Bokelskere.no

«Denne boken har sitt utspring i en tekst av Borges, i den latter som ved lesningen av den ryster alt det tanken er fortrolig med – det vår tanke er fortrolig med, den tanke som bærer vår tids og vår geografis merke; en latter som rokker ved alle de velordnede overflater og inndelinger som for oss bringer orden og fornuft i vrimmelen av skapninger, en latter som får den tusenårige håndhevelsen av skillet mellom det Samme og det Andre til å vakle, og som lang tid fremover foruroliger. Teksten siterer «et visst kinesisk leksikon» hvor det heter at dyr inndeles i følgende grupper: a) dyr som tilhører Keiseren, b) balsamerte dyr, c) tamme dyr, d) pattegriser, e) sirener, f) fabeldyr, g) løshunder, h) de dyr som inneholdes i herværende klassifikasjon, i) som løper rundt som gale, j) som er uttallige, k) som tegnes med en svært fin pensel av kamelhår, l) etcetera, m) som nettopp har knust vannkrukken, n) som på lang avstand ser ut som fluer.» I forbløffelsen over denne taksomien er det èn ting vi fatter umiddelbart; Det som ved denne belærende fabelens hjelp holdes frem for oss som det fortryllende eksotiske ved en fremmed tanke, er vår egen tankes grense – den rene umuligheten av å tenke dette.»

I parken holdt dessuten menneskevrakene til, de som flyktet fra meningsløsheten rundt seg og ikke maktet å ta del i dette mislykkede landets nesegruse beundring av motorveier med tolv kjørebaner, himmelhøye bygg i skinnende stål og blinkende glass og endeløse jordbruksområder der de dyrket peanøtter slik at de kunne spise seg tørste og derved drikke enda mer coca-cola.

(om USA)

Men begeret renner snart over, sier Rektor Grå, som vanlig. Det har vært fullt i 3 år, tenker jeg. Hva med et nytt beger? Et større et, eller kanskje en svær bøtte?

Stemmen hans hadde den umiskjennelige lettheten folk har når de forteller noe ekstremt viktig. En historie som var blitt satt så høyt at den måtte iføres en forkledning av ubesværethet for å skjule hvor betydningsfull den var, i tilfelle den som lyttet skulle vise seg å være usympatisk.

Si meg hva du gjør når det ikke er nok appelsiner til alle og jeg skal si deg hvem du er!

Hemmeligheten med de store fortellingene er at de ikke har noen hemmelighet. De store fortellingene er de du har hørt og har lyst å høre igjen. De du kan tre inn i hvor som helst og trives i. De bedrar deg ikke med effekter og fiffige avslutninger. De overrasker deg ikke med det uforutsette. De er like velkjente som huset du bor i. Eller lukten av din elskedes hud. Du vet hvordan det går, men du lytter likevel som om du ikke visste det. I de store fortellingene vet du hvem som får leve, hvem som må dø, hvem som finner kjærligheten, og hvem som ikke gjør det. Og likevel vil du vite det en gang til. Det er det mysteriøse og magiske ved dem.