Bokelskere.no

Åh, det høres interessant ut! Jeg har hørt litt småprat om den, men jeg må ha glemt av serien etterpå. Bare å legge den til i Skal Lese-listen min med en gang, tusen takk~

Jeg fikk høre om den, men jeg glemte hva den het D: Men tusen takk! Jeg skal se til å få lest dem snartest mulig c:

Så absolutt.

Ettersom dette er slutten av serien, må jeg si at jeg har storkost meg med den. Hver eneste bok. Jeg kunne sitte og lese i timevis uten å se opp fra sidene. Dessverre leste jeg dem ut for fort, så nå savner jeg dem. Akk. :c

Men! Slutten var strålende, og fikk meg til å smile når jeg leste den. Selv om så mye gikk galt, så gikk det fint til slutt. Virkelig en serie som har fått meg til å le og å bli frustrert, ofte samtidig. Serien anbefales sterkt.

Dette var en god bok. Jeg leste den i sammenheng faget engelsk på skolen, hvor vi skulle lese en engelsk bok. Jeg ble ferdig med den jeg skulle lese veldig tidlig, og derfor fant jeg meg en ny en, som jeg skulle lese i timene slik at jeg hadde noe å gjøre. Denne boken var altså den tilfeldige jeg valgte. Jeg hadde egentlig ingen store forhåpninger, og tenkte at boken kunne ike være særlig god. Men etterhvert som jeg kom meg videre i historien, merket jeg at jeg hadde tatt feil. Historien er gripende, litt trist, men alt virker så realistisk. Du knytter deg til hovedpersonen, og ønsker virkelig at alt skal gå bra til slutt.

Jeg må si, at jeg dømte boken etter omslaget. Og det var en feiltakelse. For den var virkelig bra.

Etter min mening var boka fantastisk spennende. Dessuten liker jeg humoren som popper frem fra tid til annen. Det virker som om humoren og ordvekslingen mellom karakterene faller forfatteren naturlig.

Jeg brukte vel tre timer og atten minutter på boka, ettersom jeg ikke la den bort i ett sekund. Jeg leste sammenhengende om kvelden, og hadde planer om å bare lese litt. Men jeg klarte ikke å stoppe før jeg hadde lest hele boka. x'3

Men for alle fantasy-, Percy Jackson- og Rick Riordan anbefales denne boka sterkt. Også for dem som interesserer seg innenfor gresk mytologi, med en liten, men spennende og humoristisk, vri. ^^

Jeg leste den på norsk, og det er en god stund siden. Men jeg husker enda hvor trist slutten var. En av de svært få bøkene som faktisk har fått meg til å felle en tåre. Man får et godt innblikk i Emmas og Abbys vennskap, og hvor hardt det er for Emma. I tilegg får man vite om opplevelsene og problemene til Emma. En virkelig rørende og spennende bok. Jeg satt og leste til langt på natt, i grunnen.

Boka var nydelig. Spennende, trist, mørk men med lyspunkter og humor diverse steder. Jeg lånte den av en veninne av meg, det samme som med den første, og jeg ble liggende og lese om natten frem til klokken var rundt 1 om morgenen fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg. Selv om jeg egentlig leste i "De gales hus" klarte jeg ikke å vente med å lese den. Jeg tror den er en bok som mange burde kunne nyte.

Jeg kan ikke huske den nøyaktige datoen, men jeg tror det var en gang jeg gikk i sjuende eller sjette klasse. Den var ikke en av de mest lettleste, men standhaftig som jeg kan være, kom jeg meg gjennom den. Den var spennende og jeg angrer ikke på at jeg leste den.

Jeg husker at jeg selv har lest mange av de bøkene. Akkurat denne kan jeg ikke huske å ha lest, men den er nesten utvilsomt like bra som mange av de andre bøkene. Jeg likte dem i grunnen, de var spennende, litt skumle og det var lett å forstå språket og handlingen. Bra bøker, gode tider ^^

Jeg må nok innrømme at Leslie er en av favorittpersonene mine blant alle samtlige bøker jeg har lest. Hun er selvsikker, oppfinsom og vennlig. I tillegg merker man at hun bare er et barn.

Takk :3 Jeg liker å være rar, i grunnen. Det krydrer opp livet litt~ :D

Nå begynner Hufsa å bli skummel igjen O.o Naaai, the fear returns :<

Jeg kom over frykten for Hufsa rundt andre klasse, ettersom bestefar tok meg med inn på arbeidsværelset sitt. Det var alltid mørkt der inne når han ikke var der, og det var i kjelleren ved siden av rommet hvor jeg brukte å være, jeg trodde faktisk at Hufsa var der inne O.O Meeeen så tok han med med inn, og det var ingen Hufsa der, tenk x'3

Det er jo en fantastisk bok som tillatter selv 9'åringer å få litt skrekk i livet. Sammen med spenning, og utvikle evnen til å leve seg ordentlig inn i bøkene. Katla er antakligvis den skumleste karakteren jeg har lest om i en barnebok, og jeg må si at hun er skumlere enn Hufsa fra Mummidalen x'3

Merkelig nok har jeg den vanen å ikke bli så veldig skremt av bøker enda så godt jeg lever meg inn i dem, men jeg husker at bildene av Katla og lesingen om krigen og slikt økte hjerterytmen min en anelse på grunn av spenningen, men ellers var den meget koselig som sagt. Utenom all døden, sviket og alt det der. Ganske dramatisk for en barnebok i grunnen, når jeg tenker meg om... Jeg vet ikke hvor gammel jeg var når jeg leste den for første gang, jeg var vel rundt 9 også, og hadde fått den i bursdagsgave.

Naruto blir trent av Jiraya i jakten på Tsunade, og jeg må nok si at det var bedre i animen. Men fortsatt meget spennende, og en fantastisk mulighet til å bli bedre kjent med hovedkarakteren. Jeg likte den, selv om ikke akkurat dette volumet havner på favorittlisten min over manga.

Like spennende og morsom som den første boka! Jonathan Stroud har skapt en fantastisk karakter med Bartimeus, jeg elsker humoren hans. Jeg måtte flere ganger lukke boka boka litt for å roe ned den stille latteren min. Spenningen var utrolig, det samme med beskrivelsene og handlingen. Anbefales sterkt.

Jeg ble dratt inn i eventyret til Bartimeus og Nathaniel, og jeg må si at der hvor Bartimeus beskrev ting var det jeg likte meg best... de kaptitlene var morsomme og jeg elsker kommentarene og beskrivelsene Bartimeus kom med, ettersom han har en ganske mørk humor og elsker å plage andre. Fantastisk bok, som burde leses!