Det åpenbare

av (forfatter).

Pelikanen 2016 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.07 (14 terningkast.)

47 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Arne Henning Årskaugs eksemplar av Det åpenbare

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ymse prosakav

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Der Moes debut Rastløs handlet om å sitte fast, handler Det åpenbare om å komme seg løs.

En ung mann eksperimenterer med psykedeliske stoffer for slik å bryte ut av egen stillstand og få livet i gang. Romanen kommer fra innsiden av rusopplevelsen, som en journalført selvoverskridelse.

«Det er nesten så jeg nå er i ferd med å stange borti det støvete ordet Gud, som jo bare viser at selv når man strekker fornuften til det aller ytterste, i et fortvilet forsøk på å finne noe helt nytt og annerledes, så finner man bare enda en tåpelighet, man finner en kosmisk tåpelighet, ja, den ytterste tåpelighet ... man finner Gud - altså finner man ingenting.»

Det åpenbare skildrer en reise inn i skogen og samtidig en reise inn i fortelleren selv, hvor skillet mellom skog og selv blir stadig mindre skarpt. Resultatet er en ærlig og til tider svært humoristisk prosa, hvor et selvbiografisk jeg går i oppløsning for leserens øyne.

Kenneth Moe (f. 1987) er oppvokst utenfor Larvik, men bor nå i Oslo. Han har gått forfatterstudier i Bø, Bergen og Lillehammer. Moe debuterte i 2015 med kortromanen Rastløs og vant med den Tarjei Vesaas' debutantpris. Det åpenbare er hans andre roman.

Bokdetaljer

Forlag Pelikanen

Utgivelsesår 2016

Format Innbundet

ISBN13 9788293237747

EAN 9788293237747

Språk Bokmål

Sider 111

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 5 4 2 2 0

Bokomtaler

Historien om en fleinsopp-tripp

Kenneth Moe (f. 1987) debuterte med kortromanen "Rastløs" i 2015. Jeg leste boka og skrev om den på bloggen min. Moe mottok Tarjei Vesaas´debutantpris for boka.

I 2016 kom Moe ut med sin andre kortroman - "Det åpenbare". Jeg var ganske spent på denne, fordi jeg så et visst potensiale i den første boka. Dessverre ble jeg svært skuffet.

Kenneth Moe har selv uttalt at mens den første boka handlet om å sitte fast, handler denne andre boka om å komme løs. Jeg har litt problemer med å se at en ulykkelig forelskelse er å sitte fast, mens det å eksperimentere med fleinsopprus er å komme løs ... Men det skyldes kanskje at jeg aldri har prøvd noen andre rusmidler enn alkohol, og derfor har begrensede evner til å se sammenhengen mellom psykedelisk rus og det å komme løs ... I stedet ser jeg et klaustrofobisk rom.

Allerede i bokas åpningsscene skjønner vi at det er den samme hovedpersonen fra debutboka vi møter i denne andreboka. Vår navnløse jeg-person har for lengst flyttet fra kollektivet han bodde i, der den første boka ble til. Etter dette har han flyttet et par ganger til, og "nå sitter (jeg) og forsøker å redigere notatbøkene fra i fjor vår og sommer ned til et begredelig hele". (side 11)

I små kapitler med titler som "Om det tåpelige", "Magisk te", "Ervervelse og besittelse" m.v. følger vi hovedpersonen som lenge har ligget og grublet i sengen, før han bestemmer seg for å stå opp og lage fleinsopp-te. Deretter følger vi ham i rusen. Og nettopp denne rusen utgjør hele bokas handling.

"Jeg gjør utvilsomt opplevelsene mine en slags urett ved å skrive om dem, slik alle drømmer mister noe i gjenfortellingen. På den ene siden er gjenfortellingen smartere enn drømmen, fordi man tolker underveis, med dagslysfornuften i behold. På den annen side er selve drømmen langt smartere, for drømmens dunkelhet skjuler mer enn dagslys er i stand til å avsløre." (side 26)

Underveis grubler jeg-personen over barndommen "for å finne svaret på et spørsmål jeg aldri har vært i stand til å stille". Det eneste som skjer er at han legger et "friskt lag av forvirring over minnene hver gang, og kommer stadig lenger bort fra den opprinnelige forvirringen jeg vil forstå". (side 44) Jeg må innrømme at jeg ikke med min beste vilje greier å skjønne hva forfatteren vil frem til med dette. Hva er poenget med å finne svar på spørsmål man aldri har vært i stand til å stille?

Midt i boka er det inntatt noen skriblerier - blant annet med en tegning av en kvinnes underliv - som jeg heller ikke skjønte hva hadde der å gjøre. I et radiointervju ble Moe spurt om nettopp dette, og da uttalte han seg om at det var redaktøren hans som hadde insistert på at han burde ta dette med. Mens jeg egentlig satt og lurte på hva forfatteren selv ville med dette. Burde han ikke ha villet noe med dette selv i stedet for å legge det hele på redaktøren sin?

