Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og mest imponerende av alt er språket. Det er rett og slett en nytelse å lese. Tilpasset tiden det handler om med ord og uttrykk som ikke brukes lenger, men likevel er gjenkjennelig for en på min alder. Det er lyrisk, elegant og lekent, krydret med en menneskelig, lun og underfundig humor.
På det siste trinnet stanser Enzo Zanetti og finner frem hyggepianistens smil. Det sitter langt inne. Så tar han plass ved flygelet. Latteren og stemmene bare fortsetter. Det er som det skal være. Han er bakgrunnen. Hans nærmeste pårørende er juletreet. De kunne byttet plass.
Der har du helt rett :-)
Skal høre den som lydbok denne uka. Gleder meg som en unge! Hillevågsgjengen er fantastisk :-)
Utdrag av omtale på bloggen min:
Jeg er stor fan av Jens Lapidus. Han har en uimotståelig blanding av herlige karakterer, spennende plot, solid oppbygging, effektivt driv og ikke minst et uforlignelig språk; det er som skrapt opp fra asfalten, som skrevet i grafitti, det er rått, usminket og levende.
Eg drømte at eg stod opp tidleg på morgonen, kledde på skyggen min og sende han ut blant folk.
Utdrag fra omtale på bloggen min:
Pasienten er en elegant komponert kriminalroman. Nennsomt vevd sammen i et mollstemt toneleie med et skremmende hovedtema; psykiatri og menneskeverd. Norsk psykiatri har hatt sine alvorlige skudd for baugen opp gjennom historien, slik at det som fortelles her oppleves absolutt troverdig.