hva forfatteren heter. Prøv deg på Håkan Nesser og Beretningen om herr Roos, og fortell hva du synes etterpå. Har en føling om at det er med deg som med meg før, at det er blitt et prinsipp. Da mister du i alle fall noen store leseopplevelser jeg ikke ville vært foruten...

Dette var en artig, anderledes og rørende historie. Enig i hvert ord du skriver. Jeg så over dine bøker og hva du likte, lurer på om ikke du bør lese "Beretningen om herr Roos". Hvordan finner man mer av slike gullkorn?

Bjørneboe bruker mange ord for å komme til poenget. Men du verden, det er mange gullkorn som gjør boken absolutt verd å lese. Men når det er sagt er ikke denne boken Bjørneboes beste, sett fra mitt ståsted.

Et godt poeng hvilke forandringer vi har gjennomgått bare siden våre oldeforeldre. Underholdningsverdien i bestialiteten kom godt frem i denne boken og jeg kjenner meg godt igjen i Jens Bjørnebo sin "Bestialitetens historie". Skal vi tør og si at vi er blitt litt mer siviliserte, eller er det å snu ryggen til dagens bestialiteter ...kanskje på en noe mer moderne/teknologisk utførelse? Jeg bare tenker...

Jeg kjøpte den i dag på Ark, Storgata i Oslo til 69. Hylla var full av eksemplarer. De sender sikkert også. Takk for tipset forresten, det blir spennende og prøve denne.

Ingen

Den begrunnelsen du gir her for at NRK lager serie av Halvbroren synes jeg kort og godt er useriøs. Jeg forstår heller ikke hvorfor du blander inn Himmelblå i dette ...jo det aner meg, men jeg håper for statskanalens skyld at det er andre tungtveiende grunner for filmatiseringen. Cynthia Hansens beskrivelse av Halvbroren dekker også min opplevelse av boken.

Jeg gikk på trikken i Oslo for en tid tilbake, sammen med en ledsager. Vi gikk inn på midten, og steg opp et trinn eller to. Vi stoppet opp der, og jeg så meg omkring… Henvendte meg til min ledsager og spurte høyt, tydelig og sikkert ”hvor er spisevognen?”. Det kom ikke noe svar – og jeg forsto at budskapet var forstått (jeg så det på glimtet i øyet). Jeg fortsatte å se meg fram og tilbake – ”unnskyld” sa jeg til ei middelaldrende dame som satt nærmest. ”Kan du være så snill og fortelle meg hvilken vei jeg går for og komme til spisevognen”. Hun stirret på meg som om jeg var ”spedalsk”, og det ble stille i trikken og folk begynte og snu seg. ”Jeg snudde meg mot min ledsager og sa høy og tydelig ”nei vel – da er det kanskje ikke spisevogn på trikkene i Oslo”. Med unntak av et par jenter som satt og fniste – stirret alle på oss som om vi var smittet med svarte dauden. Det hører med til historien at jeg er født og oppvokst i Nordland og la breisiden til når jeg snakket i vogna.

Jeg har søkt en del på nettet generelt om Bjørnstad, og ser at han ikke er av de mest omtalte forfatterne her til lands ...merkelig. Bra at vi synliggjør han litt nå da, så får vi kanskje noen takker etterhvert:)

Enig i at trilogien om Victor Alveberget var stor lesning uten å ta stilling til rangering. Kjetil Bjørnstad er utvilsomt en forfatter av rang!

Jeg har undret meg på hva som kan være grunnen til at så få (65) har Villa Europa i sin boksamling. Jeg og flere til jeg kjenner er av den oppfatning at det er noe av det ypperste som er skrev i Norge på 90 tallet. Den er så underholdende og velskrevt at at mine ord blir fattig hvis jeg skulle prøve å argumentere. Det hadde vært artig å fått tilbakemelding på min fundring...

Hvis samme bruker trykker to ganger på "godt sagt" på samme innlegg, så forsvinner stjernen som kom på første trykk. Kanskje klønete forklart, men du forstår...

En god og spennende Krim som vippet mellom fire og fem. En spesiell og intrikat historie. Håkan Nesser mangler i alle fall ikke fantasi, spesiellt bruken av navn. Alikevell lett og holde orden på dem. Ikke vanskelig å anbefale denne.

Men det er ikke Mykle det handler om men en helt annen historie "om Burlefot"...

Det er lett å anbefale bøker man selv har lagt til sitt hjerte. Allikevel våger jeg å tipse både til deg selv og gave til din far "Villa Europa" av Kjetil Bjørnstad. Det har jeg gjort til mage før og har aldri fått så mange klemmer og hyggelige takker tilbake for tipset. Jeg sier ikke mer ...men vi mennesker er forskjellig så all respekt til alle... Det er moderne norsk literatur på toppnivå ...en fire generasjons historie fra Bekkelaget i Oslo, en leseopplevelse av de helt skjeldene og en nytelse.

Når jeg treffer nye mennesker og får god dialog det være seg på jobb, fritid osv. ender det mange ganger opp med spørsmålet "hva er din mest fantastiske leseopplevelse gjennom livet?" Jeg får nesten alltid svar, og en topp tre liste. Jeg sjekker litt opp rundt titlene etterpå. Noen ganger ender det i kjøp med en gang. Jeg har flere på listen min nå, men for tryggheten om god underholdning kjøper jeg ofte sikkerstikk der jeg kjenner forfatteren og så kommer disse andre inn imellom.

Dette er ikke en religiøs bok. Kort sagt handler den om etikk og moral der selvkontroll er en viktig faktor. Boken er skrevet med et lett språk, og den kunne saktens trenges å leses av mange. En klok mann - Dalai Lama. Denne type bok kan jeg ikke rangere med terningkast, men det er et viktig bidrag i denne type debatt.