Cherry har en sårbarhet som river leseren i biter. En åpenhet som er brutal. Livet er rått i denne boken. Romanen Cherry er et stygt og uromantisk stykke virkelighet fra Amerika.

En ung navnløs mann kommer hjem fra Irakkrigen med PTSD. Han blir hektet på heroin, raner banker og havner i fengsel. Plottet er klart fra begynnelsen, Historien er basert på forfatterens eget liv. Nico Walker skrev boken fra fengsel. Spenningen ligger ikke i hvordan historien ender, men hvordan forfatteren formilder historien.

Hovedpersonen "får det ikke helt til". Han er apatisk og lar det meste flyte. Han vokste opp i en "trygg og normal" familie, men droppet ut av skolen. Ruset seg. Han var misbruker før han vervet seg til militæret. Han ønsker å være et godt menneske og en god kjæreste, men mislykkes. En rytme avdesperasjon, dårlige valg og selvforakt.

Denne unge mannen er ikke lett å like, men han virker ekte og gjenkjennelig i sin tafatthet. Teksten er sjelden sentimental og den er ikke moraliserende. Det er befriende. MEN - Kvinner er kun tilbehør i denne boka. De er alle beskrevet som løse og har ingen egen verdi. Det er ukomfortabelt å lese. Det er også ukomfortable scener fra krig - og dophelvetet.

Denne boken er ikke for alle. Språket er upolert. Noen vil mene språket er dårlig. Til tider ble teksten for repeterende, til tider ble det kjedelig. Intensiteten og gjentakelsene i mix gjør at historien kjennes autentisk. Jeg kjente spenningen i kroppen når jeg leste. Det er en humor tilstede som en slags demper på smerten. Og det er håp.

Det er nødvendig å snakke om opioid epedemien og om hvordan livet er etterpå for de som har vært utstasjonert i krig. Vi alle trenger å lære mer. Forstå mer. Vi bør alle rives i biter av å lese om virkelighetens stygge sider i blant.
Jeg er usikker på om dette er den rette boken å lære av.

Om 1 år er forfatteren ute av fengsel og jeg er spent på hvor livet og litteraturen vil føre han videre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

There, There er om moderne native amerikanere. Et tema jeg kan lite om. Å lese boka gjorde meg litt klokere og nysgjerrig på å finne ut mer. Boken viser leseren at native amerikanere ikke er en homogen gruppe og forfatteren holder seg unna stereotyper og klisjeer.

Vi følger livet og historiene til 12 personer. Alle har en tilknytning til Oakland i California, og til hverandre. De har ulike opplevelser og problemer. De er hverdagsmennesker. Ekte mennesker.
Orange skriver om tunge temaer som alkoholisme, FAS og vold. Om splittede familier og utfordringer med identitet og tilknytning. Om smerte og skam. Men også om kjærlighet og håp. Hjertet mitt knuste flere ganger under lesingen, men det er også mye humor, varme og styrke i teksten.

Språket er poetisk, men ujålete. Boken har korte kapitler og en intensitet som gjør boken rask å lese. There There er nødvendig og sterk lesing. Jeg anbefaler boken til alle. Les den!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"We know the sound of the freeway better than we do rivers, the howl of distant trains better than wolf howls, we know the smell of gas and freshly wet concrete and burned rubber better than we do the smell of cedar or sage or even fry bread."

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Our heads are on flags, jersey, and coins. Our heads were on the penny first, of course, the Indian cent, and then on the buffalo nickel, both before we could even vote as a people — which, like the truth of what happened in history all over the world, and like all that spilled blood from slaughter, is now out of circulation.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

“I believe in a world where impossible things happen. Where love can outstrip brutality, can neutralize it, as though it never was, or transform it into something new and more beautiful. Where love can outdo nature.”

Godt sagt! (0) Varsle Svar

“Many people live and die without ever confronting themselves in the darkness. Pray that one day, you will spin around at the water’s edge, lean over, and be able to count yourself among the lucky.”

Godt sagt! (0) Varsle Svar

“Life falls apart. We try to get a grip and hold it together. And then we realize we don't want to hold it together.”

Godt sagt! (0) Varsle Svar

«Alt i verden begynte med et ja. Et molekyl sa ja til et annet molekyl og livet oppsto».

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Macabea er en ung og ensom maskinskriverske i 70- tallets Rio.

