Bjørn Bakken som svar til Marit Håverstad :
22:44, 12. juli 2020 Diskusjon: Bjørn Bakken om Ekko av en venn roman av Ingvar Ambjørnsen av Ingvar Ambjørnsen
Jo, man sitter med bange anelser, blar skjelvende om, og håper det beste 😀
Bjørn Bakken som svar til Hilda :
14:37, 8. juli 2020 Diskusjon: Bjørn Bakken om Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen av Ingvar Ambjørnsen
I "Ekko av en venn" hentydes det at Kjell Bjarne er død. Ellers har jeg også vurdert å lese "Lanzarote" 😀
Bjørn Bakken siterer Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen
22:03, 25. mai 2020 Ingen har det som favoritt.
Lekeslåss med meg selv før jeg finner morgenkåpen og tøflene. Begir meg ut i min kombinerte stue og kjøkken. Bare et enkelt stykke brød. Og et bløtkokt egg. Jeg er god på bløtkokt egg. Det viktigste er at plommen er flytende, mens hviten akkurat så vidt har kvittet seg med sin snørrliknende konsistens
Bjørn Bakken siterer Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen
16:58, 25. mai 2020 Ingen har det som favoritt.
Reisebyrået. Reklamebrosjyrene. Samtalen med den godt voksne kvinnen bak disken. Den samtalen som jeg egentlig ikke vil ha, men som jeg føler meg forpliktet til å føre siden hun på en så vennlig og innbydende måte henvender seg til meg med dette forferdelige: «Kan jeg hjelpe deg med noe?»
Mens en skygge i mitt eget vesen skriker, at meg kan ingen hjelpe. Ingen i hele verden.
For en herlig åpning på en roman.
Bjørn Bakken siterer Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen
16:53, 25. mai 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg merker at jeg faktisk liker at Houellebecq, hva skal jeg si – «gir litt faen». Han kler det. Kler sin egen stil. Det er for mange romanhelter som stemmer SV. Det har jeg tenkt lenge
Bjørn Bakken siterer Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen
16:45, 25. mai 2020 Ingen har det som favoritt.
Ingen kan hjelpe ham. Det eneste han ønsker er å dra hjem og «klø seg på balla», mens han studerer de fargerike brosjyrene i fred og ro. La meg bare ganske raskt stanse opp med dette med å «klø seg på balla».
Et erketypisk Houellebecq-knep, som tar sikte på å sette en støkk i leseren. Og for all del. Det kan vel tenkes at han kan skremme opp en og annen pinsevenn fra Lillesand med et slikt grep. Vi andre lar det bare passere som et litt pubertalt trekk som hefter ved denne forfatteren. Men som – rett skal være rett – også gir ham en egen og lett kjennbar stemme.
Sist sett
