Bokelskere.no

I biblioteket har vi bokkafé minimum én onsdag i måneden. Det er gjerne én av oss bibliotekarer som presenterer en bok, evt. et forfatterskap eller noen av forfatterens bøker. Hvilken forfatter/ bok er ikke annonsert på forhånd.

Fortellingen er kanskje ikke om en vanlig mann som det står på vaskeseddelen, men en svært bevegende historie fra en forgangen tid, og likevel helt opp mot vår. Om betydningen av tryggheten der man "hører til" eller kjenner, også helt fysisk! Stor menneskekunnskap her. Anbefales sterkt!

Noe essensielt felles i disse historiene er at de handler om kjærlighet; tap av kjærlighet, savn av kjærlighet, sorgen over tapet... Og hvordan klare livet, leve med det savnet og leve videre. romanene er skrevet i løpet av de siste circa femti åra av ganske forskjellige forfattere, forskjellige morsmål, forskjellig stil. Men altså likevel slik jeg ser det, har de noe viktig felles.

Det er ennå mars måned. Så vidt… og jeg vil gjerne gi dere min første omtale. Egentlig er min idé å legge ut kort omtaler av bøker som er lest av aktive lesesirkeldeltakere i regi av biblioteket. Det får komme…
Men altså, min start her blir helt privat og for egen regning: Det handler om måneden som ikke riktig vet om den hører hjemme i vinter eller vår!

De to kvinnene Astrid og Veronika som vi møter i denne historien, har begge opplevd stor sorg. Den gamle kvinnen Astrid har levd med sorgen inne i seg hele livet, i sin tydelige adskilthet fra andre mennesker. Den unge kvinnen Veronika har nylig opplevd å miste sin store kjærlromanen La meg synge deg stille sanger. Den starter sin fortelling i mars og avslutter også der – i denne ighet. Og tilfeldighetene gjør at de møtes. Veronika leier seg hus på landet for å få være i sin sorg og for å skrive bok om/til sin savnede/elskede. Veronikas nabo er Astrid.

• Kom og sett deg hos meg, jeg skal fortelle deg om mine sorger vi
  burde snakke med hverandre om hemmeligheter

Det var Edith Sõdergran i diktet Sorger (1916) - og ingen kan vel bedre gi uttrykk for menneskers enn poeten!

Linda Ohlsson viser oss og bruker poesien på en uttrykksfull måte når hun lar diktfragmenter åpne hvert kapittel. Slik beriker poesien, lyrikken fra svenske diktere hennes egen diktning samtidig som hun gir "kjøtt og blod" til deres lyrikk.

... ty dagen ãr du,
och ljuset ãr du,
solen ãr du,
och våren ãr du,
och hela det vackra, vackra
vãntande livet ãr du!

Astrid siterer Karin Boyes vakre ord fra diktet Morgon (1922). Så fulle av håp er disse ordene - og nettopp håp og liv er det som overvinner sorgen.
Disse diktsitatene får meg til å tenke på Stendhal Le rouge et le noir (1830)/Rødt og svart og kanskje er ikke det så rart, for i for i tillegg til romankapitlenes innledende sitater (stort sett fra diktere) som sier noe meningsfylt om innholdet som følger, er det her også snakk om de store følelsene. Selve kjærligheten.
Kanskje kan skriving om kjærligheten like lite som kjærligheten selv dikteres eller planlegges. Kanskje følger deg sin egen vilje? For Veronikas skriving og bok blir ikke den planlagte boka til den savnede elskede. det blir i stedet en bok om ny kjærlighet som får vokse fram i møtet mellom de to kvinnene, hvor forøvrig alder betyr lite.

Mange kjente lyrikere kommer til orde (eller blir vi nysgjerrige på) ved sine bruddstykker av dikt i begynnelsen av hvert kapittel. kildene står bak. det eneste litt forstyrrende er at de er oversatt fra svensk til norsk; kanskje er det fordi romanen opprinnelig er skrevet og utgitt på engelsk?

Man får lyst til å lese mer av forfatteren - og mer poesi! God lesing!

og takk til Egil A som ga meg mot til å få det ut.