Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Så, i fare for å bli kategorisert som «Gretten Gammel Gubbe», vil jeg likevel få lov til å mene at dette er ganske så tynne greier. Også helt bokstavelig – kun 168 sider i et ganske lite format. Men også innholdsmessig skuffer boka."
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min, Bjørnebok.
Utdrag fra bloggen min:
"Hoem har gitt boka en nydelig språkdrakt, en litt gammelmodig stil, som passer temaet svært godt, et språk som gjør at du er til stede på slutten av 1800-tallet. Menneskene beskrives med kjærlighet, og du føler virkelig på kroppen det slitet de opplever i hverdagen."
Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag fra bloggen min:
"Men du verden, som underholdning holder det i massevis. Nærmere 450 sider fyker unna i en rasende fart, og Beier og Iqbal er et spennende par. Slutten av boka åpner opp for mer av det samme, og jeg skal helt sikkert få med meg neste bok. Håper bare at Johnsrud kan vise litt mer måtehold neste gang."
Hele denne, og flere omtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Han har en fengende fortellerteknikk med et lettflytende språk fullt av finurlige vrier og humoristiske ordkløverier. Men til tross for mye bruk av humor i bøkene er de slett ikke uten brodd. Samfunnskritikken er til tider bitende, både gjennom måten han beskriver det lille samfunnet på, og hvordan han utbroderer historiene til enkeltmenneskene, der han gir oss bakgrunnen til hvorfor de er som de er. Og bøkene innehar en usvikelig tro på det beste i oss mennesker, noe som fører til at det dugger litt på brillene innimellom, det er en rørende fortelling han gir oss!"
Hele denne, og andre bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag fra omtale av boka på bloggen min Bjørnebok:
"Så som dere skjønner er det flust av forviklinger i denne boka. Og boka er til tider en fryd å lese. Et flytende og elegant språk, og en handling med uventede og artige vendinger underveis.
Forlaget skriver på sin vaskeseddel: "...en kløktig og uhyre spennende psykologisk thriller..."
Til det er det bare å tilføye at markedsavdelingen i forlaget må være særdeles lettskremte. For boka oppleves slett ikke som noen thriller. Det eneste som triller hos denne leseren er tårene når parodien er på sitt beste - da er boka en ren fornøyelse å lese!"
Vakkert, forførende og grusomt fra Gert Nygårdshaug. "Eclipse i mai" har et vakkert litterært språk, samtidig som det er lett tilgjengelig. To parallelle historier fortelles: den ene om litteraturelskeren, oversetteren og leiemorderen Gudolv Gudvolden, og den andre om Haydir Temir, matematikklærer og soldat i den tyrkiske hæren - og om hvordan disse historiene nærmer seg med lette sommerfuglvingeslag. Les mer om denne og andre bokomtaler på bloggen min Bjørnebok (Bloggnorge har dessverre hatt en del tekniske problemer i det siste, men har lovet at det skal ordnes med det første). Boka utgis først senere i høst.
Krim fra de indre bygder i Telemark - med stavkirker, ritualer, myter og sagn - blandet med en norsk-amerikansk privatetterforsker. Spennende personligheter, flott lokal stedskoloritt og noe spenning. Solid krim fra Vidar Sundstøl. Les hele omtalen og andre bokomtaler på bloggen min Bjørnebok.
En vakker historie i glemselens slør. Om åtti år gamle Maud som leter etter sin beste venninne, Elizabeth, og hvordan det fører henne tilbake til krigens dager, da søsteren hennes forsvant på mystisk vis. Vil hun finne Elizabeth, og vil mysteriet rundt søsterens forsvinning bli oppklart? Den som leser får se.... Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Bjørn Bakken som svar til Geir Tangen :
15:00, 25. juli 2015 Diskusjon: Geir Tangen om Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen av Jussi Adler-Olsen
Glimrende omtale - enig i alt du skriver.
Denne siste boka om Carl Mørck og avdeling Q skuffer stort og føles som en lang ørkenvandring. Ganske så uspennende og alt for lang. Denne og andre bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok
Fortellingen finner sted i Napoli som ligger ved vulkanen Vesuv. Og forfatteren klarer gjennom sin fortelling å gi oss følelsen av å stå på kanten av vulkanen - en spennende og dragende følelse. Les bokomtalen av denne og andre bøker på bloggen min Bjørnebok.
En skikkelig røverhistorie får vi i denne boka som blir presentert som "en krim fra virkeligheten". Ei bok som etter min mening vokser deg bedre etter hvert som svindlene blir større større. Helt utrolig å lese hvordan bankene sviktet totalt i sine rutiner da de ble rundlurt. Håper det er bedre i dag! Denne og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Som spenningsbok er den ganske god, men som samfunnssatire og ikke minst rent språklig er den et funn. Les hele omtalen på bloggen min Bjørnebok.
