Bokelskere.no

Der ser man hvor ulik smak vi lesere har ;)! For meg er det slik at jeg "faller ut" når familiene blandes inn, mister interessen. Men - Liza skriver likevel knakende godt, og driver deg videre til neste kapittel.

Marklund skriver jo godt, men dette var en litt uspennende historie. Research hadde hun imidlertid gjort bra - alle senarioer var plausible og realistiske.

En herlig skildring av hvordan det er å vokse opp. Det er lett å kjenne seg igjen, enten du har vokst opp i en storby, en drabantby, småby eller for den saks skyld på landsbygda. Alt det vi ikke har fortalt til våre foreldre, alt dette vi aldri ville finne på å fortelle til våre barn, – enn si; våre livspartnere. Det er mye usagt i oppveksten, i det å være tenåring, i overgang mellom barn og ung voksen. Ting vi begynner å begripe, men som er for ufattelig til å prøve å forstå. Opplevelser vi tar med oss og bærer rundt på resten av livet. Alt dette vi som barn og ungdom funderer på, men aldri sier et ord om. Opplevelsene som får oss til å foreta valg som vi noen ganger angrer på, andre ganger ikke. Begivenhetenes evne til å fange oss, gjøre oss til statister.

Historien fikk meg til å minnes og til å gjenoppleve noen av ungdommens vardepunkter – på godt og vondt. Det er tøft å vokse opp.

Vi har fått fornorsket en del låne-ord, som sørvis/service, jus/juice. En fornorsking av det franske regi må da bli reski, og regissør blir reskissør. Grunner er at: "i og y de er så kry, de vil ingen j foran seg se..." ;)

Grei nok tidtrøyte, kanskje litt omstendelig.

Ikke så ofte jeg avbryter en bok, men det har hendt. Når jeg har tenkt å lese en bok blir det som en slags forpliktelse og jeg føler et lite nederlag hvis jeg ikke orker å lese den ferdig.

Ved nærmere ettertanke: Hadde det ikke vært en idé at den som vinner denne konkurransen ikke bare får bøker, men også ei bokhylle å ha dem i?

OK - da har jeg funnet ut at jeg egentlig eier flere enn 10 bøker. Og at jeg faktisk har flere bokhyller. Må visst rusle rundt i huset litt oftere! :) Her er i alle fall linken til min bokhylle: http://nattpotteblomster.wordpress.com/2011/08/28/bokhylla-mi/

Sjekker du også bokhyllene i utstillingsrom på Ikea?! Jeg prøver å la være, men ...

Det er ikke alle som EIER alle bøkene de leser, vet dere. Jeg har kun 10-12 bøker i hylla mi. De bøkene jeg har lest opp gjennom tiden har jeg kjøpt og lest og deretter gitt bort, lånt på biblioteket eller av andre bokelskere. Noen bøker har jeg sogar mistet. Men - bokhylla mi er alltid ryddig og helt uten behov for organisering.

Jeg leser bakpå boka. Så leser jeg kjapt første par avsnitt. Hvis den ikke da har gjort meg nysgjerrig - da lar jeg være å lese den.

Denne rim- og regleboka elsket jeg da jeg var liten. Ikke bare tekstene fenget - tegningene er jo fantastiske!

Jeg var en boksluker fra jeg var 8-9 år, men den jeg husker best er denne. Leste den vel da jeg var 10-11 år. Det var den første boken som fikk meg til å gråte! Uforglemmelig opplevelse å kunne leve seg så inn i handlingen.

Eiegode, rare, unike, snille, observante Elling! Da er jeg endelig ferdig med å vandre gjennom Ellings tankeverden og hverdagsliv. Han har jo sin egen måte å oppleve verden på og med langt større rettferdighetssans enn folk flest blir det en del forviklinger. De fleste forviklingene skjer heldigvis i hans eget hode. En deilig bok. Ikke så lettlest, men munter og underfundig.