Bokelskere.no

Det tok sin tid, men nå fikk jeg endelig lest også denne boken av Murakami. Har hatt den lenge, men den har alltid blitt stående på vent.... Men så dukket filmen Norwegian Wood opp på en TVKanal for en ukes tid siden. Det var en utrolig vakker og stemningsfull film, og en fasinerende historie. Den ga meg lyst til å lese historien med Murakamis egne ord, - det er jo alltid en " smalere" versjon på film enn i en bok. Og det er jeg veldig glad jeg gjorde. Noen mener sikkert at dette er bok man bør få med seg i ungdommen... men for min del tror at den ga meg mye mer nå enn den ville gjort da. Hadde nok ikke hatt den innsikten i menneskesinnet eller hatt evnen til å forstå mye av den symbolske i handlingen på samme måten den gangen. Vil ikke sammenligne denne med Kafka på Stranden - som er en av mine absolutte favoritter, men utvilsomt en bok jeg vil huske lenge. Og så var det jo bare et pluss å få med seg den nydelige filmen i tillegg :)

Et herlig avbrekk i en våt og kald sommerferie! Hjalp humøret flere hakk oppover. Ingen stor litteratur, kanskje, men slett ikke dårlig. Fikk akkurat det jeg håpet på....og litt til;) En slags miks av Jonas Jonasson og Arto Paasilinna. Et moderne fabel, fullt av humor og vanvittige situasjoner, men også med noen alvorlige undertoner. Anbefalt sommerlektyre. Hjelper garantert mot dårlig vær !

For en historie. For en familie. For en barndom.
Hadde ikke dette vært en biografisk fortelling, men bare ren fiksjon, ville jeg kanskje lagt den bort før den var ferdiglest. ...og sagt at dette blir alt for usannsynlig. Men så er det noen ganger slik at virkeligheten overgår fantasien. Underveis i boka tenkte jeg tilbake på Engelen på det Syvende Trinn av Frank McCourt. Barn som vokser opp i ytterste fattigdom. Der mat på bordet ikke er en selvfølge og boforholdene er temmelig trøstesløse.....Foreldre som gjør så godt de kan under de rådende omstendigheter, - eller som ganske sikkert kunne tatt andre valg for at barna kunne fått et bedre liv. Som i denne boken. Men boken er rørende, usentimental og til tider ganske morsom midt i elendigheten.

Omsider ferdig... Denne boken tok nesten knekken på leselysten for meg . Begynte på den i begynnelsen av mai ! Har flere ganger vært inne på å gi opp, og har også lest litt annet innimellom. Men etter at jeg ble med i Bokelskere har jeg satt meg som mål å fullføre ( så og si) alle bøker. Da hjelper det å være sta!
Jeg kjedet meg usigelig i omtrent 300 sider. Ble så lei av terping på detaljer rundt mordet/selvmordet, om og om igjen. Samtaler med mer eller mindre uinteressante personer. Men så løsnet det, og de siste 200 sidene var slett ikke så værst ....personene blir mer nyansert, det blir mer handling, - og etterhvert ønsker man selvfølgelig å vite hvordan det går ;). Det blir bare en treer, men kunne ha strukket meg til 3+ hvis det var mulig. Og ser ikke bort fra at jeg kanskje gir Mr. Strike en sjangse til :-)

...da er boken herved bestilt - fra Amazon.uk. Hørtes så fristende ut at jeg bare måtte ! Takk for tipset

Dette var en bok jeg hadde litt forventning til, og jeg ble ikke skuffet! Alltid spennende med en debutant - som får rosende omtaler fra flere hold.
Dette er ingen solskinnshistorie, men den er fasinerende, vakker og mystisk. Får en nesten fysisk følelse av å ha vært til stede i 1600tallets Amsterdam. Historien handler om Nella som kommer til byen for å begynne sitt nye liv i ektemanns flotte herskapshus. Ingen ting blir slik hun hadde forestilt seg. Hun møter kulde og likegyldighet - og et hus fullt av hemmeligheter. Bryllupsgaven hun får er et storslått dukkehus som er en kopi av huset de bor i. Når Nella bestiller gjenstander til huset fra en miniatyrmaker, dukker det opp uventede figurer som viser at noen vet alt om deres innerste hemmeligheter . I løpet av de få månedene handlingen strekker seg over, får vi også innsikt i byens laug og handel, kirkens makt og samfunnets fordommer. En bok jeg gjerne anbefaler!