En grøssende god thriller i et iskaldt og vått sørvest-england der vi føres inn i saken gjennom øynene til ti år gamle Ruby. Hele bokomtalen finner du her på bloggen min Bjørnebok.
Bjørn Bakken siterer Kjære datter av Elizabeth Little
17:16, 16. juni 2015 Ingen har det som favoritt.
Fy flate, hun hadde løyet om alderen min også, ikke sant? Og det betydde at min far ikke var en jævla død gammel gubbe fra Liechtenstein, men en taper fra Sør-Dakota.
Den hurpa. Jeg hadde hatt en far i alle disse årene.
Verre enn det, jeg hadde lest det gale horoskopet i årevis.
Page-turner av dimensjoner, men noe overlesset
Jeg røper vel ingen hemmelighet ved å si at også i denne boka er Joona Linna sentral. Selv om han tilsynelatende muligens døde i siste bok, står det allerede på første side i denne at det er 5. bok i serien om Joona Linna, så da så.
Kvinner myrdes. Og politiet får inn video av kvinnene før de myrdes. Men videoene er så nøytrale at de gir ingen opplysninger om hvem kvinnene er. Så politiet kommer for sent, gang etter gang. Hovedetterforsker i saken er den høygravide Margot Silverman. Hun stamper i motsjø i saken og søker derfor hjelp hos psykiateren Erik Maria Bark. Han er spesialist i hypnose, og bidrar med at saken kommer litt videre. Men virkelig fortgang i etterforskningen blir det ikke før Joona Linna kommer inn i bildet. For de som kjenner bøkene til Kepler fra tidligere, har han gått under jorden for at ikke familien hans skal bli myrdet av storforbryteren Jurek Walter. Men når han får bekreftet at Walter er død, kommer han fram i lyset igjen.
Det hele blir et gedigent kappløp med tiden. Vil de nå fram i tide før det neste offeret myrdes?
Historien fungerer godt. Sidene virvler avgårde. Svært korte kapitler gjør at boka føles kjapp og lettlest selv om den er på drøye 550 sider. Men denne gangen synes jeg det er et par men. Det blir litt for mye. Litt for mye blod, litt for mange skumle korridorer, litt for mange kjellerrom, litt for lange slåsskamper. En del av disse detaljert beskrevne action-partiene virker heller ikke alltid like troverdige. Denne overlessingen (innimellom) gjør at jeg ikke gir toppkarakter til forfatterne denne gang. Og når jeg skriver forfatterne, så er det fordi Lars Kepler er pseudonym for søskenparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril.
Men du verden, har du ikke stiftet bekjentskap med bøkene til Kepler - så sett i gang. De er glimrende underholdning!
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok
Bjørn Bakken siterer Kjære datter av Elizabeth Little
18:27, 15. juni 2015 Ingen har det som favoritt.
Ingen som kjente Jane Jenkins kunne ha trodd at hun var i stand til å begå mord.
"Jeg ville aldri gjettet det," sa Grant Collins, en av Janies klassekamerater. "Hvorfor skulle hun gjøre noe sånt? Hun var jo allerede kjendis."
Litteratur og krim
Joël Dicker er en ung sveitsisk forfatter (1985). "Sannheten om Harry Quebert-saken" ble en bestselger i Frankrike da den ble utgitt i fjor, med nesten en million solgte eksemplarer.
Boken handler om suksessforfatteren Marcus Goldman som oppsøker sin mentor Harry Quebert for å få hjelp med sin håpløse skrivesperre. Etter hvert blir liket av en ung jente funnet nedgravd på eiendommen til Harry, som dermed blir arrestert og tiltalt for mord. Ut fra dette spinnes en spennende og svært velskrevet kriminalfortelling som samtidig er en glimrende beskrivelse av et amerikansk småbymiljø. Det som gjør dette litt spesielt er at dette amerikanske småbymiljøet blir beskrevet av en ung sveitsisk forfatter. Og han beskriver det mer typisk amerikansk enn kanskje amerikanerne selv makter. Av og til blir beskrivelsene nærmest parodiske - lunsjene på den amerikanske dineren med sin kaffe, omeletter og lønnesirup - den overambisiøse moren som så gjerne vil gifte bort datteren til den nylig innflyttede forfatteren fra New York - den talentløse ektemannen hennes - den lokale politistyrken....
Språket, personene i boken og utviklingen av intrigen får meg ofte til å tenke på John Irving. Handlingen foregår i New Hampshire, det er strand og kyst, et stort persongalleri, Irving har sine bjørner, Dicker skriver om måker. Irving skriver om bryting, Dicker om boksing. Jeg tror ganske sikkert Dicker kjenner sin Irving, og at noe av dette er en tribute til ham.
Boken er svært rik på detaljer, småbymiljøet er godt beskrevet, den har mange spennende hopp i tid uten at det blir forvirrende, og en spennende intrige med en elegant og overraskende vri på oppklaringen.
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok
Sist sett
