Utdrag av omtale på bloggen min:
"Saabye Christensen er en fantastisk historieforteller, så også denne gang. Kjærlighetshistorien mellom Jokum og Synne er betagende, spennende, komplisert og vakker. Tidsbildene han gir oss er også svært levende. Humrende leser jeg meg gjennom beskrivelsene av studentlivet på sytti-tallet. Jeg kjenner meg igjen i det aller meste.
Men, som i flere av hans tidligere verk, er det et mørke, et dypt mørke, et mørke jeg ikke helt får tak i. Denne gang i form av en forfatter som, skal det vise seg, skriver boka vi leser, og som faktisk bodde på samme studenthybel som Jokum og Synne. Og jeg liker det ikke helt. Jeg synes det forstyrrer opplevelsen. Jeg synes også språket er et annet i disse passasjene, mer konstruert, mer krevende, som det på en måte vil være mer spennende litterært. Men jeg får ikke tak på det. Noe som selvsagt kan skyldes at jeg ikke helt forstår det."
Hele denne omtalen, og mer om bøker finner du på bloggen min Bjørnebok.
Bjørn Bakken siterer Magnet av Lars Saabye Christensen
13:12, 17. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
(Om å snakke i telefonkiosk på 70-tallet):
.. måteholdenheten som gjenspeilet seg i den nøkternheten som fremdeles preget både underholdningen, husholdningen og ikke minst holdningen. Med andre ord, man rant ikke over, man ga ikke for mye av seg selv. Man levde i et usnakket samfunn og hadde derfor mer å si når man først sa det. Jokum fant fram fire kronestykker fra lommeboken, dette kunne jo tross alt ta en stund,....
Bjørn Bakken siterer Magnet av Lars Saabye Christensen
13:05, 17. desember 2015 2 har det som favoritt.
På det meste var det 6000 slike telefonkiosker i drift rundt omkring. Men i 1997 var det slutt.De fleste var da så ødelagt av språklige vandaler at Riksantikvaren besluttet å frede de siste 100, man ville også ha dem inn på Unescos Verdensarvliste. Å, kunne man bare ha vernet samtalene også, disse akustiske trådene som bandt landet sammen i sjeldne og kostbare knuter!
Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Det er svært ambisiøst det hele, så lykkes han?
Absolutt vil denne leseren påstå. Jeg er fire år yngre enn forfatteren, og får dermed på mange måter repetert min egen barndom (selv om det i utgangspunktet er diametralt forskjellige barndommer - han i tykkeste Oslo, jeg i lille Vennesla).
Mange vil kanskje påstå at det kan virke noe oppkonstruert det hele, denne opptattheten av de store hendelsene ute i verden, hvordan dette påvirker guttepjokken, og samtidig driver historien framover. Men jeg kan faktisk huske vår egen opptatthet av det som hendte. Hvordan vi kunne diskutere hvilken av stormaktene Sovjet og USA vi holdt med, hvilket inntrykk drapene på John F. og Robert Kennedy gjorde. Hvor pen vi syntes Jacqueline Kennedy var. Hvor spennende det var med alle disse rakettene ut i verdensrommet. Vi fulgte med den gang også"
Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Bjørn Bakken som svar til Monica Carlsen :
18:22, 11. desember 2015 Diskusjon: Bjørn Bakken om Max, Mischa & Tetoffensiven roman av Johan Harstad av Johan Harstad
Tusen takk skal du ha. Den sitter i meg fremdeles, to uker etter at jeg leste den.
Bjørn Bakken om Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad:
15:51, 1. desember 2015 Kommentarer: 2
Vidunderlig...
...er ikke et ord jeg bruker til vanlig. Jeg har kanskje brukt det muntlig en sjelden gang, men tror kanskje dette er første gang jeg skriver det. Vidunderlig, i følge Bokmålsordboka; uvanlig vakker, fantastisk. Og hvis jeg skulle forsøke å finne et ord som kunne beskrive denne boka måtte det bli nettopp dette - vidunderlig.