Etter tredje forsøk har jeg endelig lest den....eller rettere sagt hørt lydboken jeg har hatt i mange år. Trodde ikke jeg skulle klart det denne gangen heller, - men her ligger man da, med nesen i klut og hostekuler - i sin seng. Og nå hadde jeg bare en lydbok igjen hjemme. Vanlig bok må vente til øynene klarner igjen....
Og det startet igjen som en stor tålmodighetsprøve. Kunne ikke begripe at forfatteren som hadde skrevet Øya, som jeg likte så godt, kunne ha skrevet noe så utrolig flatt og kjedelig. Men så , når hun skifter fokus fra nåtid til historien rundt den spanke borgerkrigen og familien Ramirez, skjer det noe. Plutselig flyter alt mye bedre, menneskene blir levende og borte er den oppstyltede og kunstige dialogen som utgjør starten av boka . Og når jeg nå tenker tilbake på Øya, som jeg riktignok leste for ganske mange år siden....så mener jeg å huske at jeg også der reagerte litt på samme måte. Nåtidkapitlene blir på en måte endimensjonale i forhold til de " historiske", og det blir fort veldig kjedelig. Nesten som det er to forskjellige forfattere....Vil ikke si at boken på noen måte er en favoritt, og hadde den vært et par hundre sider kortere, eller noen CDer færre - hadde det bare vært en fordel. Men den var absolutt mye bedre enn jeg hadde forventet, og jeg er nå glad jeg led meg gjennom den først delen allikevel. Hadde en toer i tankene da jeg startet, men nå får hun en litt svak firer, tenker jeg;)

Takk! ... for enda en grunn til ikke engang å begynne på disse bøkene ;-)

Plutselig var jeg tilbake i min barndoms verden...til en boligblokk på 60 tallet - 4 etasjer uten heis. I hodet mitt hørte jeg igjen lyden av postkasser som ble åpnet og lukket så det klang i hele oppgangen. Fottrinn og stemmer som ble forsterket i trapperommet. Lyden av den tunge ytterdøren som lukket seg med et smell. Lukten av nyvaskede trapper. Fantastisk moro, mange smil og gjenkjennende detaljer fra dagliglivet på 60 tallet. Menn med hatt - far gikk aldri ut uten....Hjemmeværende husmødre,- mor som var hjemme når jeg kom fra skolen... Nysgjerrigheten, sladderen, men også omtanken og hjelpsomheten.
Dette var en spesiell tid i vår historie. Drabantbyene vokste opp rundt de store byene. Folk var på vei vekk fra landsbygda, fra tungvinte hus, og gamle tradisjoner. Inn i det nye moderne samfunnet.
Dette er rammen rundt historiene bak de åtte dørene i oppgangen. Åtte ulike skjebner som hver på sin måte blir preget av den tiden de lever i. Jeg synes forfatteren har fanget både tiden, og menneskene veldig bra. Hadde i grunnen ikke de største forventningene til boken etter en del negative omtaler. Og det er kanskje forståelig, for boken vil trolig ikke gi den samme opplevelsen til mennesker som er født inn i en helt annen tid, med helt andre referanserammer.
Ingen trenger vel lenger drømme om en egen fryser ;-).

Takk til bokelskerne som inspirerte meg til å kjøpe denne boken på årets Mammutsalg ! Dette er noe av det vakreste, morsomste og mest rørende jeg har lest..... en virkelig perle av en bok, som jeg vil anbefale på det varmeste. Kommer helt klart til å lese denne på nytt senere. Momo med sin uskyld og sitt store hjerte vil være med meg lenge !