Bokelskere.no

Stor leseropplevelse. Passe spennende, absurd, urovekkende og medrivende. Jeg liker slike bøker, også fordi de blant annet handler om selve skriveprosessen. Oracle night gir meg en masse tanker om litteratur og mitt eget liv, jeg får ikke lyst til å lese noe annet på en stund, bare bearbeide inntrykkene. En bok å lese om igjen!

Hadde også store forventinger, som ikke ble innfridd, kan ikke skjønne at noen kan kalle dette en stor roman. Samtidig var det ganske interessant lesning, boka ga et godt inntrykk av NY og en overraskende fengende innføring i cricket. Syns de beste partiene var å finne i skildringen av forholdet til kona og ikke minst i forholdet til moren og barndommen i Nederland.

Takk for tipsene - jeg skal ta var på dem - han får nok en sjanse til, etter hvert!

Hvilken bok av Nygårdshaug syns du jeg bør prøve å lese da, for å rette opp bildet?

Dette er så bra!

Sebald utfordrer igjen på mange forskjellige måter og setter tanker og følerlser i sving. Han gjør meg trist på samfunnets og menneskehetens vegne gjennom sine små og store historier fra Sør-England og andre steder (i fri assosiasjon). Samtidig blir jeg nysgjerrig og får lyst til å utforske selv, får til og med lyst til å skrive. Ikke minst blir jeg berørt av hans varme og varhet overfor de forunderlige menneskene han skriver om. Han ser godt.

Jeg har lest boka langsomt, delvis fordi jeg bare fikk tak i en engelsk utgave, men langsomheten har vært en styrke.

Mitt første møte med Nygårdshaug, må si jeg ble skuffet. En syltynn historie, slik du sier. Kjedelig og søkt, etter min mening.

Takk det samme!

Jeg syns dette var en dårlig bok, menneskene var stereotypt framstilt og handlingen forutsigbar. Da syns jeg Persepolis (fransk/iransk tegneserie og film) fungerer mye bedre.

Denne boka fikk jeg ikke tak på, da jeg leste den for noen år siden. Det ble for mye dyrevern, på en sentimental måte som jeg ikke liker. Kanksje jeg burde gi den en ny sjanse, men det blir ikke med det første.

Anbefales, anbefales, anbefales! Fant denne tynne flisa av en bok innerst i bokhylla og ble helt betatt. Økland mestrer å forbinde det nære med det forunderlige, det er en flott blanding av bilder og tekst om oppvekst, veldig poetisk og full av paradokser. Vil ha den med meg i sekken og lese stykkevis omigjen.

Jeg vil også takke Skårderud fordi han skriver med en smittende entusiasme og gir meg mer innsikt i de bøkene jeg har lest, f eks av Sebald, Stendhal og Paul Auster. Han gir en veldig stro lyst til å lese om igjen og mer! Et blinkskudd for meg!

Denne boka er et funn: den gir veldig fyldig og god historisk bakgrunnsinformasjon, har mange sitater fra Ks tekster, særlig dagbøkene, og er utrolig velskrevet, også i norsk oversettelse. Den gir lyst til å lese Kafka!

Har enda et tips: Fant et utrolig interessant intervju med Sebald på nettet da jeg googlet ham. Intervjuet er gjort i forbindelse med utgivelsen av Austerlittz, to uker før han døde i desember 2001. Hør på det, han sier mye om tyskspråklig litteratur, blant annet Thomas Bernhard. Her er lenken:

http://www.kcrw.com/etc/programs/bw/bw011206w_g_sebald

Jeg syns også at det var en veldig god bok. Gjør alvor av å skrive til henne, det er for lenge siden jeg selv leste boka, så jeg klarer ikke hoste opp nok entusiasme til å gjøre det.

Det siste du skriver er kanskje riktig, nemlig at det kan være hennes siste bok - men ellers er jeg helt uenig i vurderingen din. Syns teknikken med å dikte opp et alternativt liv for foreldrene der de får leve ut de mulighetene som datteren ser i dem, er veldig spennende å følge.

Eg fann denne boka både tung og lett å lese, ei rar blanding. Ho er full av referansar til annan litteratur, kan tenkje meg at utbyttet vert større viss eg hadde lese fleire av verka han låner frå og leikar med.Puslespelmetaforen som går som ein raud tråd er god!

Ja, en god Austerbok som gir mye leseglede og noe å gruble over, slik du skriver.

Interessant at du mener å finne en ny retning i forfatterskapet. Kan du utdype det? Selv om det er lenge siden jeg har lest ham, finner jeg igjen mye fra NY-triologien og egentlig også seinere bøker, f eks book of illusions og man in the dark.

Høres ut som en god ide. Jeg har fått den opplest på senga av kjæresten min nå i vår, det håper jeg vi kan fortsette med hver vinter:). Jeg er blitt gladere i vinteren gjennom Tove Jansson. Men den må leses på svensk, Mumintrollet er noe annet enn Mummi.

Har tenkt mer på Brodecks rapport siden i går. Har lyst å trekke fram et par ting til som jeg syns er spesielt vellykket, utenom språket og selve strukturen i romanen (historien avdekkes litt etterhvert, som i en kriminalroman.)

Claudel har noen poeng som jeg syns han begrunner og belyser gjennom personskildringene og utviklingen av handlingen. Blant annet dette med hukommelse.

Rapporten Brobeck har fatt i oppdrag å skrive etter at landsbyen kollektivt har utryddet "den andre", brennes. Hukommelse er en av de største farene, sier borgermesteren. Dumheten er en sykdom som henger sammen med og passer som hånd i hanske med redselen.

Boka får meg til å tenke på Austerlitz av Sebald. Claudel selv henviser til Primo Levi, har ikke lest noe av ham ennå.