Hele omtalen + mye annet finner du på bloggen min, Bjørnebok.
Bjørn Bakken siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 1002)
18:28, 30. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Om nettene forsøker han å se for seg hvordan det vil bli å dø, det er ingen som har fortalt ham hvordan man gjør det, han vil bli nødt til å improvisere.
Bjørn Bakken siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 922)
13:08, 30. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Hvis jeg vil se folk streve med å finne seg selv, går jeg bare over til naboen. Han har lett i mer enn førti år og fortsatt ikke funnet noe som helst, i hvert fall ikke noe han vil vedkjenne seg.
Bjørn Bakken siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 886)
09:45, 30. november 2015 Ingen har det som favoritt.
For alt jeg vet, begikk jeg blunderen ved å gå hen og utvikle meg til et dørgende kjedelig menneske i hennes øyne. Til mitt forsvar: Folk flest er dørgende kjedelige hvis du bare gir dem nok tid til å bevise det.
Bjørn Bakken siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad
17:35, 13. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Vi så ham bare noen ganger, sittende i hagen, halvt skjult bak hekken, sammen med moren sin og en person vi regnet med måtte være fra barnevernet, for hun hadde én lang og én kort øredobb og asymmetrisk frisyre i tillegg til at hun stort sett satt med hodet på skakke og snakket med en nesten uhyggelig lavmælt, men bestemt stemme.
Utdrag av min omtale på bloggen min:
"Så hvis en sportskommentator hadde stukket en mikrofon under nesa mi og spurt det evige spørsmålet: "Nå, hva føler du etter å ha lest denne boka?
Da hadde jeg, på arrogant sportsutøvervis etter et surt nederlag, svart: "Irritert, jævla irritert!"
Snudd meg om og gått."
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Hele romanverket er glitrende balansekunst mellom historisk og geografisk fakta blandet med fri diktning. Research-arbeidet til dette verket må være gigantisk.
Og i denne boka tror jeg vi nærmer oss kjernen i det Michelet ønsker å fortelle. Han vil vise oss heltemotet til krigsseilerne. Samtidig vil han vise oss at disse heltene har blitt svært dårlig behandlet av den norske offentligheten, både da det sto på som verst under krigen, og ikke minst alt det som hendte (eller alt det som ikke hendte) etterpå. Vi aner hele tiden en harmdirrende forfatter bak ordene. Det er mye urett, mange unnlatelsessynder, mye vilkårlighet og masse faenskap som kommer fram i lyset. Og mye av dette er nærmest visket bort av historikerne etter krigen - noe som kritiseres tydelig i etterordet."
Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Historien er finurlig skrudd sammen, der vi hele tiden får ørsmå hint og opplysninger som bringer oss videre. Noe som gjør at det er en viss spenning og nerve det meste av tiden. Men, dessverre for denne leser, det griper ikke tak i meg. Det hele blir for oppkonstruert, for "flinkt", for søkt, for usannsynlig, noe som gjør at jeg ikke helt tror på historien."
Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag av omtale på bloggen min:
"De to tidligere bøkene om Doppler var for min del fornøyelig lesning med lun humor og finurlige skråblikk på tilværelsen. Også denne boka åpner lovende, med mye av det som kjennetegner Loe sine fortellinger. Men, dessverre, denne gang utvikler det hele seg til en pubertal og til tider ganske så plump historie.
Tidligere, når jeg har lest Loe, har jeg for min del sammenlignet fortellermåten med Paasilinna. Men der Paasilinna er subtil synes jeg Loe denne gang tramper rundt på larveføtter med sitt fokus på runking, rumper og porno. Mye av skråblikkene retter seg denne gang mot media, og eksplisitt mot to temaer - reality-tv og blogger, noe som er vel og bra. For, som vi alle kjenner til, her er det mye å ta av. Men Loe gjør dette på en overtydelig måte - jeg mener bestemt at en hvilken som helst russerevy med respekt for seg selv, hadde håndtert dette på en minst like god måte."