Fortelleren Rodrigo beretter historien om Macabea, Olimpico og Gloria. Han skaper dem. I sitt bilde. Som en Frankenstein og hans skapninger. Og side for side får karakterene liv. Og sjel.

Clarice Lispector leker med leseren og jeg innrømmer at jeg ikke forstår spillereglene, men som jeg koste meg under lesingen.

Er det et eksperiment? Forfatteren Lispector er en kvinne som skriver en mannlig karakter som skaper en kvinnelig karakter. Er det en historie om historiefortelling? Om å være forfatter? Fortelleren får fysiske plager av å skrive historien og den endrer fortelleren.

Er det kjærlig ironi om fattigdom og ensomhet? Om tilskitnet uskyld? Om sjelelig fattigdom som resultat av økonomisk fattigdom? Er Macabea lykkelig fordi hun er uvitende?
Macabea betyr hundset på portugisisk i motsetning til kjæresten Olimpicos og venninnen Glorias mer oppløftende navn.
Er boken en slags memoar? Som Macabea bodde Lispector nord i Brasil og flyttet til Rio etter morens død. I historien har døden en viktig rolle og Lispector døde rettetter boken ble utgitt.

Kanskje alt. Eller noe helt annet. Det er en egen glede i det å lese bøker en ikke forstår. Jeg liker historier hvor jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Som med Stjernens time.

Stjernens time er besnærende og eksentrisk.
Setningene er klare og vakre, språket er skåret inntil knokkelen. Det er rent og ukomplisert og en fryd å lese. Slutten er et fantastisk.

For meg var boken et stjerneskudd. En av de bøkene som gir lys i mørket.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I told you I wanted to live in a world in which the antidote to shame is not honor, but honesty.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

How does one get across the fact that the best way to find out how people feel about their gender or their sexuality—or anything else, really—is to listen to what they tell you, and to try to treat them accordingly, without shellacking over their version of reality with yours?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Noen ganger er man heldig og leser en bok som endrer. The Argonauts var en slik bok for meg. I dagene etter kjenner jeg fortsatt ringvirkninger. The Argonauts er en blanding av biografi, kjærlighetshistorie og et akademisk essay om idenditet og kjønn.

Nelson skriver intelligent og temaene er interessante. Hun skriver med en åpenhet og sårbarhet som er befriende. Hun forteller om egne fordommer og utfordringer; dekonstruerer ideer og stiller spørsmål ved egne meninger. Det er modig og intimt. Jeg lærte så mye da jeg leste denne boka. Om kjærlighet, familie og om ordenes makt og begrensning.

Teksten er fragmentert og assosiasjonsrik, men Nelson sirkler inn alle de løse trådene. Alle digresjoner, overganger og overraskelser har en hensikt. Hun sprenger rammene for hva som er "normalt". Både i livet og i tekst. Hun gir leseren tillatelse til å være "messy".

Nelson er belest og bruker sitater fra forfattere og filosofier i teksten. Roland Barthes, Anne Carson og Eileen Myles er kun tre av mange som er nevnt. Jeg liker at navnene er fortnoter i margen. Språket er presist. Noen ganger ble det for pretensiøst, for intenst i akademisk sjangerspråk, men det er smårusk.

Beskrivelsene av perioden da hun var gravid og samboeren Harrys var på testosteronkur er sterk lesning. Transformativ tekst. På flere plan. Også for leseren.
Og som jeg kunne ønske denne boka fantes da jeg var gravid. Kanskje kan denne bok endre noen kulturelle myter om graviditet og morsrollen.

Også: Boken er humoristisk. Romantisk!

The Argonauts åpnet opp verden, åpnet opp meg også. En bok for både hjernen og hjertet. Les den!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

...slowly I discerned a familiar shift in my concentration. That compulsion that prohibits me from completely surrendering to a work of art, drawing me from the halls of a favored museum to my own drafting table. Pressing me to close Songs of Innocence in order to experience, as blake, a glimpse of the divine that may also become a poem.
That is the decisive power of a singular work:a call to action. And I, time and again, am overcome with the hubris to believe I can answer that call.”

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Why do we write? Because we cannot simply live."