"Drømmen om noe helt nytt og annerledes - det vil si: et brudd med fortiden og alt det jeg kommer fra - det vil si: et brudd med naturen - det vil si: et brudd med den jeg dypest sett er - drømmen som motiverte hele dette prosjektet - så latterlig den drømmen alltid fortoner seg, her jeg går forbi tre etter tre: så provinsielle de står der, så apolitiske og selvopptatte, akkurat som jeg. Og fuglene over meg: borgerlige redebyggere og sydenturister!" (side 75)

Tja, hva mer er det egentlig å si om denne boka? Jeg kjedet meg underveis i lesningen, følte meg aldri berørt og kjente på at mye virket oppkonstruert. Jeg er klar over at forfatteren har uttalt at alt han skriver om i boka er selvopplevd, selv om han har understreket at han ikke ruset seg for rusens skyld, men bare for å bli bedre kjent med seg selv. Og bare for å ha nevnt det: boka kan ikke forstås som en reklame for fleinsopprus. Er det noe jeg definitivt ikke kommer til å gjøre etter å ha lest denne boka, så er det å prøve dette selv. Alt snakket om "det tåpelige" i boka fikk meg egentlig til å tenke at jeg synes hele boka er tåpelig, at den er kokt på en spiker og at den ikke tilfører verden noe av verdi. Det hele blir for stillestående, for innholdsløst og for intetsigende. Når det er sagt vil jeg gjerne lese forfatterens tredjebok når den kommer, men da må den handle om noe annet enn vår jeg-person gjennom "Rastløs" og "Det åpenbare". Jeg tror nemlig at dersom nye forfattere i dag skal lykkes med å skrive virkelighetslitteratur som berører, bør de handle om noe som flere kan kjenne seg mer igjen i ... Dessuten bør litteraturen være egnet til å åpne opp for noe man ikke har tenkt på nettopp på den måten. I "Det åpenbare" fant jeg ingenting av dette.

Denne boka fant dessverre ikke noen klangbunn hos meg. Det er selvsagt mulig at det er noe her som jeg ikke har greid å fange opp ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Nye problemer er i grunnen alt man kan håpe på i livet.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

For visse problemer har ingen løsning. Man løser dem ikke, de går i oppløsning.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Nysgjerrighet er et paradoks: Man leter etter noe man ikke vet hva er

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ja, kanskje det er selve livskunsten: å kjenne på instinktene for mer og nok.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

For å avvise noe må man jo først ha lagt merke til det, og det man har lagt merke til, er man ikke likegyldig til. Forstår man først dette, er det umulig å forbli likegyldig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det er meg ikke ofte forunt å få dagdrømme. Det har jeg ikke fantasi til.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

38. Den bablende stemmen

Jeg merker en konflikt mellom den bablende stemmen bak øynene («jeg»), og viljen i resten av kroppen. For bare litt siden jobbet stemmen bak øynene synkront med alt annet, nå merker jeg at den er forsinket: at beina først trekker meg i uante retninger som for litt siden, at ordene så kommer halsende etter i form av rasjonaliseringer og desperate spekulasjoner.

Hvert «bla» oppi hodet følges av et nytt «bla», og så enda et, og så videre, og denne bablende strømmen av ord vil ha meg til å tro at den vet noe, men nå vet jeg helt sikkert at den ikke gjør det. Jeg leter etter svar på innsiden og kommer frem til samme innsikt hver gang: at det ikke finnes svar her inne, at det ikke finnes ny kunnskap. Men det finnes en retning. Det finnes en vei beina vil, og hendene og blikket.

Det er ingen sannhet i retningen, men mye skjebne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det finnes en impuls til å si at jeg er sånn og sånn. At dette er min smak og innstilling. Liksom samle de 10 000 tingene jeg er under ett, så de ikke flyter ut og jeg fordamper.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Alt som er mulig vil man.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvorfor skriver jeg så mye om trær egentlig? Man skulle tro jeg var arborist eller norsk samtidspoet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Bøkene jeg har lest 2022. Del 1.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Kandida - anti-eventyr for voksne og for forvokste barn" av Kenneth Moe
  • "Den befridde familien" av Josefin Olevik
  • "Du er ikke her - dikt" av Henning H. Bergsvåg
  • "Gutter og mordere og andre fortellinger" av Hermann Ungar
  • "Noo gode gnu - songar for menneske og dyr" av Solveig Mette Tjeltveit
  • "Besserwisser - kortprosa" av Cesilie Holck
  • "10:04" av Ben Lerner
  • "Luftmensch - dikt" av Joanna Rzadkowska
  • "Imot Sæterbakken - pamflett" av Kenneth Moe
  • "Kjærlighetstapene - dikt & aforismer" av Steinar Opstad
  • "Songar frå mitt territorium - 365 tekstar om kjærleik, vennskap, hat og sorg" av Arild Rein
  • "Den egentlige kommunen" av Morten Langeland
Alle bokanbefalinger for dette verket