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag av omtale på bloggen min:
"Denne gang synes jeg Mehlum er tilbake i godt, gammelt slag. Alle de kjente og kjære ingrediensene er med: Foyns anstrengte forhold til eks-en, etterforsker Wilhelm Mørk med sine stinkende franske sigaretter, hunden Hulda, den slitne Jaguaren, forholdet hans til Kripos-etterforsker Alice Anderson, den haltende advokatpraksisen, snekka og ikke minst overrettssakfører Salvesen. Sistnevnte har en mer sentral plass i denne boka enn tidligere, en karikert personlighet som gjør mye med bokas humor. Og humor er en viktig ingrediens i bøkene til Mehlum. Og, heldigvis, denne gang sitter den, både underfundig og kynisk i stilen, slagferdig og bitende ironisk."
Denne, og flere bokomtlaer finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag fra omtale på bloggen min:
"For en som har to interrailturer på baken fra sin pure ungdom er det ikke så dumt å være på togtur. Og selv om turene kan virke rett så intetsigende og kjedelige i starten, er de viktige i oppbyggingen av historien."
Hele denne omtalen, og flere andre finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Å lese bøker der amerikansk juss er sentralt tema, er mildt sagt fascinerende. Det er innimellom nesten så du ikke tror dine egne øyne. Nå er ikke jeg noen stor kjenner av norsk rettssystem, men jeg mener bestemt at det er milevidt fra det vi får presentert her. Og Grisham vet å presentere det. Odde rettssaker og griske og sleipe advokater har han skrevet om i bok etter bok. Og han skriver godt. Så selv om de juridiske amerikanske veier er svært så uransaklige, klarer han å føre oss lekfolk gjennom det hele på en forståelig måte."
Denne, og mange andre bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag av omtale på bloggen min:
"I en av mine tidligere bokomtaler skriver jeg om hva som gjør bøker til store opplevelser for meg. Det er når forfatteren får meg til å lage bilder i hodet mitt mens jeg leser. Og det gjør Jo Nesbø så til de grader i denne fortellingen. Så levende blir det at det er like før jeg begynner å klaske mygg der inne på vidda. Språket er levende, potent og effektivt. Ikke et ord er overflødig, ingen detalj er med uten en mening. Er det kan hende en liten passus du lurer på hvorfor han skriver, kan du ta deg f.. på at forklaringen på nettopp den dukker opp senere i boka. Det er så blankpusset og skinnende, lekent og velkomponert, rått og vart, at jeg gir meg ende over."
Hele denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min, Bjørnebok.
Utdrag av omtale fra bloggen min:
"Mest overraskende denne gang er graden av råhet i forbrytelsene. Läckberg tar den lenger ut enn noen gang tidligere, selv om hun ikke faller for fristelsen til å gå i for detaljerte beskrivelser av bestialiteten. Dette synes jeg kler historien. Kontrastene blir store mellom det pludrende dagliglivet og grusomhetene."
Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Utdrag fra omtale på bloggen min.
"Roger Hobbs har en effektiv fortellerstil som driver historien framover. Språket er røft, ganske nært muntlig i stilen, noe som står i stil til den stadig eskalerende handlingen. Det skjer mye, hele tiden, og kapitlene avsluttes med skikkelige cliffhangere som gjør at du blar videre i høyt tempo.
Men jeg har et par innvendinger mot boka. Skal du ha en skurk i helterollen, må du sørge for å skape denne karakteren så sympatisk at du heier på ham. Men slik fungerer ikke Jack Delton for meg, dessverre. Joda, han har en bråkjekk væremåte og kan virke ganske så sjarmerende til tider. Men Jack er en hardbarket kriminell, en som myrder med kaldt blod dem som kommer i veien for ham......"
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min, Bjørnebok.
Sist sett