Godt sagt! (5) Varsle Svar

A book lying idle on a shelf is wasted ammunition. Like money, books must be kept in constant circulation. Lend and borrow to the maximum - of both books and money! But especially books, for books represent infinitely more than money.
A book is not only a friend, it makes friends for you. When you have possessed a book with mind and spirit, you are enriched.
But when you pass it on you are enriched threefold.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skyggegutten er en noir thriller fra Stockholm-miljøet. Språket og spenningen er utporsjonert med kunnskap og litterær tyngde. Rytmen er rask og historien engasjerte både hjertet og hjernen. Det er alltid noe å gruble på etter å ha lest en roman av Vallgren.

Overklassegutten Joel Klingenberg og
ungdomskriminelle Danny Katz har begge tilpasningsvansker, men også en spesiell språkteft. De blir rekruttert til den samme militære tolkeskolen. De blir nære venner, men venner som mister kontakten etter endt utdannelse.
Da Joel forsvinner noen år senere blir Danny kontaktet av hans kone for å undersøke saken. Hun blir drept og Danny blir mistenkt.

Kan Danny finne den egentlige morderen før det er for sent? Og hvem er Eva som Danny ikke kan glemme og som plutselig dukker opp?

Historien har en mørk sitrende stemning. Barn forsvinner. Fedrenes synder setter dype spor i senere generasjoner. Det er hverdagslige hemmeligheter og skjulte militære agendaer. Voodoo og dop i flere varianter. Ensomhet som ødelegger. Om å være alene i familien og i mengden. Men også kjærlighet i mange former og vennskap som varmer.

Vallgren bruker skygger, kontrastene mellom det lyse og mørke som et effektivt virkemiddel. Han viser leseren skyggesidene både i samfunnet og i menneskene. Flere av bokens personer passer til tittelen Skyggegutten. Joel blir en skygge da lillebroren blir bortført og hans foreldre ikke lenger ser han. Lillebroren, Kristoffer blir også slik en skygge over Joels liv. Danny lever i skyggene både som narkoman og som mistenkt for mordet på Joels kone. De tydelige motsatsene (som hvit/ farget, fattig/ rik, religion/overtro) skaper en spennende dynamikk i historien.

Jeg liker romanen, men jeg hadde nok for store forventninger for jeg ble skuffa over slutten. En spenningsroman trenger ikke å være realistisk eller troverdig for at jeg skal bli begeistret, men når intrigen og løsningen blir for fjollete kjeder jeg meg.

Om det kommer en bok til om Danny Katz så skal jeg lese den.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Om du ikke må forstå alt du leser med en gang, er ikke boka en stor utfordring. Prøv! Nyt :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Dronning av Tearling: Enten så blir du drept i løpet av en uke, eller så kommer du til å bli den mest fryktede dronning dette riket noensinne har sett. Jeg kan ikke se noen mellomting."

For at jeg skal kunne glede meg over en bok som dette må jeg legge bort behovet for alvor og troverdighet. Jeg ble revet med under lesingen og leste boka i en setting. Noen ganger er det greit å bare la seg underholde, la seg være med på eventyret.

Dronningen av Tearling er et fantasyeventyr med kongeriker i konflikt, barske riddere, forferdelige hemmeligheter og en tøff heltinne. Samt magiske krefter og en sjarmerende tyv.

Kelsea har levd i skjul i 18 år. Siden hennes mor, dronningen ble drept. Hun har vokst opp med vissheten om at da hun fyller 19 vil hun bli hentet hjem for å bli den nye dronningen av Tearling.

Tearling er et land i oppløsning. I hovedstaden selges kvinner og barn som slaver til naborikene. I Mortmesne regjerer Den røde dronningen. Hun ønsker noe Kelsea har og planlegger en invasjon av Tearling. Det er mange som ønsker henne død. Også hennes onkel, den nåværende regenten.
Har Kelsea det som skal til? Vil hun overleve til hun tronen er hennes? Og kan hun redde riket fra utnyttelse og fattigdom?
Kelsea har en trofast garde med barske riddere som beskytter henne. Det viser seg at hun har magiske evner. Hun har også en hemmelig venn, en landeviesrøver som passer på henne. Og kan det være at hun ønsker mer enn å bli passet på?

Kelsea er tøff; viljesterk, intuitiv og modig. Samtidig er hun også naiv og hun tar dårlige valg. Hun er herlig sammensatt. Hennes kjærlighet til bøker gleder en boknerd som meg. Det var lett å bli glad i Kelsea. Jeg kommer til å lese neste bok i serien også. For å se hva Kelsea kan finne på.

