Bokelskere.no

Ane Farsethås bok Toril Moi med tilleggstittelen I frihetens tegn, en samtalebiografi kjøpte jeg etter å ha hørt at Toril Moi ble intervjuet i NRK radioprogrammet Drifkraft i juni:

«Toril Moi er blant de beste i verden på feministisk litteraturteori. Hun har bodd i USA i snart 40 år og er professor på prestisjetunge Duke University, der hun underviser i litteratur og filosofi. Hva tenker Norges mest internasjonalt kjente litteraturviter og feminist om dagens USA?»

Tidligere har jeg hørt og lest om Toril Moi og Ane Farsethås uten at jeg kunne plassere dem ift bøker de har skrevet. Samtalebiografien har endret på det. Jeg har notert meg flere bøker de har utgitt som virker interessant å lese. Boken er ikke teoritung. Samtidig er det noen temaer de er innom i samtalene som er «høytflyvende» for meg som ikke har den kompetansen som Ane Farsethås og Toril Moi har.

Samtalebiografien er innholdsrik. De er innom så mange temaer under samtalene at det er vanskelig å trekke ut noen smakebiter fra boken. Jeg velger en fra slutten av bokens innledning:

«Samtalene våre har strukket seg over fire år og like mange land.
Fra det værharde Jæren, der regnet pisker mot rutene, til roen i Oxfords seminarrom og biblioteker. Videre til Paris' kafeer, og til slutt den amerikanske universitetsbyen Durham. Underveis har det også blitt et møte mellom generasjoner: mellom en pioner fra den moderne feminismens første fase på 1970-tallet og en som er oppvokst etter at mange av kampene er vunnet, en som kanskje heller har måttet spørre seg: Hvordan angår dette meg?
Boken er tenkt å fungere både som et møte med Moi selv og som en innføring i hennes tenkning. I den forstand har arbeidet vært som å sette seg tilbake på skolebenken — ikke minst i forsøket på å forstå dagligspråkfilosofien, en tankemåte Moi har vært inspirert av de siste 30 årene, og som, tross sitt tilforlatelige navn, stadig viser seg å skape debatt og kontroverser.
«Hva er den enkleste og minst forvanskende måten å si noe på?» har vært et vedvarende spørsmål for Toril Moi. Der mye akademisk språk fremstår selvrefererende og lukket har hun insistert på klarhet uten å ofre dybde og innsikt. I dag jobber hun aktivt for å ta litteraturforskningen tilbake til dagligspråket og en mer erfaringsnær lesemåte, alltid med det samme målet: å snakke og skrive presist om det vanskelige ved virkeligheten.»

En godt skrevet biografi om en kvinne jeg har stor respekt for