Bokelskere.no

Blodig! Kvalmende grotesk! Dette er de stikkordene jeg sitter igjen med etter avsluttet lesing. Riktignok er boka både spennende og godt skrevet, men for meg overskygger det overdrevent negative alt.
Som ellers i bøkene til Kepler er hovedpersonene Joona Kinna og Saga Bauer. Den groteske morderen fra tidligere bøker er nå død, men en ny drapsmann eller drapskvinne er nå dukket opp.
(Utrolig hvor lenge hun klarer å operere uten å bli fanget!) Alle drapene er lagt opp etter samme lest. Ofrene er skutt av en liten hvit kule. Kroppene er oversprøytet med en etsende væske og bortstappet ned i en sekk som blir heist opp i et tre. Langsomt opplever offeret at kroppdelene etses bort og at døden nærmer seg under uutholdelig pine. Felleser det også at rett før hvert drap mottar Saga Bauer en liten pakke. Den inneholder hver gang en liten tinnfigur som har det neste offerets ansiktstrekk og kroppsbygning. I pakken ligger også bilde og andre opplysninger som på gåtefullt vis skal finne sted.
Om politiet til slutt klarer å løse gåten, skjer det alltid for sent. De drepte er gjerne framtredende samfunnstopper, politisjefer, overleger osv. Mot slutten av boka blir Saga selv utpekt om den skyldige. Politikorps iverksettes for å ta livet av henne.
Alt dette virker så utrolig urealistisk - langt utenfor det som skjer i den virkelig verden.

Ok, men ikke det beste fra Kepler.

Det er ikke noe å si på spenningsnivået, men den ble litt for grotesk for meg.

Jeg var Kepler-fan i starten, men fascinasjonen har lagt seg. Et plott som bare blir mer og mer usannsynlig, og groteske detaljer som ikke bidrar med noe. Jeg leste aldri ferdig Speilmannen, men tenkte å gi Kepler en ny sjanse med Edderkoppen. Det holder nå.

Like heftig som de foregående bøkene.