Jeg synes nok boken fokuserer for mye på Kelseas utseende. Kanskje er det ment som en motvekt til alle de vakre romanjentene som Katniss og Tris, men det ble for mye prat om hennes ordinærhet. Boken egner seg nok best som YA.

Som nevnt leste jeg boken i en setting. Jeg koste meg. Samtidig var det ting jeg irriterte meg over. Det kan vi snakke om en annen gang. Jeg ble underholdt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det var en mektig sang hentet fra stjernene, den kom natt etter natt når det var kaldt. Det sang på himmelharpen som om noen der ute i vinternatten hadde strøket med kjempebue over strengene, det sang, tusen års sorg og tilgivelse, ordløst og sørgmodig, natten lang, den ene enden av ledningene var festet til et trehus i Västerbotten, men den andre enden hang fast ute i rommet, hang i svarte, døde stjerner. Sangen kom fra rommet og var ordløs og handlet om de ordløse. Ikke glem oss, sang den, vi er som du, ikke glem oss

Godt sagt! (8) Varsle Svar

"Har tatt vare på en av de små underlige lappene hans. På den står det bare fire ord: "Pust frem ansiktet mitt." Slik starter Styrtet engel. Det er en gåtefull og vakker åpning

Jeg skal ikke juge på meg at jeg forstår alt av denne historien og det er nok ting jeg ikke har fått med meg. Denne gåtefullheten er noe som tiltrekker meg når jeg leser romaner. Jeg vil ikke forstå alt ved første gangs lesing.
Flere historier er flettet sammen i Styrtet engel. En kvinne har hatt et forhold til gutten som dreper datteren hennes. Etter drapet blir gutten knyttet til jentas far. Det er et underlig kjærlighetsforhold mellom en manns to hoder. Det er også plass til Ruth Berlau (Brechts elskerinne) og en navnløs forteller.

Dette er en vakker roman, svimlende vond og vakker. Romanen har gjenkjennelige og viktige temaer som kjærlighet, konsekvenser av de valgene en tar og om trangen til å bli sett, bli elsket. Om fysiske avvik og identitet. Og skam og om tilgivelse. Enquist beskriver den uforklarlige kjærligheten og ensomhet så jeg kjente det fysisk. Jeg ble berørt. Enquists språk setter spor i sjel og kropp.

"Det var en mektig sang hentet fra stjernene, den kom natt etter natt når det var kaldt. Det sang på himmelharpen som om noen der ute i vinternatten hadde strøket med kjempebue over strengene, det sang, tusen års sorg og tilgivelse, ordløst og sørgmodig, natten lang, den ene enden av ledningene var festet til et trehus i Västerbotten, men den andre enden hang fast ute i rommet, hang i svarte, døde stjerner. Sangen kom fra rommet og var ordløs og handlet om de ordløse. Ikke glem oss, sang den, vi er som du, ikke glem oss."

Jeg er overbevist om at dette er en av de gode romanene, en av de romanene en kan diskutere lenge og hele tiden finne noe nytt, nye innfallsvinkler til de store og evige spørsmålene om kjærlighet, liv og død.
Noen av spørsmålene jeg har grublet på i etterkant er Hva er egentlig et menneske? Er man menneskelig alene eller kun i samspill med andre? Og hvor lett kan det være å fjerne seg fra sin menneskelighet? Bærer vi alle et monster i oss? Hva er kjærlighet?

"Man skal ikke prøve å forklare kjærlighet. Men hvis man ikke prøver, hvor var vi da?"

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Sigrid NygaardSt. YngheadInger Johanne SæterbakkLeseberta_23Hildekjell kFrode KinserdalTrine S. AustbøJane Foss HaugenKay NilsenAnjaingar hHarald KkatrineVersionMarianneHegeRandiAKristin F. JørgensenHilde H  HelsethBenedikteTorill Elisabeth RevheimJ.G. RobertsMarianne KesselAnneWangToveMonica  SkybakmoenGrete AastorpLeseaaseAnn Helen E. H.GodeminePirelliBeathe SolbergReidun SvensliJorund KorbiGrosveinRandi FramnesBoktimmyKarin BergAnita Ness