Ankh-Morpork people considered that spelling was a sort of optional extra. They believed in it in the same way they believed in punctuation; it didn't matter where you put it so long as it was there.
The world is made up of four elements: Earth, Air, Fire and Water. This is a fact well known even to Corporal Nobbs. It's also wrong. There's a fifth element, and generally it's called Surprise.
På loppemarked i dag:
I posten i går:
Ensomhet er en forbannelse. Den er den største av alle lidelser.
Wizards, when faced with danger, would immediately stop and argue amongst themselves about exactly what kind of danger it was. By the time everyone in the party understood, either it had become the sort of danger where your options are so very, very clear that you instantly take one of them or die, or it had got bored and gone away. Every danger has its pride.
Rincewind had always been happy to think of himself as a racist. The One Hundred Meters, the Mile, the Marathon - he'd run them all. Later, when he learned with some surprise what the word actually meant, he'd been equally certain he wasn't one. He was a person who divided the world quite simply into people who were trying to kill him and people who weren't. That didn't leave much room for fine details like what colour anyone was.
Dullness. Only humans could have invented it. What imaginations they had.
There is an art, it says, or, rather, a knack to flying. The knack lies in learning how to throw yourself at the ground and miss.
There is a theory which states that if ever anyone discovers exactly what the Universe is for and why it is here, it will instantly disappear and be replaced by something even more bizarre and inexplicable.
There is another which states that this has already happened.
Bøkene jeg leste i 2011 i kronologisk rekkefølge. Tilsammen 28425 sider, og 270 timer og 21 minutter lydbok. Et bra leseår.
Jeg er også nettopp ferdig med Boktyven og jeg likte den også veldig godt! Det blir forhåpentligvis mer leseglede fremover :)
Generelt: Overflaten er som regel dekket med tynn hud, spent stramt over hele kroppen og gjort fast innerst i navlen, det s.k. navlefestet. Etter hvert som mennesket eldes, svekkes navlefestet, og huden blir gradvis slappere inntil den til slutt henger og disser som pølser omkring kroppen. Det har hendt at riktig gamle mennesker har snublet i sin egen hud.
Når man jobber på bokavdelingen er det fort gjort å få med seg noen bøker, og kanskje mange man ellers ikke ville kjøpt.
Obviously, it was a surprise to find that one was insane. But what surprised George most was how painful it was.
I år har jeg begynt med noe nytt: Å høre på lydbøker. Først og fremst mens jeg er ute og går eller pusler med småting. Kriteriet for valg av lydbøkene er at de er bøker jeg sannsynligvis ikke kommer til å lese med det første, men likevel har lyst til å få med meg.
"Do you remember me telling you we are practising non-verbal spells, Potter?"
"Yes," said Harry stiffly.
"Yes sir."
"There's on need to call me "sir", Professor."
"You haven't god a letter on yours," George observed. "I suppose she thinks you don't forget your name. But we're not stupid - we know we're called Gred and Forge."
Definitivt, filmen er latterlig dårlig. Hvorfor ikke gi boken en sjanse?
Jeg gleder meg over å ha mine egne bøker i bokhyllen, bøker jeg kan lese om igjen og bla i når som helst. Biblioteket er selvfølgelig et bra tilbud, men bøkene blir ikke like tilgjengelige. Jeg kjøper mest engelsk pocket og det er jo ikke så halvgærent priset (selv og jeg dessverre likevel ikke kan handle uhemmet), så da ser jeg ingen grunn til å låne bøkene. Ellers prøver jeg å skaffe noen bøker på loppemarked, slik at det blir litt billigere. En annen sak er at jeg pleier å markere fine sitater med post-it-lapper i bøkene mine, det kan jeg ikke gjøre i biblioteksbøker.
Hvis du vet på forhånd at du bare kommer til å lese boken én gang så er det ikke "nødvendig" å kjøpe den, men hvordan skal man vite det før man har lest den?
Jeg leser kun én bok om gangen, men jeg holder gjerne på med en lydbok også. Så lenge boken jeg leser ikke er klønete stor så er den med meg i vesken til enhver tid. Da kan jeg lese på banen, mens jeg venter på folk osv. Lydboken hører jeg nesten bare på når jeg går.